Dalejunkeren
| Dalejunkeren | |||
|---|---|---|---|
| Død | 1528 | ||
| Beskjeftigelse | Bedrager | ||
| Nasjonalitet | Sverige | ||
Dalejunkeren (svensk Daljunkern, død ca. 25. september 1528 i Rostock) var en svensk opprørsleder som i 1527 ledet et opprør mot kong Gustav Vasa av Sverige i Dalarne, og som utga seg for å være Nils Sture, sønn av riksforstanderen Sten Sture d.y. Han ble henrettet i Rostock i 1528. Av sine motstandere ble han anklaget for egentlig å ha vært en husmannssønn ved navn Jöns Hansson. Det nedsettende kallenavnet «Dalejunkeren» fikk han først etter sin død. I samtidige kilder kalles han «Dalekongen» og «Daleskalken».[1]
Dalejunkerens opprør[rediger | rediger kilde]
I 1525 hadde de to prelatene Peder Jakobsson, som var utvalgt biskop i Västerås, og Knut Mikaelsson, domprost i samme by, forsøkt å anstifte et opprør i Dalarne mot Gustav Vasa. Da dette mislyktes måtte de flykte til Norge. Etter at Gustav Vasa hadde krevd dem utlevert ble de omsider sendt tilbake til Sverige og henrettet i 1527.
Alt i begynnelsen av samme år hadde det brutt ut et nytt opprør i Dalarne, ledet av en ung mann som hevdet han var Nils Sture, eldste sønn av den avdøde riksforstanderen Sten Sture d.y. og hans enke Kristina Nilsdotter Gyllenstierna. Opprøret fant støtte blant bøndene i deler av Dalarne, samt hos enkelte av prestene. Gustav Vasa og Kristina Nilsdotter nektet for at denne opprøreren virkelig var Nils Sture, men kongen innbød ham til å møte på riksdagen i Västerås i juni 1527 for at han kunne konfronteres med sin angivelige mor.
Dalejunkeren fulgte ikke denne oppfordringen, men reiste høsten 1527 over til Norge, hvor han ble mottatt av Inger Ottesdatter på Austrått og hennes svigersønn Vincens Lunge, høvedsmannen på Bergenhus festning og stattholder i det nordenfjelske Norge. Fru Inger ønsket seg til og med Dalejunkeren som sin svigersønn, idet hun lot datteren Eline forlove seg med ham.
Mot slutten av 1527 vendte Dalejunkeren tilbake til Dalarne, hvor han snart led et fullstendig nederlag mot Gustav Vasas styrker. Han klarte å flykte tilbake til Norge, mens mange av tilhengerne hans ble tatt til fange og henrettet. Gustav Vasa hadde flere ganger krevd at Dalejunkeren skulle utleveres fra Norge. Nå lot Vincens Lunge ham sende med skip først til Bergen og senere til høvedsmannen i Helsingborg, Tyge Krabbe, som skulle sende ham videre til kong Fredrik I. Ved Helsingborg klarte Dalejunkeren rømme fra skipet. Trolig var rømningen arrangert av Vincens Lunge.
I juni 1528 fikk Gustav Vasa vite at Dalejunkeren var dukket opp i Rostock. Han skrev da til byrådet med krav om at han måtte utleveres til Sverige eller i det minste fengsles i Rostock. Etter oppfordring av kongens svoger, grev Johan von Hoya, lot byrådet til slutt Dalejunkeren stille for retten i Rostock. Han ble dømt til døden 25. september og henrettet ikke lenge etter.
Dalejunkerens ettermæle[rediger | rediger kilde]
Navnet «Dalejunkeren» fikk den angivelige Nils Sture først i Peder Svarts krønike fra omkring 1560. Av sine motstandere ble han anklaget for egentlig å ha vært en husmannssønn ved navn Jöns Hansson. Denne bedømmelsen ble også godtatt av senere historikere, som lenge anså Dalejunkeren for å ha vært en frekk bedrager. Ludvig Daae finner det «uforklarlig og kun lidet stemmende med den Fru Inger almindeligviis tillagte Klogskab» at fru Inger til Austrått hadde innlatt seg med en slik forbryter.[2]
Siden 1942 har imidlertid historikerne vært mindre sikre på at Dalejunkeren virkelig var en bedrager. I sin biografi over Gustav Vasa fra 2002 gjennomgikk Lars-Olof Larsson brevmaterialet og finner at det ikke kan utelukkes at Dalejunkeren virkelig var Nils Sture. Vincens Lunges vitnesbyrd gjør det til og med sannsynlig, mener Larsson. Dalejunkeren har i så fall vært en svært ung mann, kanskje ikke 15 år gammel da opprøret begynte, mens historien om Dalejunkeren som husmannssønnen Jöns Hansson da har vært en del av Gustav Vasas propaganda.[3]
Dalejunkeren i litteraturen[rediger | rediger kilde]
Dalejunkerens historie ble behandlet med dikterisk frihet i Henrik Ibsens skuespill Fru Inger til Østraat.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Svenska Akademiens Ordbok
- ^ Daae (1875), s. 268.
- ^ Larsson (2002), s. 162.
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- «Daljunkern», i Nordisk familjebok, 2. utgave
- Ludvig Daae: «Fru Inger Ottesdatter og hendes Døtre», i Historisk Tidsskrift (1875)
- Lars-Olof Larsson: Gustav Vasa – landsfader eller tyrann? Stockholm: Prisma, 2002