André Malraux

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
André Malraux
André Malraux, 1974, photo42.jpg
André Malraux, 1974
Født 3. november 1901
Paris
Død 23. november 1976 (75 år)
Créteil
Gravlagt Panthéon
Ektefelle Clara Malraux, Josette Clotis, Madeleine Malraux
Barn Florence Malraux
Utdannet ved Institut national des langues et civilisations orientales, Lycée Turgot, Lycée Condorcet
Yrke Forfatter, minister, kunstteorertiker
Parti Rassemblement du peuple français
Nasjonalitet Frankrike Frankrike
Språk Fransk
Medlem av Bayerische Akademie der Schönen Künste, American Academy of Arts and Sciences
Utmerkelser offiser av Æreslegionen, Croix de guerre 1939–1945, Jawaharlal Nehrus pris, medlem av Frigjøringsordenen, Distinguished Service Order, Médaille de la Résistance, Storkorskommandør av Nordstjerneordenen, Großes Verdienstkreuz mit Stern und Schulterband des Verdienstordens der Bundesrepublik Deutschland, Prix Interallié, Det store ordensbånd i Sedertreets orden, storkors av Kroneordenen, storkors av Eikekroneordenen, storkors av St. Olavs Orden, Storoffiser av republikken Italias fortjenstorden, Grand Cross of the Order of the Sword of Sant'Iago, Finlands løves orden, Storkors av Dannebrogordenen, storkors av Alaouite-ordenen, storkors av George Is orden, storbånd av Den oppadstigende sols orden, Q22058252, Order of the Equatorial Star, Goncourt-prisen, Prix Louis-Delluc
Sjanger Romaner, fagprosa

André Malraux (født 3. november 1901 i Paris, død 23. november 1976 i Créteil) var en fransk forfatter, kunstteoretiker, eventyrer og statsmann. Hans roman La Condition Humaine (1933) vant Goncourt-prisen. Han foretok mange reiser, blant annet som arkeolog til Orienten. Han besøkte revolusjonsbevegelser i Kina på 1920-tallet och var selv kommunist til 1939. Han ble så motdstandsmann i Frankrike, og gaullist. ble utpekt av president Charles de Gaulle som informasjonsminister (1945–1946) og deretter som Frankrikes første kulturminister under de Gaulles presidentskap (1959–1969).

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

André Malraux var sønn av Fernand-Georges Malraux og Berthe Lamy (Malraux). Hans foreldre gikk fra hverandre i 1905 og ble senere skilt. Det er blitt spekulert at Malrauxs farfar begikk selvmord i 1909.[1]

Malraux ble oppforstret av moren, hennes søster Marie og av mormoren Adrienne Lamy-Romagna, som gadde en dagligvareforretning i småbyen Bondy.[1][2] Hans far var aksjemegle, og begikk selvmord i 1930 etter at aksjemarkedet brøt sammen.[3]

Fra barndommen av hadde André, i følge folk nær familien, en markert nervæsitet og motoriske og vokale tics. En senere biograf, Olivier Todd, som skrev om Malraux i 2005, antar at han led av Tourettes syndrom, men noe slikt lar seg ikke verifisere sikkert.[4] Men noen vesentlig faktor for Malrauxs liv eller litterære virke hadde dette neppe.

Den ungThe young Malraux left formal education early,

var hovedsakelig selvlærd, og full av eventyrlyst. Han lot seg lede av sin nysgjerrighet til bokgandlere, biblioteker og museer i Paris, og beskjeftiget seg blant annet med orientalske språk.

Reiser, eventyr, forfatterskap[rediger | rediger kilde]

Han ble en politisk engasjert figur og hans eventyrrike liv er gjenspeilet i hans romaner. Han dro til Fransk Indokina sammen med sin hustru, og i Kambodsja ble han arrestert i 1923 for å stjele antikviteter fra tempelet Banteay Srei i Angkor. Han og en kamerat rev løs syv antikke steinstatuer, i dsen hensikt å selge dem til en antikvitetshandler. Han ble fakket i Phnom Penh og dømt til tre års fengsel. En diplomatisk inngripen gjorde at han kom fri lenge før sonet tid, og var tilbake i Paris allerede i november 1924.

I 1925 reiste han tilbake til Indokina og opprettet en avis, L'Indochine, som fremmet antikolonialistiske ideer og senere fikk navnet L'Indochine enchaîné («Indokina i lenker»). På slutten av 1925 dro han fra landet igjen.

I 1929 ble han kunstnerisk direktør i bokforlaget éditions Gallimard. Sammen med sin hustru Clara gjorde han flere turar i Østen fra 1929 til 1931. En av hans mest kjente bøker er La condition humaine. Romanen skildrer kommunistiske revolusjonære i Shanghai i 1927. Les Conquérants, en bok fra 1928, har sin ramme fra en brutal streik i Kanton i 1925. I 1931 kom romanen La Voie royale som også er sterkt inspirert av hendelser i Østen. Han utgav Calligrammes av poeten Guillaume Apollinaire og opprettet Galerie de la NRF. Samme år stod han for flere utstillinger med asiatisk kunst av forskjellig slag, og besøkte Burma, Singapore, Hong Kong, Kina, Japan, Canada og Sambandsstatene på en reise verden rundt finansiert av forleggeren Gaston Gallimard.

Fra 1933 kjempet han mot fascismen og nazismen. På det første møtet i l'Association des écrivains et artistes révolutionnaires (Sammaeslutningen av revolusjonære forfattere og kunstnere), ledet av forfatteren André Gide, talte han til forsvar for Dimitrov, som var blitt beskyldt for å ha satt fyr på den tyske riksdagsbygningen, og reiste i 1934 sammen med Gide til Berlin for å prøve å få Dimitrov sett fri.

Senere reiste han blant annet sammen med sin hustru Clara i Sovjetunionen, gav intervjuer til avisen Pravda og møtte Josef Stalin, forfatterene Maksim Gorkij, Sergej Eisenstein og Boris Pasternak. I mars 1936 reiste han på nytt en kort tid i Sovjetunionen og møtte Maksim Gorkij rett før han døde.

Han var en frivillig i den spanske borgerkrig og var sjef for den internasjonale flygerbrigade. Under den annen verdenskrig var han med i den franske motstandsbevegelsen og ble gaullist. Han satt en tid fengslet i Toulon i Sør-Frankrike. For sin innsats under den andre verdenskrig ble Malraux hedret med Frigjøringsordenen.

Gaullistisk politiker[rediger | rediger kilde]

Etter krigen engasjerte han seg for general Charles de Gaulle og spilte en politisk rolle i Le Rassemblement du peuple français (RPF), en politisk bevegelse som general de Gaulle dannet 14. april 1947.

Han var fra 1959 til 1969 kulturminister i general de Gaulles tid.

Ettermæle=[rediger | rediger kilde]

I 1996, på tjueårsdagen for hans død, ble hans aske overført til Panthéon, en kirke i Paris som bygd bygd for å huse levningene etter den hellage Geneviève, og som senere er blitt kirke for å hedre folk som har markert seg i fransk historie.

Kunstteori[rediger | rediger kilde]

Det finnes en stor litteratur med avhandlinger om Malrauxs forfatterskap, inkludert hans meget omfattende skrifter om kunst. Hans arbeid med kunstteori inneholder en revolusjonær tilnærming til kunsten som utfordrer tradisjonen fra opplysningstiden som behandlet kunst kun som en kilde til «estetisk behag».

Imidlertid, slik den franske forfatteren André Brincourt har kommentert, Malrauxs bøker om kunst har blitt skumlest, men i liten grad virkelig lest,[5] noe som er særlig sant i den engelsktalende verden. Et særlig betydningsfullt aspekt av Malrauxs kunstteori er hans forklaring på kunstens evne til transcendere (overskride) tid.

I kontrast til den tradisjonelle oppfatningen at kunst er varig ettersom den er tidløs («evig»), argumenterer Malraux at kunst lever gjennom metamorfose, en prosess av gjenopplivning (hvor kunstverk har blitt glemt, dunkle eller utydelige) og omformes til mening.[6]

Bibliografi (utvalg)[rediger | rediger kilde]

Priser (utvalg)[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b "Biographie détaillée", André Malraux Website, lest 3. september 2010
  2. ^ Cate, s. 4
  3. ^ Cate, p. 153
  4. ^ Katherine Knorr (31. mai 2001). «Andre Malraux, the Great Pretender». The New York Times. 
  5. ^ Allan, Derek (2009): Art and the Human Adventure: André Malraux's Theory of Art, Amsterdam: Rodopi, s. 21
  6. ^ Allan, Derek (2013). Art and Time, Cambridge Scholars

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Hoftun, Sigmund (1973): Fransk treklang : Pierre Corneille, Leconte de Lisle, André Malraux. Oslo: Gyldendal. ISBN 82-05-06076-2
  • Hoftun, Sigmund (1967): André Malraux og menneskets verdighet. Oslo: Gyldendal.
  • Allan, Derek (2009): Art and the Human Adventure: André Malraux's Theory of Art, Amsterdam, Rodopi.
  • Aubert, Raphaël (2001): Malraux ou la Lutte avec l'ange. Art, histoire et religion, Labor et Fides, ISBN 2-8309-1026-5
  • Harris, Geoffrey T. (1996): André Malraux: a reassessment. Palgrave Macmillan. ISBN 978-0-312-12925-5.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]