Fluoksetin

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Fluoksetin, kjemisk struktur

Fluoksetin er et antidepressivum innenfor gruppen av selektive serotoninreopptakshemmere (SSRI). Medikamentet er mest kjent under merkenavnet Prozac, mens det i Norge markedsføres som Fontex og Fluoxetin.

Farmakologiske egenskaper[rediger | rediger kilde]

For klinisk bruk, virkningsmekanisme og bivirkninger se artikkel om selektive serotoninreopptakshemmere.


Fluoksetin har mye lengre halveringstid (flere døgn) enn andre antidepressiva. Den aktive metabolitten norfluoksetin er i tillegg et SSRI som elimineres enda langsommere fra kroppen (halveringstid 8-9 dager). Selv om den antidepressive effekten er best dersom medikamentet tas hver dag, kan fluoksetin doseres sjeldnere enn andre antidepressiva, og konsekvensen av å hoppe over enkelte doser er mindre. Enkelte psykiatere hevder det er den lange halveringstiden er den vesentligste egenskapen som gjør fluoksetin overlegent andre tradisjonelle antidepressiva. Den langsomme eliminasjonen bidrar også til mindre ubehag i forbindelse med avslutning av behandlingen.

Fluoksetin er en potent hemmer av CYP2D6. Dette medfører interaksjon med en rekke andre legemidler, som på grunn av langsommere eliminasjon hoper seg opp med økt fare for bivirkninger og toksisitet.

Mens de fleste andre SSRI ikke lenger anbefales til personer under 18 år på grunn av økt selvmordsfare og aggressivitet, godkjente den sentrale europeiske legemiddelmyndigheten EMEA i juni 2006 at fluoksetin kan forskrives til barn, helt ned til 8-årsalderen. Konklusjonen er at fordelene oppveier ulempene hos barn med moderat til alvorlig depresjon når psykologisk behandling ikke har ført fram. Forutsetningen er at medikamentet skal kombineres med pågående terapi.

Prozac som fenomen[rediger | rediger kilde]

Da legemiddelprodusenten Eli Lilly kom på markedet med Prozac i 1988, ble det en umiddelbar suksess på grunn av de få bivirkningene, den lave toksisiteten og sin tilsynelatende meget gode effekt mot en rekke psykiske lidelser. Millioner av pasienter verden over har brukt medikamentet. Prozac brukes i den engelskspråklige verden som betegnelse på alle SSRI, mens begrepet Lykkepille har slått mer gjennom i Skandinavia. Kritikere har sett på Prozacs voldsomme popularitet som et faresignal i samfunnet, hvor medikamenter ses som løsning på et hvert personlig problem, eller hvor man kan ta en pille for alt som er ille. Spesielt i amerikansk offentlighet har prozac blitt en metafor for et samfunn som bedøver seg for å unngå ubehagelige inntrykk.

Prozac har også hatt en sentral plass i kulturlivet på 1990-tallet. Mest kjent er Elizabeth Wurtels selvbiografiske bok og film Prozac nation. Regissøren Lars von Trier har stått frem og fortalt at han har hatt god nytte av å bruke Fontex under innspillingen av filmene Idioterne og Dancer in the Dark.

Se også[rediger | rediger kilde]