Vinglass

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Vinglass fra Nøstetangen glassverk, fra mellom 1771 og 1776

Et vinglass er en type glass som brukes til å drikke og smake på vin.

Å servere vinen i riktige glass vil fremheve smaken og aroma, det er forskjell på hva en vin smaker når den serveres i et kjøkkenglass eller i et riktig utformet vinglass. Det finnes mange fasonger å velge i, spesielt laget for å fremheve ulike vintypers smak og aroma.

Historie[rediger | rediger kilde]

Pokal og 6 vinglass fra Nøstetangen glassverk, 1768

Drikkeglass ble første gang laget for rundt 4500 år siden.

Med de økende kravene til bordkultur som utviklet seg på 1700-tallet, ble det mer dekorative utformingen av vinglass. I 1741 startet man å lage vinglass ved Nøstetangen glassverk, før det var det importert glass fra andre land i Europa. På den tiden var det bare den rike delen av befolkningen som hadde vinglass. Vinglass ble dekorert med gravering og senere begynte man å forgylle, kutte, etset og male.

Glassets form[rediger | rediger kilde]

Hvorfor og hvordan glassformen har påvirkning på smaken er ikke avdekket av noen vitenskapelig studie og er fortsatt debattert. Men formene som glassene til de forskjellige vintypene har er basert på mange års utprøving og tradisjon.[1][2]

Vinglass består av stett og klokke (noen omtaler stetten som to deler fot og stilk).[3]

Generelt kan man si at vinglass bør krumme litt innover slik at duften konsentreres i glasset, klokkens størrelse varierer for de ulike typen viner. Dessuten bør de være klare, så man kan se vinens farge tydelig. Glasset bør ha stett (stilk) som er lang nok til at man kan holde i den uten å berøre klokken, slik at vinen ikke blir varmet opp av hånden. En vin med mye aroma som skal serveres temperert trenger et større glass, en vin som skal serveres kjølig trenger et mindre glass, det holder også vinen kjølig lengre. Om det finnes noe kombiglass eller felles vinglass (for rød, hvit og rosévin) så er det vel et glass som rommer rundt 55 cl og har en Pinot Noir eller Cabernet Sauvignon fasong. Glass til rødvin, hvitvin, rosevin og musserende vin skal alle ha stett.[2][3][4][5][6]

Rødvin[rediger | rediger kilde]

Rødvin og hvitvinglass

Rødvinsglassene bør romme 50 – 80 cl vin. Det har en oval eller litt bred klokke, oppe ved drikkekanten er glasset litt smalere for å holde på duftene.

Særlig viktig er det for rødviner at glasset ikke er for lite og trangt, fordi vinen skal ha plass til å rulle rundt i glasset å suge til seg luft uten at det skvulper over. Oksygen i luften gjør at aromaene i vin kommer mer fram, noe som gjør det lettere å identifisere nøyaktig hva man lukter. Innføring av oksygen myker også munnfølelsen til vin, dette er på grunn av nedbrytningen av tanniner. Men dette er også en nedbryting av vinen, så for mye oksygen er heller ikke bra. Glassene bør fylles til en tredjedel.[2][3][5][6][7][8][9]

Har man rødvinsglass i flere størrelser kan man generelt si at man bruker de minste til lettere viner mens de største brukes til de kraftigste vinene. Noen foretrekker bredere form på glasset for å få frem mer av vinens aroma.[10]

Standard rødvinsglass

"Standard" glasset er et rødvinsglass man velger når man er i tvil om hvilke glass man skal bruke. Det er stort, har en rund klokke og en innsnevret topp. Glasset passer til best til, Zinfandel, Shiraz, Carignan, Merlot, Chianti og middels til fyldige rødviner med eller uten krydder.

Bordeaux-glass

Bordeaux-glasset er et rødvinsglass med en lang stett (stilk) og en bred og lang klokke, men ikke så bred som enkelte andre rødvinsglass. Til de letteste vinene kan man bruke et glass med et rett parti øverst istedenfor det avsmalende. Glasset passer til fyldige, tyngre rødviner med høye tanniner som Bordeaux, Cabernet sauvignon, Cabernet franc, Malbec,  Syrah og kraftfulle, lagrede røde viner. [8]

Burgunder-glass

Burgunder-glasset har en stor bred klokke, bredere enn Bordeaux-glasset, med en litt kortere, smalere topp. Glasset passer til Burgunder, Beaujolais, Rød Burgunder, Dolcetto og lettere, mer delikate rødviner.

Pinot noir glass

I likhet med et Burgunder-glass har et Pinot noir glass med en bred klokke, men er litt bredere mot bunnen. Disse glassene er ganske like, men Pinot noir glass kan være litt smalere i øverste del. Glasset brukes til lette viner, drueslag med mye aroma og kan også brukes til hvitvin.

Fløyteglass

Cabernet Sauvignon glass

Cabernet sauvignon-glasset er ikke så smalt som Pinot Noir glasset, og ikke så smal åpning. Glasset brukes til Cabernet Sauvignon, Syrah og fyldige, dristige rødviner og kan også brukes til hvitvin.

Hvitvin[rediger | rediger kilde]

Hvitvinsglassene bør romme 30 – 60 cl vin. Hvitvin bør serveres i et avlangt (tulipanformet) glass med forsiktig utfoldende kanter. Hvitvin trenger ikke stor kontakt med luft på overflaten. Et større glass kan forårsake at en delikat aroma av hvitvin vil gå seg vill. En smalere fasong vil tillate å kondensere aromaene. Før var hvitvinsglassene mer kuppelformet, rundere med større åpning, fordi vinen stort sett var søtere og hadde mindre aroma. Glassene bør fylles litt over en tredjedel.[2][3][5][6][8]

Har man hvitvinsglass i flere størrelser kan man generelt si at man bruker de med smalest klokke til de fruktigste vinene, som for eksempel en Riesling, mens til en Chardonnay kan man bruke et litt bredere glass.[11]

  • Standard hvitvin eller Sauvignon Blanc-glass. Sauvignon Blanc-glass er et middels stort glass som brukes til lette og til tørre hvitviner. Det er ganske smalt og har en litt innsnevret topp.
  • Montrachetglass. Montrachet-glass har en stor bred og rund klokke som brukes til rike, komplekse, fyldige og til tørre, hvitviner.
  • Chardonnayglass. Chardonnay-glass har bred klokke, men ikke like bred og stort som Montrachet glasset, det er også litt smalere. Det brukes til fyldige hvitviner.
  • Rieslingglass. Riesling-glass brukes til søte viner. Det er litt høyere enn Chardonnay glasset, noe som gjør at det ser smalere ut.

Rosévin[rediger | rediger kilde]

Rosévinglassene bør romme 30 – 60 cl vin. Rosévin blir ofte servert i et diamantformede eller kuppelformede vinglass men det blir nå også brukt et avlangt (tulipanformet) glass med forsiktig utfoldende topp. For rosévin gjelder det samme som for hvitvin så man kan bruke de forskjellige hvitvinsglassene.[12]

Musserende og perlende viner[rediger | rediger kilde]

Glassene til musserende og perlende viner bør romme 25 – 40 cl vin.

Til alle musserende viner kan man bruke tulipanglass eller fløyteglass. Fløyteglass er et helt rett glass og et tulipanglass er litt bredere med en innsnevring i toppen av glasset, mer som et smalt hvitvinsglass. Selve klokken er utformet på en måte som hjelper til med å beholde den karakteristiske kullsyren i drikken. Dette oppnås ved å redusere overflatearealet ved åpningen av klokken. I tillegg lar et smalt glass boblene reise oppover i glasset, noe som gir en behagelig visuell appell. Glassene bør fylles tre fjerdedeler.[2][3][8][10]

Til perlende viner bruker man et fløyteglass.

Til lette og fruktige musserende viner, som Prosecco, Sekt, enklere Cava og enklere Crémant, kan man bruke et skålformet glass som er bredt og flatt. Denne "champagneskål" typen ble populær på 1960-tallet og er fortsatt et godt valg for servering av lette og fruktige musserende viner.

For Champagne, Petillant naturel, Britisk musserende, mer kompleks Cava og mer kompleks Crémant kan man med fordel bruke tulipan glass for å "holde på" bobler og aroma.

Komplekse viner som fatlagrede champagner og årgangschampagne krever et litt større og bredere glass, tulipan glass er bra men man kan også vurdere å bruke hvitvinsglass.[13]

Dessertvin[rediger | rediger kilde]

Fasong og størrelse varierer mye for de forskjellige dessertvinene, fasong på glasset påvirker ikke smaken på samme måte som for rødvin, hvitvin, rosevin og musserende. Dessertvinglassene bør romme 8 – 32 cl vin. Det er vanlig at dessertglass har tulipanform og stett. Men man kan også bruke spesielle glass med andre klokkeformer og uten stett. Noen ønsker også å bruke mer dekorative og kunstneriske glass til desserten.[2][3]

Glasset bør ikke fylles mer enn to tredjedeler.

Noen sterkviner som portvin, Madeira, Marsala og sherry kan også brukes som dessertvin.

Sterkvin[rediger | rediger kilde]

Glass til sterkvin som Portvin, Madeira, Sherry, Marsala-vin og Muscat-vin kalles copita glass, det har en klassisk tulipanform med stett slik som et glass til musserende eller hvitvin, bare litt mindre. Størrelsen varierer fra type til type og er mellom 8-24 cl.

Portvin 9-24 cl, Madeira 8-12 cl, Sherry 8-19 cl, Marsala-vin 8-19 cl (små hvitvin eller musserendevin glass kan også brukes) og Muscat-vin 9-24 cl (det kan også benyttes hvitvinsglass).

Til vermut bruker man et cocktailglass eller en tumbler glass som rommer 8-9 cl.

Type vinglass[rediger | rediger kilde]

Det er i hovedsak fem typer rødvinglass Standard glass, Cabernet Sauvignon, Burgunder, Pinot Noir og Bordeaux.

Rødvin R1

  • Standard rødvinglass
  • Zinfandel
  • Shiraz
  • Carignan
  • Merlot
  • Chianti

Rødvin R2

  • Cabernet Sauvignon

Rødvin R3

  • Burgunder
  • Beaujolais
  • Red Burgundy
  • Dolcetto

Rødvin R4

  • Pinot Noir

Rødvin R5

  • Bordeaux
  • Malbec
  • Syrah
  • Cabernet sauvignon
  • Cabernet franc


Det er i hovedsak fire typer hvitvinsglass Sauvignon Blanc, Montrachet, Chardonnay og Riesling.

Hvitvin H1

  • Standard hvitvinglass
  • Sauvignon blanc
  • White Bordeaux
  • Fume blanc
  • Loire
  • Vinho Verde
  • Chenin Blanc
  • Muscadet
  • Muscat Blanc
  • Pinot Grigio

Hvitvin H2

  • Montrachet
  • White Burgundy
  • Corton-Charlemagne
  • Meursault

Hvitvin H3

  • Chardonnay
  • Semillon
  • Viognier

Hvitvin H4

  • Riesling
  • Zinfandel
  • Sauvignon blanc
  • Gruner Veltliner


Det er ikke noe spesielt glass til rosévin, men det brukes hvitvinsglass.

Rosévin R1

  • Standard rosévinglass


Det er i hovedsak tre typer glass til musserende og perlende viner, fløyteglass, tulipanglass og skålformet glass.

Musserende vin M1

  • Cava
  • Franciacorta
  • Prosecco
  • Asti

Musserende vin M2

  • Cava
  • Franciacorta
  • Prosecco
  • Asti

Musserende vin M3

  • Sweet champagne
  • Cava
  • Franciacorta
  • Prosecco


Det er mange glasstyper til dessertvinene og sterkviner, her er tre eksempler.

Dessertvin D1

  • Standard dessertvin glass

Dessertvin D2

  • Portvin

Dessertvin D3

  • Sherry

ISO vinsmakingsglass[rediger | rediger kilde]

ISO vinsmakingsglass

Den internasjonale standardiseringsorganisasjonen har en spesifikasjon (ISO 3591:1977) for et vinsmakingsglass. Den består av en klokke (et "langstrakt egg") med stett. Et vinsmaingsglass har bestemte mål som f.eks. størrelsen på glasset, formen, høyden m.m. for at man skal oppnå samme resultat ved vinprøving, uavhengig av hvor prøvingen avholdes.[14][15]

Denne glassmodellen går også under navnet INAO (Institut National des Appellations d'Origine).

Glasset skal være av blykrystall (9 % bly). Dimensjonene gir den et totalt volum mellom 210 ml og 225 ml, det er definert som følger:

  • Diameter på kanten: 46 mm
  • Klokkehøyde: 100 mm
  • Høyde på stett: 55 mm
  • Største diameter: 65 mm
  • Diameter på stett (stilk): 9 mm
  • Fot diameter: 65 mm

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Shattered Myths: 2000s Archive : gourmet.com». web.archive.org. 24. mars 2008. Archived from the original on 24. mars 2008. Besøkt 25. oktober 2023. 
  2. ^ a b c d e f «Types of Wine Glasses». WebstaurantStore (engelsk). Besøkt 28. oktober 2023. 
  3. ^ a b c d e f «[Infographic] Types Of Wine Glasses: Sizes, Volume, Height & Why They Matter». Advanced Mixology (engelsk). 23. april 2020. Besøkt 28. oktober 2023. 
  4. ^ «Wine Snobs Are Right: Glass Shape Does Affect Flavor - Scientific American». web.archive.org. 4. oktober 2016. Archived from the original on 4. oktober 2016. Besøkt 25. oktober 2023. 
  5. ^ a b c admin6 (12. juni 2019). «Hvordan velge riktig vinglass». Vi kan vin. Besøkt 28. oktober 2023. 
  6. ^ a b c Frymyer, Brian; Oztekin, Alparslan (16. november 2020). «Optimization of Nodule and Height Sizes for Mixed Hydrophilic and Hydrophobic Surfaces». Volume 10: Fluids Engineering. American Society of Mechanical Engineers. doi:10.1115/imece2020-23470. Besøkt 28. oktober 2023. 
  7. ^ Denig, Vicki (23. oktober 2016). «What Is Oxidation And What Is It Doing To My Wine?». VinePair (engelsk). Besøkt 25. oktober 2023. 
  8. ^ a b c «Vinglass til deg selv eller i gave? Her er tipsene på hvilke glass som gjør vinelskeren glad». I Glasset. 13. desember 2020. Besøkt 28. oktober 2023. 
  9. ^ «Rødvinsglass». 
  10. ^ a b «Riktig glass for riktig vin». www.sundqvistnorge.no. Besøkt 25. oktober 2023. 
  11. ^ «[Infographic] Types Of Wine Glasses: Sizes, Volume, Height & Why They Matter». Advanced Mixology (engelsk). 23. april 2020. Besøkt 2. november 2023. 
  12. ^ «What Kind of Glass Do You Serve Rosé Wine In?». Advanced Mixology (engelsk). 28. mai 2020. Besøkt 3. november 2023. 
  13. ^ «Hvilke glass til hvilke musserende vin». www.hadeland.com. Besøkt 25. oktober 2023. 
  14. ^ 14:00-17:00 (21. november 2013). «ISO 3591:1977». ISO (engelsk). Besøkt 28. oktober 2023. 
  15. ^ «Degustation ISO vinsmakerglass 6-pakning - Vinprøveglass - Vinglass - Barshopen.no». barshopen.no (norsk). Besøkt 28. oktober 2023. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Vinglass&oldid=24174911»