Universitetet i Bologna
| Alma mater studiorum Università di Bologna | |||||
|---|---|---|---|---|---|
 | |||||
| Grunnlagt | 1088 | ||||
| Type | Offentlig universitet | ||||
| Rektor | Francesco Ubertini (2015–) |
||||
| Beliggenhet | Bologna, Italia | ||||
| Studenter | 95 711 (2006) | ||||
| Ansatte | 7 688 (2018)[1] | ||||
| Medlemskap | Mediterra, Utrecht-nettverket, Coimbragruppen, ORCID,[2] European University Association[3] | ||||
| Nettsted | www.eng.unibo.it/ | ||||
 Universitetet i Bologna 44°29′38″N 11°20′34″Ø | |||||
Universitetet i Bologna (italiensk Alma mater studiorum – Università di Bologna) er et offentlig universitet i Bologna, Italia. Universitetet ble grunnlagt i 1088, og er dermed det eldste universitet i verden i kontinuerlig drift.[4] Det har rundt 100.000 studenter, og er Italias nest største universitet etter La Sapienza i Roma. Universitetet er ofte å finne på førsteplass i nasjonale rankinger, er spesielt sterkt i jus, medisin, og naturvitenskap.[5]
Universitetet skiftet i 2000 navn til Alma mater studiorum, latin for «studienes fostermor», for å understreke dets spesielle historiske rolle. Det nye navnet brukes nesten utelukkende i kombinasjon med det gamle. Universitetet har utdannet flere kjente personer, deriblant renessansefigurer som Nicolaus Copernicus og Galileo Galilei.
Historie[rediger | rediger kilde]
Det er uklart nøyaktig når universitetet ble grunnlagt, men historiske studier tyder på at det skjedde mot slutten av 1000-tallet. En gruppe historikere fikk på 1800-tallet i oppdrag å finne en eksakt dato, og kom frem til årstallet 1088, som i dag brukes som offisielt grunnleggingsår. Med dette regnes Universitetet i Bologna som det eldste universitetet i verden som har vært i kontinuerlig drift[6].
Byen Bologna begynte i 1350 å betale professorenes lønn, som tidligere ble betalt av studentene. Dermed ble universitetet offentlig finansiert, og har operert sådan siden.
Universitetet er historisk kjent for sin undervisning i romerretten og den kanoniske rett. Universitetet i Bologna huser dermed ikke overraskende verdens eldste juridiske fakultet.[7] Universitetet var det første til å ta i bruk ordet "studium" om utdanningsfasen, samt ordet "universitas" for å beskrive utdanningsinstitusjonen som helhet. Som sentral i utviklingen av den moderne universitetsutdanningen, med laurea (treårig bachelor) og magistrale (toårig master), var universitetet 1999 vert for Bologna-prosessen, som definerte rammevilkårene for høyere utdanning i Europa[8].
Organisasjon[rediger | rediger kilde]
Universitetet består av 33 fakulteter (dipartimenti), og har omkring 100 000 studenter innskrevet. Foruten Bologna har universitet også fakulteter i Cesena, Forlì, Ravenna, Rimini og Buenos Aires[9].
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ http://ustat.miur.it/dati/didattica/italia/atenei-statali/bologna.
- ^ https://orcid.org/members/001G000001qivlwIAA-universita-degli-studi-di-bologna-alma-mater-studiorum.
- ^ https://eua.eu/about/member-directory.html; besøksdato: 16. juli 2019.
- ^ «Oldest higher-learning institution, oldest university». Guinness World Records (engelsk). Besøkt 2. mars 2019.
- ^ «Censis, la classifica delle università: Bologna ancora prima». Repubblica.it (italiensk). 3. juli 2017. Besøkt 2. mars 2019.
- ^ «The University from the 12th to the 20th century - University of Bologna». www.unibo.it (engelsk). Besøkt 2. mars 2019.
- ^ «The University from the 12th to the 20th century - University of Bologna». www.unibo.it (engelsk). Besøkt 2. mars 2019.
- ^ «Bologna Process». eua.eu. Besøkt 11. mars 2019.
- ^ «Campuses and structures - University of Bologna». www.unibo.it (engelsk). Besøkt 2. mars 2019.
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- (en) Offisielt nettsted
- (en) University of Bologna – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
._-_panoramio_-_Carlo_Pelagalli_(1).jpg)
.JPG)