Universitetet i Bologna

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Alma mater studiorum
Università di Bologna
Palazzo Poggi UniBo.jpg
Grunnlagt1088; 933 år siden (1088)
TypeOffentlig universitet
RektorFrancesco Ubertini
BeliggenhetBologna, Italia
Studenter95 711 (2006)
Ansatte7 688 (2018)[1]
Medlemskap
6 oppføringer
Mediterra, Utrecht-nettverket, Coimbragruppen, ORCID[2], Europaeum, European University Association[3]Rediger på Wikidata
Nettstedhttps://www.unibo.it (italiensk, engelsk)

51 nummererte markører
1 = Library of the University of Bologna
2 = Navile's University Library. Section of Chemistry "Giacomo Ciamician"
3 = Navile's University Library. Section of Industrial Chemistry
4 = Veterinary University Library "Giovanni Battista Ercolani"
5 = University Library of Mathematics, Physics, Astronomy and Computer Science. Mathematics Section
6 = Navile's University Library. Section of the Department of Pharmacy and Biotechnology
7 = University Library of Agriculture Gabriele Goidanich
8 = University Library of the Department of Statistical Sciences "Paolo Fortunati"
9 = University Library of Political and Social Sciences "Nicola Matteucci"
10 = University Library of the Department of History Cultures Civilization. Modern History Section
11 = University Library of the Department of Philosophy and Communication. Communication section
12 = University Library of the Department of Biological, Geological and Environmental Sciences. Biology Section
13 = University Library of Engineering and Architecture. Section of Civil Engineering "Giovanni Michelucci"
14 = University Library of Engineering and Architecture. Section of Architecture
15 = University Library of Engineering and Architecture. Engineering Section "Gian Paolo Dore"
16 = Interdepartmental University Library of Mathematics, Physics, Astronomy and Computer Science. Section of Physics
17 = Biblioteca Universitaria del Dipartimento di Scienze Biologiche, Geologiche e Ambientali. Sezione di Geologia
18 = Biblioteca Universitaria di Scienze dell'Educazione Mario Gattullo
19 = Biblioteca Universitaria di Ingegneria e Architettura. Sezione Ingegneria Chimica, Ambientale e Gestionale "F. P. Foraboschi"
20 = Biblioteca Universitaria di Discipline economico aziendali Walter Bigiavi
21 = Biblioteca Universitaria Giuseppe Testoni del Dipartimento di Scienze Aziendali
22 = Biblioteca Universitaria del Dipartimento di Storia Culture Civiltà. Sezione di Archeologia
23 = Biblioteca Universitaria del Dipartimento di Storia Culture Civiltà.Sezione Storia Medievale
24 = Library of Medicine. Clinical Library "F.B. Bianchi". Section of Diseases of the Cardiovascular System
25 = Biblioteca di Medicina. Biblioteca Clinica "F. B. Bianchi". Sezione di Medicina interna "Gasbarrini"
26 = Biblioteca di Medicina. Biblioteca Clinica "F. B. Bianchi". Sezione di Biomedica
27 = Biblioteca di Medicina. Biblioteca Clinica "F. B. Bianchi". Sezione centrale
28 = Biblioteca di Medicina. Biblioteca Clinica "F. B. Bianchi". Sezione di Chirurgia generale e dei trapianti d'organo "L. Possati"
29 = Biblioteca di Medicina. Biblioteca Clinica "F. B. Bianchi". Sezione di Scienze ginecologiche, ostetriche e pediatriche
30 = Biblioteca di Medicina. Biblioteca Clinica "F. B. Bianchi". Fondo di Scienze dermatologiche "L. Martinotti"
31 = Biblioteca di Medicina. Biblioteca Clinica "F. B. Bianchi". Fondo di Microbiologia
32 = Biblioteca delle Arti. Sezione di Arti visive "I. B. Supino"
33 = Biblioteca del Dipartimento di Filosofia e Comunicazione - FILCOM. Sezione di Filosofia
34 = Biblioteca del Navile. Sezione di Astronomia
35 = Biblioteca di Medicina. Sezione di Psichiatria "Carlo Gentili"
36 = Biblioteca del Dipartimento di Lingue, Letterature e Culture moderne - LILEC
37 = Biblioteca di discipline umanistiche
38 = Biblioteca del Dipartimento di Storia Culture Civiltà - DiSCi. Sezione di Storia antica
39 = Biblioteca del Dipartimento di Sociologia e Diritto dell'Economia - SDE. Sezione di Sociologia
40 = Biblioteca delle Arti. Sezione di Musica e Spettacolo
41 = Biblioteca del Dipartimento di Scienze economiche - DSE
42 = Biblioteca del Dipartimento di Storia Culture Civiltà - DiSCi. Sezione di Orientalistica e Antropologia
43 = Biblioteca "Silvana Contento" del Dipartimento di Psicologia - PSI
44 = Biblioteca Giuridica "Antonio Cicu". Sezione Centrale
45 = Biblioteca Giuridica "Antonio Cicu". Sezione di Diritto amministrativo (SPISA)
46 = Biblioteca del Dipartimento di Sociologia e Diritto dell'Economia - SDE. Sezione di Diritto dell'economia
47 = Biblioteca Centrale del Campus di Rimini
48 = Biblioteca del Dipartimento di Storia Culture Civiltà - DiSCi. Sezione di Archeologia. Sede di Ravenna
49 = Biblioteca Centrale del Campus di Ravenna. Sezione Centrale di Palazzo Corradini
50 = Biblioteca Centrale del Campus di Ravenna. Sezione di Scienze ambientali
51 = Roberto Ruffilli central library
Universitetet i Bologna
44°29′38″N 11°20′34″Ø

Universitetet i Bologna (italiensk Alma mater studiorum – Università di Bologna) er et offentlig universitet i Bologna, Italia. Universitetet ble grunnlagt i 1088, og er dermed det eldste universitet i verden i kontinuerlig drift.[4] Det har rundt 100.000 studenter, og er Italias nest største universitet etter La Sapienza i Roma. Universitetet er ofte å finne på førsteplass i nasjonale rankinger, er spesielt sterkt i jus, medisin, og naturvitenskap.[5]

Universitetet skiftet i 2000 navn til Alma mater studiorum, latin for «studienes fostermor», for å understreke dets spesielle historiske rolle. Det nye navnet brukes nesten utelukkende i kombinasjon med det gamle. Universitetet har utdannet flere kjente personer, deriblant renessansefigurer som Nicolaus Copernicus og Galileo Galilei.

Historie[rediger | rediger kilde]

Det er uklart nøyaktig når universitetet ble grunnlagt, men historiske studier tyder på at det skjedde mot slutten av 1000-tallet. En gruppe historikere fikk på 1800-tallet i oppdrag å finne en eksakt dato, og kom frem til årstallet 1088, som i dag brukes som offisielt grunnleggingsår. Med dette regnes Universitetet i Bologna som det eldste universitetet i verden som har vært i kontinuerlig drift[6].

Byen Bologna begynte i 1350 å betale professorenes lønn, som tidligere ble betalt av studentene. Dermed ble universitetet offentlig finansiert, og har operert sådan siden.

Universitetet er historisk kjent for sin undervisning i romerretten og den kanoniske rett. Universitetet i Bologna huser dermed ikke overraskende verdens eldste juridiske fakultet.[7] Universitetet var det første til å ta i bruk ordet "studium" om utdanningsfasen, samt ordet "universitas" for å beskrive utdanningsinstitusjonen som helhet. Som sentral i utviklingen av den moderne universitetsutdanningen, med laurea (treårig bachelor) og magistrale (toårig master), var universitetet 1999 vert for Bologna-prosessen, som definerte rammevilkårene for høyere utdanning i Europa[8].

Organisasjon[rediger | rediger kilde]

Universitetet består av 33 fakulteter (dipartimenti), og har omkring 100 000 studenter innskrevet. Foruten Bologna har universitet også fakulteter i Cesena, Forlì, Ravenna, Rimini og Buenos Aires[9].

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ http://ustat.miur.it/dati/didattica/italia/atenei-statali/bologna.
  2. ^ orcid.org[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ eua.eu, besøkt 16. juli 2019[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ «Oldest higher-learning institution, oldest university». Guinness World Records (engelsk). Besøkt 2. mars 2019. 
  5. ^ «Censis, la classifica delle università: Bologna ancora prima». Repubblica.it (italiensk). 3. juli 2017. Besøkt 2. mars 2019. 
  6. ^ «The University from the 12th to the 20th century - University of Bologna». www.unibo.it (engelsk). Besøkt 2. mars 2019. 
  7. ^ «The University from the 12th to the 20th century - University of Bologna». www.unibo.it (engelsk). Besøkt 2. mars 2019. 
  8. ^ «Bologna Process». eua.eu. Besøkt 11. mars 2019. 
  9. ^ «Campuses and structures - University of Bologna». www.unibo.it (engelsk). Besøkt 2. mars 2019. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Innendørs fra universitetets hovedbygning, som i dag huser Bolognas historiefakultet.
Bilde fra et av universitetets bibliotek.