Muskett

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Musketter på fregatten «Grand Turk»

En muskett er et gevær med glattboret, langt løp som lades fra munningen.

Historisk utvikling[rediger | rediger kilde]

Opprinnelsen er ukjent, men musketter er nevnt fra 1500-tallet, og var i bruk frem til de ble erstattet av rifler på midten av 1800-tallet. Utviklingen skjedde ved at kanoner ble utviklet til såkalte håndkanoner, så videre til arkebuser med tennlås, og så videre til musketter med luntelås, hjullås og flintlås.

Musketten ble normalt avfyrt fra skulderen, og de første typene hadde egen støtteanordning på grunn av høy vekt. Kaliberet varierte normalt mellom .50 og .75 tommer, dvs. 12,7 mm til 19,05 mm. Prosjektilene var sfæriske blykuler.

Effektiv rekkevidde var kort, dels fordi kulen ikke ble satt i spinn som i en rifle og dels fordi munningslading krever noe større rom mellom løpets vegg og kule, noe som fører til at kulen kan komme skjevt ut av løpet. Den mest effektive bruk av musketter var derfor å samle et større antall i skytterlinjer som avfyrte skuddsalver mot fienden på kommando. Soldatene ble ikke oppfordret til å forsøke å sikte på noe spesielt mål, bare til å rette våpenet mot massen av fiendtlige soldater.

Skuddtakt og taktikk[rediger | rediger kilde]

Skyting med kopier av luntelåsmusketter

Som andre munningsladere hadde musketten lav skuddfrekvens, men gjennom streng eksersis kunne en erfaren soldat avfyre fire skudd i minuttet mens mer uerfarne oppnådde tre skudd i minuttet. Prøyssiske soldater under Frederik Vilhelm I skal ha kommet opp i 5 runder i minuttet. For å holde ildgivningen i gang var det vanlig med to eller tre linjer bak hverandre, der de forreste knelte mens de ladet slik at linjen bak kunne avfyre sine musketter.

En nyvinning som gjorde såpass høy hastighet mulig var ferdigpakkede patroner, der kruttet og prosjektilet ble pakket sammen i en papirhylse. Soldaten bet av i den ene enden, helte noe krutt i pannen (en mindre ladning som ble antent av luntelås, hjullås eller flintlås), helte kruttet ned i løpet, slapp inn kulen og staket den på plass med papiret som forladning. Fra 1807 ble det produsert musketter som brukte perkusjonslås, hvilket gav sikrere resultater enn flintlås, og fungerte i regnvær uten spesielle tiltak.

Musketten var et av de første skytevåpen som ble spredd utenfor Europa. Tilgangen på musketter for en part i en krig kunne føre til store endringer i styrkebalansen, som blant maorieneNew Zealand under Muskettkrigene.

Musketter og karabiner[rediger | rediger kilde]

Standardvåpen til infanteriet var lange, 1,5 meter eller mer, og skulle kunne tjene som korte spyd når de var påsatt bajonett. Samtidig med muskettene fantes det kortere våpen ment for ryttere. Disse ble kalt karabiner, og var ofte nedkortede utgaver av de vanlige, lange infanterimuskettene. Begrepet «muskett» kom derved også til å bety et infanterivåpen i full lengde, i motsetning til en en kortere utgave.

Etter overgangen til Minié-prosjektiler og innføringen av perkusjonslås, ble alle militærvåpen laget som rifler. Slike lange forladerrifler som Modell 1853 Enfield ble omtalt som «rifle-musketter». Skillet mellom lange infanteririfler og korte rytterrifler holdt seg helt opp til slutten av 1800-tallet, og betegnelsen muskett ble brukt om de lange utgavene. Først med utviklingen av moderne patroner med røyksvakt krutt på 1890-tallet ble de lange muskettversjonene av infanterrifler faset ut. Rester av dette finnes i betegnelser som Mauser Karabiner 98k (det eksisterte en lang muskettutgave også) og Lee-Enfield SMLE, der «S» står for short (kort).

Etymologi[rediger | rediger kilde]

I middelalderen var det ikke uvanlig at våpen fikk navn etter dyr. Navnet muskett kommer fra det franske ordet for en han-spurvehauk, mousquette.