Trekryper

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Trekryper
Trekryper (C. f. familiaris)
Trekryper (C. f. familiaris)
Vitenskapelig(e)
navn
:
Certhia familiaris
Linnaeus, 1758
Norsk(e) navn: trekryper,
eurasisk trekryper,
europeisk trekryper,
vanlig trekryper
Biologisk klassifikasjon:
Rike: Dyreriket
Rekke: Ryggstrengdyr
Klasse: Fugler
Orden: Spurvefugler
Familie: Trekryperfamilien
IUCNs rødliste:
livskraftig
Habitat: skog
Utbredelse: tempererte deler av Eurasia
Underarter:
  • se inndeling

Trekryper (Certhia familiaris) er en art i trekryperfamilien (Certhiidae) og tilhører ordenen med spurvefugler (Passeriformes). Arten deles i ti underarter, hvorav nominatformen (C. f. familiaris) hekker i store deler av Fennoskandia.[1] Arten er nært knyttet til skog, og den brune fuglen kan minne om en mus når den klatrer på trestammene.

Amerikatrekryper (C. americana) og rododendrontrekryper (C. hodgsoni) er tidligere blitt regnet som underarter av Certhia familiaris, men begge skiller seg fra trekryperen gjennom både genetikken og sangen. Av de ti underartene, som nå anerkjennes, regnes spesielt C. f. corsa som distinktiv, men den ser ut til være nærmest beslektet med C. f. macrodactyla.[1]

Beskrivelse[rediger | rediger kilde]

Trekryperen blir omkring 12,5 cm og veier typisk 7,8–10 g.[1] Den har brunspettet overside og hvit underside, lang stjert og et spisst, svakt nedoverbøyd og halvlangt nebb. Lemmene er korte, men tærne (tre framover- og en bakovervendt) og klørne er kraftige, spesielt baktåen og kloen på denne. Det er denne kombinasjon som gjør arten så klatredyktig. Fuglen bruker den lange stjerten som støtte når den klatrer.[1]

Inndeling og utbredelse[rediger | rediger kilde]

Inndelingen og utbredelsen av underartene følger Handbook of the Birds of the World Alive og er i henhold til Harrap (2016). De tidligere underartene i Himalaya og Nord-Amerika er nå skilt ut som egne arter.[1]

Treliste

Atferd[rediger | rediger kilde]

Trekrypere klatrer i spiralform oppover trestammene og plukker edderkopper og insekter av morken bark. Om vinteren kan den også spise frø, spesielt av furu og gran. I kalde vintre dør mange av disse små fuglene, men bestanden bygger seg raskt opp igjen. Arten er stort sett standfugl i Norge, men noen fugler trekker til De britiske øyer og Mellom-Europa. Om vinteren opptrer den nesten alltid som medlem av meiseflokker, sammen med granmeis, svartmeis, toppmeis og fuglekonge.[2]

Trekryperen finnes i de fleste skogstyper, men er oftest å finne i tilknytning til eldre barskog. I store deler av Europa overlapper utbredelsen med kortklotrekryper (C. brachydactyla), og da er trekryper som regel begrenset til barskog og høyereliggende strøk. Arten lever i store deler av Eurasia, fra Irland i vest til Japan i øst. I Norge er den vanlig i store deler av Sør-Norge. Den avtar i antall nord for trøndelagsfylkene, og i Finnmark finnes den knapt. Den får 1-2 kull i løpet av året. Reiret legges helst bak et løsnet barkflak på en trestamme. Den legger 4–6 egg som ruges av hunnen i 14-16 dager. Begge foreldrene mater ungene, som forlater reiret etter 15–17 døgn. Ekorn, røyskatt og flaggspett tømmer ofte reirene, mens de voksne er et vanlig bytte for spurvehauk.[2]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b c d e Harrap, S. (2016). Eurasian Treecreeper (Certhia familiaris). In: del Hoyo, J., Elliott, A., Sargatal, J., Christie, D.A. & de Juana, E. (eds.). Handbook of the Birds of the World Alive. Lynx Edicions, Barcelona.
  2. ^ a b Hogstad, O. (1994). Trekryper (Certhia familiaris) i Norsk Fugleatlas. Norsk Ornitologisk Forening, Klæbu.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]