Gravering
Kildeløs: Denne artikkelen mangler kildehenvisninger, og opplysningene i den kan dermed være vanskelige å verifisere. Kildeløst materiale kan bli fjernet. Helt uten kilder. (10. okt. 2015) |
Gravering er en håndverksteknikk og kunstform der en risser eller skjærer inn mønstre, bilder, skrift og tegn i en overflate eller gjenstand av metall, glass, stein, tre, bein, perlemor, plast eller andre harde materialer. Sporene i flaten kan bli en dekorasjon eller innskrift i et sølv- eller gullsmedarbeid, i glasskunst, eller på et skilt, men kan også danne en tegning i en grafisk trykkplate som en kan trykke på papir.
Håndverkeren som utfører graveringsarbeid, kalles en gravør. Gravøren kan også modellere støpeformer til for eksempel medaljer og mynter. Gravering gjøres ved hjelp av verktøy som stikler, meisler og gravernåler. Til glass bruker en små, roterende kobberhjul. Siden 1800-tallet har det kommet flere mekaniske metoder og maskiner som har overtatt for mye av det gamle håndverket, for eksempel elektro- og lasergravering.
Gravering i grafikk
[rediger | rediger kilde]Grafiske teknikker der kunstneren benytter gravering, er for eksempel kobberstikk, xylografi, radering og stålstikk, metoder der bildet på litt forskjellige måter blir risset inn i ei trykkplate før den blir påført trykksverte og overført som et avtrykk til et papir.
Ordet gravering brukes både om selve teknikken og om den graverte tegningen eller det som er gravert. I grafisk kunst kan gravering også kalles en gravyr(e) eller et stikk, og betegner både en gravert trykkplate og avtrykket av den.
Mens gravering på norsk særlig brukes om grafikk fra metallplater, oftest kobberstikk, brukes det engelske engraving litt bredere og også om tradisjonelle tresnitt.
Gravering av grammofonplater
[rediger | rediger kilde]Gravering omfatter også den mekaniske metoden å risse et spor i en originalplate når en lager grammofonplater.