Birk
Birk (muligvis fra tysk Bezirk, «område»[2]) var i Danmark en lokal rettskrets utskilt fra herredet, der alle i birket hadde samme herskapet. De første birkene hørte under kongen, som også lot enkelte klostre og gods under biskopen opprette birk. Etter at eneveldet ble innført i Danmark-Norge i 1660, økte antallet birk kraftig, siden det fulgte birkerett med lensgodsene. Ordningen vedvarte til den danske grunnloven ble vedtatt i 1849;[3] men helt til april 1916 kunne birkedommeren kalles «birkeskriver».[4]
De eldste birkene var kjøpsteder som tilhørte kongen og hadde bytinget som domstol, slik som i Norge. I middelalderen oppstod det kongelige birk også på landet, «landbirk», tilknyttet kongeslott, handelsplasser og fiskevær. Christian 4. samlet i 1623 det regelverket som var felles for landbirk og kjøpsteder. I 1680-årene ble antallet tingsteder halvert for å bedre dommernes inntekt; f.eks ble herredene Sokkelund, Smørum og Ølstykke herreder i 1683 samlet til én rettskrets, «Københavns birk». Danske Lov i 1683 presenterte et felles lovverk for birk og herreder.[5]
I kontrast til de rundt 300 tinglag og bygdeting i Norge, ble rundt 180 herreder i Danmark delt mellom ca 120 gods med egne birk, dvs. rettskretser der godseieren selv utpekte og betalte birkedommeren. Fra et slikt birketing kunne saker ankes til ett av de fire landstingene, og derfra til høyesterett i København. I danske kjøpsteder ble saker derimot ført for bytinget som rettsvesenets første instans, slik som i Norge. Men på landet var rettsforvaltningen i Danmark overlatt private godseiere. Det ble ofte holdt ting hver uke, mens ting i Norge ble holdt bare 2-3 ganger i året.[6]
Jarlsberg, Rosendal baroni, Austrått[7] og noen få andre hadde birkerett i Norge, der ordningen ble opphevet i 1821.[8]
Birkarler var en liten, uoffisielt organisert gruppe handelsmenn som holdt til langs kysten av Bottenhavet i middelalderen. De utførte en form for byttehandel, særlig med pelsverk, men også andre varer.[9]
Se også
[rediger | rediger kilde]Referanser
[rediger | rediger kilde]- ↑ «Holme kloster - Rantzausholm og nu Brahetrolleborg», fynhistorie.dk
- ↑ «birk», kortviseren.dk
- ↑ «Birkerett», guideservicedanmark.dk
- ↑ «birkeskriver», ordnet.dk
- ↑ Jørgensen, Jens Ulf: «birk - retskreds» i Lex på lex.dk. Hentet 16. januar 2026 fra
- ↑ Ståle Dyrvik: Norsk historie 1625-1814, Samlaget (s. 64)
- ↑ Holtermann, O. (1902). Slægtsbog for familjen Holtermann. Trondheim: Aktietrykkeriet Trondheim (trykt som manuskript).
- ↑ «birk – Store norske leksikon». Store norske leksikon. Besøkt 5. mars 2016.
- ↑ «Birkarlar and Sámi».