Henrik Krummedike

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Henrik Krummedike
Henrik Krummedige, Henrich Krummedige
Swedish castle Ellinge.JPG
En av Krummedikes eiendomer, Ellinge slott
FødtRundt 1463/1464[1]
Norge[2], antatt Akershus festning[1]
Død1. april 1530
Månstorp (Mogenstrup) i Skåne
Gravlagt Akershus slott og festningRediger på Wikidata
Beskjeftigelse Dansk-norsk adelsmann og riksråd
Ektefelle Anne Jørgensdatter Rud
ForeldreHartvig Krummedike
Karen Andersdatter Hak
Far Hartvig KrummedikeRediger på Wikidata
Barn Sofie Krummedike,
gift med Eske Bille[3]
Nasjonalitet DanmarkRediger på Wikidata

Henrik Krummedike (født 1463/1464, død 1. april 1530) var en dansk-norsk adelsmann og medlem av Riksrådet i begge land. Han spilte en viktig og til dels avgjørende rolle i det politiske liv på vegne av den danske kongemakten på denne tiden.[1] Han var også kommandant på Bohus festning som da lå i Norge, i årene 1489 til 1503.[1][2] Det er antatt at han var den største lensherre i norsk middelalderhistorie og største godssamler i Danmark-Norge i sin tid.[1]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Etter at faren, Hartvig Krummedike, døde i 1476, arvet han store jordegods i Norge, til sammen rundt 240 gårdsbruk og gårdparter. Samtidig overtok han lenet Brunla som pante-len. I 1485 fikk han Skiensysla som len, og han omtales etter dette som hoffsinde.

Krummedike ble slått til ridder ved årsskiftet 1484/85, og da minimumsalderen for dette var 21 år, tyder dette på at han var født 1463. Han gikk i 1487 inn i militær tjeneste på Akershus festning, og deltok i kong Hans' felttog på Gotland mot Sturepartiet.

I 1489 ble han utnevnt til kommandant over den strategisk viktige norske grensefestningen Bohus, samtidig som han ble utnevnt til medlem av det norske riksrådet.[2]

Konflikt med Tre Rosor[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Tre Rosor

Etter at den felles nordiske kongen Kristoffer av Bayern døde i 1448, oppsto det strid om tronfølgen til den norske tronen og det var det norske riksrådet som skulle velge ny konge. Det var hovedsakelig to fløyer ved dette valget. Den danskvennlige fløyen ville velge grev Christian av Oldenburg til felles unionskonge, og denne fløyen ble ledet av Hartvig Krummedike, som da var kommandant på Akershus festning, og den danske biskopen Jens Jakobssøn Blik av Oslo bispedømme.[4] Den svenskvennlige fløyen ville velge Karl Knutsson Bonde til konge, og denne fløyen ble ledet av erkebiskopen av Nidaros, Aslak Bolt og kommandanten på Tunsberghus, Erik Sæmundsson. Denne fløyen ønsket en redusert sentral kongemakt i unionen mellom de tre land, og med større innflytelse til de enkelte lands riksråd.[5] I juni 1449 gikk riksrådets flertall inn for grev Christian, en avgjørelse som markerte overgangen fra arvekongedømme til valgkongedømme. I sin håndfesting («kongekontrakt») lovet Christian å komme til Trondheim neste sommer for å la seg hylle. Men Karls tilhengere fikk allmuen på Frostating til å si seg villige til å velge ham til konge på visse vilkår.[6]

Dermed invaderte Karl Knutsson Bonde i oktober 1449 Norge med 500 ryttere og rykket inn i Hamar, hvor han innkalte til ting og 25. oktober ble valgt til norsk konge og hyldet av hamarbiskopen Gunnar Thorgardsson. Karl Knutsson Bonde reiste deretter til Trondheim, som nå opplevde den første av to kongekroninger på mindre enn ett år. 20. november 1449 var Nidarosdomen for første gang sete for en kongekroning, da erkebiskopen satte den norske kronen på Karl Knutsson Bondes hode.[7] Han vendte deretter tilbake til Sverige, med Erik Sæmundsson som sin representant i Norge. Da Karl Knutsson Bonde kom tilbake til Norge etter jul, forsøkte han forgjeves å innta Akershus festning. Samtidig døde Erik Sæmundsson, angivelig drept på ordre fra Hartvig Krummedike. Støtten til Karl Knutsson Bonde falt da sammen, og hans støttespillere forlot landet, samtidig som en rekke fremtredende personer var fraværende ved kroningen av Christian I i Trondheim 2. august 1450.[8]

Svenske styrker invaderte Trøndelag igjen i 1453, men ble slått tilbake og tvunget sørover, over Dovrefjell og til Hamar, hvor de inntok bispegården. Hartvig Krummedike rykket nordover fra Akershus festning, og slo de svenske styrkene. Både dette og drapet på Sæmundsson gjorde Krummedike til en sentral fiende for Alv Knutsson som var en del av den såkalte Tre Rosor-familien. Alv Knutsson hadde en rekke eiendommer, med mer enn 276 gårder i det østlige og sørlige Norge, og hadde betydelige ressurser å sette inn i kampen mot Hartvig Krummedike. Han sørget for at lokale gårdbrukere gikk til sak mot Krummedike, med det resultat at han mistet sine len i Norge. Kong Christian I gjeninnsatte imidlertid Hartvig Krummedike på Akershus festning i 1461. Da han døde i 1461, overtok Henrik Krummedike som støttespiller for den danske kongen i Norge, og overtok dermed også rivaliseringen med Tre Rosor-familien.[8]

Knut Alvsson[rediger | rediger kilde]

Karl Knutsson[rediger | rediger kilde]

Konflikt med Vincents Lunge[rediger | rediger kilde]

Siste år[rediger | rediger kilde]

Krummedike døde på Månstorp i 1530 og er begravet i Västra Ingelstads kirke. Hans hustru Anne Rud døde samme sted tre år senere. Med hans nevø døde den mannlige linjen i slekten Krummedike ut.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b c d e Benedictow, Ole Jørgen (2007). «Henrik Krummedige». Norsk biografisk leksikon (norsk). 
  2. ^ a b c Bricka, Carl Frederik (1887–1905). «Henrich Krummedige». Dansk biografisk leksikon (dansk). 7. 
  3. ^ Bjørkvik, Halvard. «Eske Bille». Norsk biografisk leksikon (norsk). 
  4. ^ Biskop Blik
  5. ^ Sandberg, Per-Øivind. «Erik Sæmundsson». Norsk biografisk leksikon (norsk). 
  6. ^ [1] Trond Norén Isaksen: «Da Trondheim ble kroningsby», Adresseavisa 19 juni 2012
  7. ^ Første kongekroning i Nidarosdomen
  8. ^ a b Stagg, Frank Noel (1956). East Norway and its Frontier. George Allen & Unwin, Ltd. s. 81–83. Besøkt 19. august 2013.