Universitetet i Bologna
| Alma mater studiorum Università di Bologna | |||||
|---|---|---|---|---|---|
 | |||||
| Grunnlagt | 1088 | ||||
| Type | Offentlig universitet | ||||
| Rektor | Francesco Ubertini (2015–) |
||||
| Beliggenhet | Bologna, Italia | ||||
| Studenter | 95 711 (2006) | ||||
| Nettsted | www.eng.unibo.it/ | ||||
 Universitetet i Bologna 44°29′38″N 11°20′34″Ø | |||||
Universitetet i Bologna (italiensk Alma mater studiorum – Università di Bologna) er et offentlig universitet i Bologna, Italia. Universitetet ble grunnlagt i 1088 og er dermed det eldste universitetet i Europa, samt et av de eldste universitetene i verden[1]. Det har rundt 100.000 studenter, og er Italias nest største universitet etter La Sapienza i Roma. Universitetet er ofte å finne på førsteplass i nasjonale rankinger[2].
Universitetet skiftet i 2000 navn til Alma mater studiorum, latin for «studienes fostermor», for å understreke dets spesielle historiske rolle. Det nye navnet brukes nesten utelukkende i kombinasjon med det gamle. Universitetet har utdannet flere kjente personer, deriblant renessansefigurer som Nicolaus Copernicus og Galileo Galilei.
Historie[rediger | rediger kilde]
Det er uklart nøyaktig når universitetet ble grunnlagt, men historiske studier tyder på at det skjedde mot slutten av 1000-tallet. En gruppe historikere fikk på 1800-tallet i oppdrag å finne en eksakt dato, og kom frem til årstallet 1088, som i dag brukes som offisielt grunnleggingsår. Med dette regnes Universitetet i Bologna som det eldste universitetet i verden som har vært i kontinuerlig drift[3].
Byen Bologna begynte i 1350 å betale professorenes lønn, som tidligere ble betalt av studentene. Dermed ble universitetet offentlig finansiert, og har operert sådan siden.
Universitetet er historisk kjent for sin undervisning i romerretten og den kanoniske rett. Universitetet i Bologna huser dermed ikke overraskende verdens eldste juridiske fakultet[4]. Universitetet var det første til å ta i bruk ordet "studium" om utdanningsfasen, samt ordet "universitas" for å beskrive utdanningsinstitusjonen som helhet. Som sentral i utviklingen av den moderne universitetsutdanningen, med laurea (treårig bachelor) og magistrale (toårig master), var universitetet 1999 vert for Bologna-prosessen, som definerte rammevilkårene for høyere utdanning i Europa[5].
Organisasjon[rediger | rediger kilde]
Universitetet består av 33 fakulteter (dipartimenti), og har omkring 100 000 studenter innskrevet. Foruten Bologna har universitet også fakulteter i Cesena, Forlì, Ravenna, Rimini og Buenos Aires[6].
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ «Oldest higher-learning institution, oldest university». Guinness World Records (engelsk). Besøkt 2. mars 2019.
- ^ «Censis, la classifica delle università: Bologna ancora prima». Repubblica.it (italiensk). 3. juli 2017. Besøkt 2. mars 2019.
- ^ «The University from the 12th to the 20th century - University of Bologna». www.unibo.it (engelsk). Besøkt 2. mars 2019.
- ^ «The University from the 12th to the 20th century - University of Bologna». www.unibo.it (engelsk). Besøkt 2. mars 2019.
- ^ «Bologna Process». eua.eu. Besøkt 11. mars 2019.
- ^ «Campuses and structures - University of Bologna». www.unibo.it (engelsk). Besøkt 2. mars 2019.
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- (en) Offisielt nettsted
- (en) Kategori:University of Bologna – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
._-_panoramio_-_Carlo_Pelagalli_(1).jpg)
.JPG)
| |||||
|