Tvangslidelser

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Tvangslidelser
ICD-10-kode F42
ICD-9-kode 300.3

Tvangslidelse (en.: Obsessive-compulsive disorder, forkortet OCD) er en angstlidelse som manifesterer seg gjennom tvangstanker (obsesjoner) og -handlinger (kompulsjoner). I det offisielle diagnosesystemet som benyttes i Norge for klassifisering av psykiske lidelser, ICD-10, skiller man ved tvangslidelse mellom hovedsakelig tvangstanker, hovedsakelig tvangshandlinger eller blandede tvangstanker og tvangshandlinger. Tvangslidelsen kan ha kronisk – eller episodisk forløp.

Et episodisk forløp er vanligst i sykdommens første 1 – 9 år, viser en studie av en gruppe pasienter som ble fulgt i nesten 50 år. Kronisk forløp er vanlig senere; og symptomatisk bedring ble funnet hos 39 – 48% av pasientene.

Tvangstanker og tvangshandlinger[rediger | rediger kilde]

  • Tvangstanker er forestillinger som pasienten opplever er produsert i ham eller henne selv. Disse impulsene eller ideene forårsaker angst.
  • Tvangshandlinger er responsen på tvangstankene. De er handlinger som følger gitte regler med det formål å redusere ubehag/angst eller å forhindre bestemte fryktede hendelser som pasienten ser for seg.

Tvangstankene og -handlingene kan ta mange former, her er noen typiske eksempler:

  • Forestillinger om smitte urenhet med gjentatt håndvasking (ofte flere hundre ganger daglig)
  • Tvangsmessig telling og gruppering for eksempel av egne gjenstander.
  • Oppstilling og organisering i perfekte rekker, rette vinkler etc.
  • Forestillinger om å skade eller volde en annen persons død.

Årsaker og hyppighet[rediger | rediger kilde]

  • 1% av alle menn og 1,5% av alle kvinner rapporterte symptomer på lidelsen i løpet av den siste måneden, ifølge en britisk undersøkelse fra 1993.
  • 1,1% av alle spurte rapporterte om symptomer den siste uka i en tilsvarende undersøkelse i 2000.

Amerikanske undersøkelser har konkludert med en risiko på 2,3% for å rammes i løpet av livet for både kvinner og menn.

Etiologi/Risikofaktorer[rediger | rediger kilde]

Flere faktorer spiller inn på risiko for utvikling av tvangslidelse. Adferdsfaktorer så vel som kognitive, psykologiske og nevrobiologiske faktorer antas å kunne spille inn. Årsaken til av noen utvikler tvangslidelse er ikke fullstendig kartlagt, men man kan likevel på bakgrunn av de seneste års forskning anta at det skyldes en kombinasjon av psykologiske og nevrobiologiske årsaker, hvor en forstyrrelse i et av hjernens signalstoffer (serotonin) spiller en vesentlig rolle.

Behandling[rediger | rediger kilde]

Formålet med behandlingen er å bedre symptomer. Det er viktig å redusere sykdommens innvirkning på livskvalitet og sosial belastning hos pasienten og pårørende, og samtidig å ha minimale bivirkninger som følge av behandlingen.

Tvangslidelse kan behandles både med medikamenter og terapi.

Adferdsterapi og kognitiv terapi er de terapiformene som er mest effektive for å redusere tvangstanker og normalisere atferd. Den kognitive terapien griper inn og forsøker å rette på uhensiktsmessige tankemønstre hos pasientene, mens man gjennom eksponerings- og ritualeforebyggende (responsprevensjon) atferdsterapi kan få avvent pasienten med tvangsmessig atferd. Responsprevensjon er langt lettere å gjennomføre ved handlinger enn ved tanker. Man skal da utsette seg for det man er redd, og gradvis vil man få en mindre og mindre angstreaksjon.

Ved medikamentell behandling av tvangslidelse vil det være vanlig å starte med SSRI-preparater. Hos de som ikke får tilfredsstillende effekt forsøkes det noen ganger et andregenerasjons antipsykotikum i tillegg. En del pasienter med tvangslidelse har på grunn av mulige bivirkninger motforestillinger mot å bruke medikamenter, og relativt ofte fører dette til at nyttig medikamentell behandling ikke startes opp eller utsettes. Det er usikkert om behandling med atferdsterapi eller kognitiv adferdsterapi blir mer effektiv i kombinasjon med serotoninreopptakshemmere.

Se også[rediger | rediger kilde]

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Ross G. Menzies and Padmal de Silva (Eds). Obsessive-Compulsive Disorder; Theory, Research and Treatment. 121-137. John Wiley & Sons, Ltd: Sussex, England 2003.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

medisinstubbDenne medisinrelaterte artikkelen er dessverre kort eller mangelfull, og du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.