Hopp til innhold

Christian Eriksen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

For skuespilleren, se Christian Eriksen (skuespiller). For den norske fotballspilleren, se Kristian Eriksen.

Christian Eriksen
FødtChristian Dannemann Eriksen
14. feb. 1992[1][2][3]Rediger på Wikidata (32 år)
Middelfart
BeskjeftigelseFotballspiller Rediger på Wikidata
SøskenLouise Eriksen
NasjonalitetKongeriket Danmark
Høyde182 centimeter[4]
PosisjonOffensiv midtbanespiller
Klubbinformasjon
Spiller forManchester United
Draktnr.14
Ungdomsklubb
År Klubber
1995–2005 Middelfart
2005–2008 OB
2008–2010 Ajax
Klubber*
År Klubber Kamper (mål)
2010–2013​ Ajax 113 (25)
2013–2020​ Tottenham 226 (51)
2020–2021​ Inter 43 (4)
2022​ Brentford 11 (1)
2022–​ Manchester United 50 (2)
Landslag**
År Lag Kamper (mål)
2007–2009 Danmark U17 27 (9)
2009 Danmark U18 5 (1)
2009–2010 Danmark U19 3 (1)
2011 Danmark U21 3 (1)
2010– Danmark 134 (42)

* Antall seriekamper og -mål
er sist oppdatert 19. mai 2024 [5].
** Antall landskamper og -mål
er sist oppdatert 29. juni 2024 [6].

Christian Dannemann Eriksen (født 1992) er en dansk fotballspiller som spiller for den engelske klubben Manchester United.[7]

Eriksen regnes som en offensiv midtbanespiller, og har tidligere spilt ungdomsfotball hos den danske klubben Odense Boldklub.[8]

Eriksen meldte overgang til Ajax i oktober 2008 og etablerte seg i ungdomsakademiet under trener Frank de Boer. Etter å ha imponert på trening og flere treningskamper ble han av trener Martin Jol tatt opp til førstelaget hvor han fikk sin første offisielle seriekamp i Eredivisie den 17. januar 2010 mot NAC Breda.

Den 30. august 2013 signerte Eriksen for Tottenham.[9]

Han var årets spiller for Tottenham i 2013/14 og i 2016/17.[10]

Den 26. februar 2022 fikk han sin debut for Brentford i en Premier League-kamp mot Newcastle, hvor han kom innpå som innbytter for sin landsmann Mathias Jensen, som selv tok Eriksens plass etter at kampen mot Finland ble gjenopptatt etter hjertestansen hans i EM i fotball 2021. Brentford tapte 0–2.

Klubkarriere[rediger | rediger kilde]

Inter[rediger | rediger kilde]

Den 28. januar 2020, med kontrakten hans hos Tottenham som skulle utløpe om seks måneder, signerte Eriksen en fire og et halvt år lang avtale med Serie A-klubben Inter som ville gi ham €10 millioner per sesong.[11] Han gjorde sin klubbdebut dagen etter, da han kom inn som en innbytter i andre omgang for Alexis Sánchez i en hjemmeseier på 2–1 over Fiorentina i kvartfinalen i Coppa Italia 2019–20.[12] Den 20. februar scoret Eriksen sitt første mål for klubben da han åpnet scoringskontoen i en 2–0 borteseier over Ludogorets Razgrad i Europa League 2019–20.[13] Han scoret sitt første Serie A-mål den 1. juli, i en 6–0 seier mot Brescia.[14] Den 21. august spilte Eriksen i Inters 2–3 tap mot Sevilla i Europa League-finalen 2020 og ble den første spilleren som tapte to påfølgende finaler i de to nåværende store UEFA-konkurransene.[15] Han hadde tidligere tapt Champions League-finalen i 2019 med Tottenham året før.[16]

I desember 2020 bekreftet Giuseppe Marotta at Eriksen hadde blitt lagt til på overgangslisten for 2021; imidlertid hadde lagkameraten Romelu Lukaku tidligere antydet at Eriksens utfordringer i den italienske klubben skyldtes språkbarrieren.[17] Den 26. januar 2021, i de siste minuttene av Inters kvartfinalekamp i Coppa Italia 2020–21 mot rivalene Milan, ble Eriksen byttet inn med stillingen 1–1. På overtidens sjuende minutt scoret han sitt første mål for sesongen fra en direkte frispark og vant kampen for Inter og sendte dem videre til semifinalen, til tross for at kampen så ut til å gå mot ekstraomganger.[18] Etter kampen sa Inters trener Antonio Conte at Eriksen ville forbli i klubben, til tross for rykter om en vinteravgang.[19] Den 1. mai scoret han Inters første mål i en viktig 2–0 borteseier over Crotone, noe som brakte klubben nærmere deres første ligatittel siden 2009–10 sesongen.[20] Inter ble bekreftet som ligamestere dagen etter, etter at nærmeste utfordrer Atalanta mislyktes i å vinne sin kamp mot Sassuolo. Dette avsluttet Juventus' ni år lange dominans i Serie A.[21][22]

Den 29. oktober 2021 ble det kunngjort at Eriksen ikke fikk lov til å spille i Serie A på grunn av tilstedeværelsen av en implanterbar kardioverter-defibrillator som han hadde fått implantert etter å ha opplevd et hjertestans under en kamp i EM 2020. Nesten et halvt år etter hjertestansen begynte Eriksen individuell trening på fasilitetene til sin ungdomsakademi, laget OB, i Odense i forberedelse til en mulig comeback til fotballen.[23] Den 17. desember 2021 bekreftet Inter at de hadde avsluttet kontrakten med Eriksen.[24]

Brentford[rediger | rediger kilde]

Den 31. januar 2022 signerte Eriksen for Premier League-klubben Brentford på en kontrakt som varte i seks måneder.[25] Den 26. februar 2022 var hans første opptreden som innbytter i et 2–0 tap mot Newcastle - han erstattet Mathias Jensen, som kom inn i stedet for Eriksen i kampen hvor han opplevde hjertestans.[26] Han registrerte sin første målgivende pasning siden hjertestansen i en 2–0 seier over Burnley den 12. mars.[27] Han scoret sitt første mål tilbake i Premier League i en 4–1 borteseier mot West London-rivalene Chelsea den 2. april, og hjalp Bees med å sikre sin første seier over Chelsea siden 1939.[28] Mellom datoen for Eriksens debut for Brentford og slutten av sesongen skapte kun Kevin De Bruyne og Martin Ødegaard flere målsjanser i Premier League.[29]

Manchester United[rediger | rediger kilde]

Eriksen tar frispark for Manchester United på åpningsdagen av 2022–23 Premier League-sesongen

Den 15. juli 2022 kunngjorde Manchester United at de hadde inngått en avtale om å signere Eriksen på en treårskontrakt.[30] Den 28. juli 2022 ble det bekreftet at han skulle bære draktnummer 14.[31]

Den 7. august gjorde Eriksen sin klubbdebut i en 2–1 hjemmetap mot Brighton i Premier League.[32] Han leverte sin første målgivende pasning for klubben i en 3–1 hjemmeseier i ligaen over rivalene Arsenal da han assisterte Marcus Rashford's andre mål.[33] Han scoret sitt første mål for klubben i en 2–1 borteseier i ligaen over Fulham.[34] Til tross for å ha mistet finalen på grunn av en ankelskade, var Eriksen en viktig del av Manchester Uniteds 2022–23 EFL Cup[35] seirende lag, etter å ha scoret sitt første hjemmemål for klubben i en 2–0 fjerde runde-seier over BurnleyOld Trafford.[36]

Landslaget[rediger | rediger kilde]

Han fikk sin landslagsdebut den 3. mars 2010 da han av landslagstrener Morten Olsen ble tatt ut til troppen mot Østerrike og fikk spille 34 minutter for Daniel Jensen.

Han ble tatt ut i Danmarks tropp til VM i fotball 2018 i Russland.[37]

Han ble tatt ut i Danmarks EM-tropp til EM i fotball 2021.[38] I Danmarks første kamp i EM, mot Finland i Parken, fikk Eriksen hjertestans 42 minutter ut i første omgang. Den danske lagkapteinen Simon Kjær sørget for frie luftveier, og det ble foretatt hjerte-lunge-redning inntil helsepersonell kom med hjertestarter. Hjertet begynte å slå igjen etter ett støt fra hjertestarteren, og Eriksen ble brakt til Rigshospitalet.[39][40][41] Eriksen fikk etter noen dager operert inn en implanterbar hjertestarter (ICD).[42]

Han ble tatt ut i Danmarks tropp til VM i fotball 2022 i Qatar.[43]

Han ble tatt ut i Danmarks EM-tropp til EM i fotball 2024.[44]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ As, AS.com atlet-ID eriksen/18875[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ FBref, FBref spiller-ID 980522ec[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ transfermarkt.com, Transfermarkt spiller-ID 69633, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ https://www.premierleague.com/players/4845/Christian-Eriksen/overview.
  5. ^ Christian Eriksen premierleague.com
  6. ^ Christian Eriksen dbu.dk
  7. ^ Transfer news: Eriksen signs for United
  8. ^ Amy Lawrence (27. september 2013). «Christian Eriksen: from skinny Ajax youth to Tottenham's dictator» (engelsk). The Guardian. Besøkt 15. oktober 2014. 
  9. ^ «Tottenham Hotspur complete signing of Christian Eriksen from Ajax for fee believed to be £11 million» (engelsk). The Telegraph. 30. august 2013. Besøkt 15. oktober 2014. 
  10. ^ «Christian and Dele's Club awards double». Tottenham Hotspur (engelsk). Besøkt 5. januar 2022. 
  11. ^ «Christian Eriksen is a new Inter player | Inter.it». www.inter.it (engelsk). Besøkt 9. september 2023. 
  12. ^ «Eriksen helps Inter to win on debut». BBC Sport (engelsk). Besøkt 9. september 2023. 
  13. ^ «Eriksen scores first Inter Milan goal». BBC Sport (engelsk). Besøkt 9. september 2023. 
  14. ^ «Young and Sanchez score for Inter». BBC Sport (engelsk). Besøkt 9. september 2023. 
  15. ^ Zinedine Zidane var den første spilleren som tapte to påfølgende europeiske klubbfinaler i to forskjellige konkurranser (med Bordeaux i UEFA-cupfinalen 1996 og med Juventus i UEFA Champions League-finalen 1997).
  16. ^ «Christian Eriksen Made History In The Europa League Final For All The Wrong Reasons». SPORTbible (engelsk). 22. august 2020. Besøkt 9. september 2023. 
  17. ^ «Eriksen set to leave Inter as CEO Marotta confirms midfielder is available for transfer | Goal.com». www.goal.com (engelsk). 23. desember 2020. Besøkt 9. september 2023. 
  18. ^ «Eriksen scores late winner in fiery Milan derby». BBC Sport (engelsk). Besøkt 9. september 2023. 
  19. ^ «'Nobody will arrive, nobody will leave' - Conte says 'shy' Eriksen will remain at Inter after Milan derby wonder goal | Goal.com». www.goal.com (engelsk). 26. januar 2021. Besøkt 9. september 2023. 
  20. ^ «Eriksen helps Inter close on title». BBC Sport (engelsk). Besøkt 9. september 2023. 
  21. ^ «Inter clinch first Serie A title in 11 years as Juve's era of dominance comes to an end | Goal.com US». www.goal.com (engelsk). 2. mai 2021. Besøkt 9. september 2023. 
  22. ^ «Inter end Juventus' stranglehold on Serie A title». ESPN.com (engelsk). 2. mai 2021. Besøkt 9. september 2023. 
  23. ^ «Christian Eriksen: Inter Milan midfielder 'training by himself' at former club Odense Boldklub». Sky Sports (engelsk). Besøkt 9. september 2023. 
  24. ^ «Inter Milan terminate Eriksen contract». BBC Sport (engelsk). Besøkt 9. september 2023. 
  25. ^ «Brentford confirm signing of Christian Eriksen». www.brentfordfc.com (engelsk). Besøkt 9. september 2023. 
  26. ^ «Eriksen returns in Brentford defeat». BBC Sport (engelsk). Besøkt 9. september 2023. 
  27. ^ «Eriksen on form as Brentford beat Burnley». MARCA (engelsk). 12. mars 2022. Besøkt 9. september 2023. 
  28. ^ «Chelsea 1-4 Brentford: Christian Eriksen scores as Bees seal incredible derby win at Stamford Bridge». Sky Sports (engelsk). Besøkt 9. september 2023. 
  29. ^ Fay, Richard (15. juni 2022). «Man United can't ignore De Jong and Van de Beek factors in Eriksen pursuit». Manchester Evening News (engelsk). Besøkt 9. september 2023. 
  30. ^ «Transfer news: Eriksen signs for United». www.manutd.com (engelsk). Besøkt 9. september 2023. 
  31. ^ «What number will Eriksen wear?». www.manutd.com (engelsk). Besøkt 9. september 2023. 
  32. ^ «Ten Hag loses first Man Utd game as Brighton win». BBC Sport (engelsk). Besøkt 9. september 2023. 
  33. ^ «Antony scores as Man Utd end Arsenal's winning run». BBC Sport (engelsk). Besøkt 9. september 2023. 
  34. ^ «Garnacho injury-time winner as Man Utd beat Fulham». BBC Sport (engelsk). Besøkt 9. september 2023. 
  35. ^ «Man Utd win EFL Cup to end six-year trophy wait». BBC Sport (engelsk). Besøkt 9. september 2023. 
  36. ^ «Rashford scores as Man Utd beat Burnley in EFL Cup». BBC Sport (engelsk). Besøkt 9. september 2023. 
  37. ^ «Åge Hareide vraker Nicklas Bendtner fra VM-troppen». Arkivert fra originalen 12. juni 2018. Besøkt 7. juni 2018. 
  38. ^ 26 spillere klar til EM for Danmark
  39. ^ Das, Andrew (12. juni 2021). «Denmark’s Christian Eriksen collapsed on the field against Finland.». The New York Times (engelsk). ISSN 0362-4331. Besøkt 12. juni 2021. 
  40. ^ «Christian Eriksen: Denmark player 'awake and stabilised' in hospital after being given CPR following on-pitch collapse». Sky News. 12. juni 2021. Besøkt 12. juni 2021. 
  41. ^ Torp om Eriksen-kollapsen: – Jeg kjenner igjen blikket når han faller. NRK. Besøkt 13. juni 2021.
  42. ^ What is an ICD? Christian Eriksen fitted with heart-starting device after cardiac arrest at Euros. inews. Besøkt 24. juni 2021.
  43. ^ Her er alle troppene til fotball-VM i Qatar
  44. ^ Hjulmand har udtaget truppen til EM

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]