Birk

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk

Birk er et norrønt ord med den antatte betydningen «handelsplass».

Nidaros og Kaupang i Norge, Lödöse, Köping og Birka i Sverige og Hedeby, Ribe og Uppåkra i Danmark er eksempel på birker. Birken hadde sin egen lov: Bjarkøyretten.

I Danmark ble begrepet birk brukt om en geografisk enhet som er mindre enn et herred; begrepet var i bruk fra middelalderen og frem til 1919. Det var i det danske rettssystemet et jurisdiksjonsområde skilt ut fra herredet, underlagt birketingets jurisdiksjon, og med egen dommer, betegnet som birkeskriver. Adelen kunne i Danmark få tildelt birkerett med rett til å føre sakene for domstoler som de selv satte opp. Jarlsberg, Rosendal, Austrått[1] og noen få andre hadde dette privilegiet i Norge. I Norge ble ordningen opphevet i 1821.[2]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Holtermann, O. (1902). Slægtsbog for familjen Holtermann. Trondheim: Aktietrykkeriet Trondheim (trykt som manuskript). 
  2. ^ «birk – Store norske leksikon». Store norske leksikon. Besøkt 5. mars 2016.