Hopp til innhold

John Lindley

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
John Lindley
FødtEnglands flagg 8. februar 1799
Old Catton, Norfolk
DødEnglands flagg 1. november 1865 (66 år)
Turnham Green, London
BeskjeftigelseBotaniker, gartner
Utdannet vedNorwich School
EktefelleSarah Freestone (1797–1869)
FarGeorge Lindley[1]
MorMary Moore[1]
BarnNathaniel Lindley, Baron Lindley[1]
Sarah Lindley Crease[2][1]
Barbara Lindley[2]
George Lindley[1][2]
NasjonalitetDet forente kongerike Storbritannia og Irland
GravlagtActon
Medlem av
6 oppføringer
Royal Society
American Academy of Arts and Sciences
Linnean Society of London
Det prøyssiske vitenskapsakademiet
Deutsche Akademie der Naturforscher Leopoldina
Bayerische Akademie der Wissenschaften
UtmerkelserFellow of the Royal Society
Royal Medal (1857)
Fellow of the Linnean Society of London
Medlem av American Academy of Arts and Sciences Fellow

John Lindley (født 8. februar 1799 i Catton, nær Norwich, død 1. november 1865) var en engelsk botaniker, gartner og ekspert på orkidér.

Gjennom sine biologiske studier ble han overbevist om at det «naturlige» systemet til Antoine Laurent de Jussieu var overlegent i å reflektere naturens store plan, i motsetning til Carl von Linnés «kunstige» system.

Liv og virke

[rediger | rediger kilde]

John Lindley var et av fire barn til foreldrene George og Mary Lindley. Hans far eide en kommersiell planteskole og var pomologist (vitenskapen om frukt og fruktdyrking). Selv om han hadde stor kunnskap om hagebruk, var hans foretagende ikke profitabelt og var preget av gjeld. Som gutt kunne John hjelpe faren i hans arbeid og samlet også inn planter som fant rundt om i fylket Norfolk. Han fikk sin gymnasutdannelse i Norwich.[3] Han kunne tenkt seg å begynne på universitetet eller kjøpe seg en kommisjon i hæren, men familien hadde ikke råd til noen av delene.[4] Han ble isteden belgisk agent for London-basert frøgrossist i 1815.[5]

På denne tiden ble Lindley kjent med botanikeren William Jackson Hooker som lot ham bruke sitt botaniske bibliotek og som introduserte ham for Joseph Banks som tilbød ham jobb som assistent for sitt herbarium.[6] Hans første utgivelse kom i 1819, en oversettelse av Analyse du fruit av den franske botanikeren Louis Claude Richard. I 1820 utga en sin egen bok, Monographia Rosarum, med beskrivelser av nye arter og tegninger gjort av ham selv. Allerede året etter kom Monographia Digitalium, og Observations on Pomaceae. Begge var bidrag til Linnéselskapet i London.

Han var 1822-62 sekretær ved Royal Horticultural Society og deretter professor ved University College i London 1829, en posisjon hadde fram til 1860.[7]

I sin An introduction to the natural system of botany stilte Lindley opp et naturlig system, hvilket han i 1833, 1839 og 1845 modifiserte og forbedret. Han var vesentlig virksom som deskriptiv systematiker og utga et antall fortjenstfulle encyklopediske verk, foruten ovenfor omtalte Synopis of the British flora (1829), The genera and species of orchidaceous plants (1830-40), The fossil flora of Great Britain (1831-37, 3 bind med 230 illustrasjoner, sammen med William Hutton), The theory of horticulture (1840), Pomologia britannica (1840, 3 bind med 152 illustrasjoner) samt en detaljert håndbok i systematisk botanikk, The vegetable kingdom (1846). Lindley var en av grunnleggerne av The Gradener's chronicle (1841).[7]

Autornavnet Lindl. kan benyttes for John Lindley i sammenheng med et vitenskapelig navn innenfor botanikken.

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ a b c d e Kindred Britain[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b c The Peerage[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Stearn, William T. (Desember 1965): «The Self-Taught Botanists Who Saved the Kew Botanic Garden» i: Taxon 14 (9): 294. JSTOR 1216740.
  4. ^ Stearn, William T. (1999): John Lindley (1799-1865) : Gardener - Botanist and Pioneer Orchidologist. ISBN 1851492968. s. 17–18
  5. ^ Rines, George Edwin, red. (1920): «Lindley, John» i: Encyclopedia Americana.
  6. ^ Stearn, William T. (1999), s. 19
  7. ^ a b Carlquist, Gunnar, red (1937): Svensk uppslagsbok. Bd 17. Malmö: Svensk Uppslagsbok AB. s. 281

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]