Universitetet i Bologna

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Alma mater studiorum
Università di Bologna
Alma mater studiorum Università di Bologna
Grunnlagt1088; 930 år siden (1088)
TypeOffentlig universitet
BeliggenhetBologna, Italia
Studenter95 711 (2006)
Nettstedwww.eng.unibo.it/
Universitetet i Bologna ligger i Italia
Universitetet i Bologna
Universitetet i Bologna
Universitetet i Bologna (Italia)
44°29′38″N 11°20′34″ØKoordinater: 44°29′38″N 11°20′34″Ø

Universitetet i Bologna (italiensk Alma mater studiorum – Università di Bologna) er et offentlig universitet i Bologna, Italia. Universitetet ble grunnlagt i 1088 og er dermed det eldste universitetet i Europa, samt et av de eldste universitetene i verden[1]. Det har rundt 100.000 studenter, og er Italias nest største universitet etter La Sapienza i Roma. Universitetet ranker som oftest på førsteplass i nasjonale rankinger[2].

Universitetet skiftet i 2000 navn til Alma mater studiorum, latin for «studienes fostermor», for å understreke dets spesielle historiske rolle. Det nye navnet brukes nesten utelukkende i kombinasjon med det gamle. Universitetet har utdannet flere kjente personer, deriblant renessansefigurer som Nicolaus Copernicus og Galileo Galilei.

Historie[rediger | rediger kilde]

Det er uklart nøyaktig når universitetet ble grunnlagt, men historiske studier tyder på at det skjedde mot slutten av 1000-tallet. En gruppe historikere fikk på 1800-tallet i oppdrag å finne en eksakt dato, og kom frem til årstallet 1088, som i dag brukes som offisielt grunnleggingsår. Med dette regnes Universitetet i Bologna som det eldste universitetet i verden som har vært i kontinuerlig drift[3].

Byen Bologna begynte i 1350 å betale professorenes lønn, som tidligere ble betalt av studentene. Dermed ble universitetet offentlig finansiert, og har operert sådan siden.

Universitetet er historisk kjent for sin undervisning i romerretten og den kanoniske rett. Universitetet i Bologna huser dermed ikke overraskende verdens eldste juridiske fakultet[4]. Universitetet var det første til å ta i bruk ordet "studium" om utdanningsfasen, samt ordet "universitas" for å beskrive utdanningsinstitusjonen som helhet. Som sentral i utviklingen av den moderne universitetsutdanningen, med laurea (treårig bachelor) og magistrale (toårig master), var universitetet 1999 vert for Bologna-prosessen, som definerte rammevilkårene for høyere utdanning i Europa[5].

Organisasjon[rediger | rediger kilde]

Universitetet består av 33 fakulteter (dipartimenti), og har omkring 100 000 studenter innskrevet. Foruten Bologna har universitet også fakulteter i Cesena, Forlì, Ravenna, Rimini og Buenos Aires[6].

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Oldest higher-learning institution, oldest university». Guinness World Records (engelsk). Besøkt 2. mars 2019. 
  2. ^ «Censis, la classifica delle università: Bologna ancora prima». Repubblica.it (italiensk). 3. juli 2017. Besøkt 2. mars 2019. 
  3. ^ «The University from the 12th to the 20th century - University of Bologna». www.unibo.it (engelsk). Besøkt 2. mars 2019. 
  4. ^ «The University from the 12th to the 20th century - University of Bologna». www.unibo.it (engelsk). Besøkt 2. mars 2019. 
  5. ^ «Bologna Process». eua.eu. Besøkt 11. mars 2019. 
  6. ^ «Campuses and structures - University of Bologna». www.unibo.it (engelsk). Besøkt 2. mars 2019. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Innendørs fra universitetets hovedbygning, som i dag huser Bolognas historiefakultet.
Bilde fra et av universitets bibliotek.