Hopp til innhold

Novo Nordisk

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Novo Nordisk
Offisielt navnNovo Nordisk
Org.formAktieselskab
CVR‑nummer24256790
BransjeFarmasøytisk industri
Etablert1923
Eier(e)Novo Holdings (2023; kriterium: voting interest)[1]
Novo Nordisk Fonden (2023; kriterium: aksjekapital)[1]
MorselskapNovo Holdings
Datterselskap
6 oppføringer
Novo Nordisk (United States)[2]
Novo Nordisk (Switzerland)[3]
Novo Nordisk (Germany)
Novo Nordisk s.r.o.
Novo Nordisk (Algeria)
NNE A/S
Eierandel iNNIT[4]
Q125147189
HovedkontorBagsværd (Gladsaxe kommune, Danmark)
LandDanmark
Produkt(er)
14 oppføringer
insulin
glucagon-like peptide-1 agonist
Glukagon
veksthormon
kjønnshormon
semaglutid
liraglutid
turoctocog alfa
estradiol/norethisterone acetate
Insulin degludec/insulin aspart
Levemir
recombinant factor VIIa
insulin degludec
insulin aspart
Grunnlegger(e)H.C. Hagedorn, August S. Krogh, Marie Krogh, August Kongsted
Adm.dir.Mike Doustdar
Antall ansatte 68 794[5] (2025)
Omsetning309 064 000 000 DKK (2025)[5]
Resultat102 434 000 000 DKK (2025)[5]
Markedsverdi1 240 000 000 000 DKK (2026)
Nettsted Offisielt nettsted (en)
Kart
Novo
55°45′16″N 12°27′18″Ø

Novo Nordisk er et dansk legemiddelfirma som utvikler, fremstiller og markedsfører farmasøytiske produkter og relaterte tjenester. Selskapet er spesielt kjent for sin virksomhet innen diabetesbehandling. Selskapet tilbyr diabetesprodukter – inkludert systemer for dosering av insulin. Novo Nordisk har også preparater innen bløder- og veksthormonbehandling samt hormonpreparater til behandling av klimakterielle plager.

Novo Nordisk har sitt hovedkontor i Danmark, er pr. 2023 verdens største produsent av insulin, og regnes pr 2023 som Europas mest verdifulle selskap. I Danmark er Novo Nordisk med sine over 55.000 ansatte landets største skattebetaler. Salget av legemidler som virker mot diabetes type 2, men også brukes i behandling av overvekt, økte i første halvår av 2023 med 157 %. Danmarks økonomi vokste med 1,7 % i første halvår av 2023, sammenlignet med første halvår 2022. Men ser man bort fra legemiddelindustrien, krympet dansk økonomi med 0,3 %.[6]

Selskapets B-aksjer er notert på børsen i København, London Stock Exchange og selskapets ADR (American Depositary Receipts) er notert på New York Stock Exchange med ticker'en NVO.

Kort tid etter oppdagelsen av insulin i Toronto i 1921, reiste August S. Krogh, som hadde en kone med diabetes, hjem til Danmark. Fra Toronto hadde han med seg rettigheter til å produsere insulin for de nordiske landene.[7] Han kontaktet Hans Christian Hagedorn som gikk i gang med å rense en bukspyttkjertel fra en okse for utvinning av insulin. Få måneder etter oppdagelsen av insulin kunne man starte insulinbehandling mot diabetes i Skandinavia. Senere grunnla Hagedorn Nordisk Insulinlaboratorium (senere Novo Nordisk),[8] i tillegg til Steno Diabetes Senter som ble ett av de fremste diabetessykehusene i Europa. Krogh og Hagedorn sørget for rask levering av insulin til Norge. Haukeland sykehus behandlet for første gang pasienter med syreforgiftning i juni 1923, med godt resultat.[9]

Hans Christian Hagedorn lanserte det første langtidsvirkende insulinet i 1936.[10] På den tiden ble det klart at det finnes to store grupper diabetes – diabetes type 1 og type 2.[11]

Norge er en del av forretningsområdet Europe North & Central, som også inkluderer Danmark, Sverige, Finland, Nederland, Sveits og Østerrike. I Norge har selskapet kontoradresse på Rud i Bærum.[12]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. 1 2 årsrapport, www.novonordisk.com[Hentet fra Wikidata]
  2. ↑ GRID-ID grid.452762.0[Hentet fra Wikidata]
  3. ↑ GRID-ID grid.481722.a[Hentet fra Wikidata]
  4. ↑ datacvr.virk.dk[Hentet fra Wikidata]
  5. 1 2 3 https://ml-eu.globenewswire.com/Resource/Download/7c7c1d6f-42c0-4e8f-821c-93ff9a0858c0.
  6. ↑ «Slankemidler redder Danmarks økonomi», Bergens Tidende 8. september 2023
  7. ↑ Historien om diabetes 1948–2018.; side 25
  8. ↑ Journalist, Nina Hernæs. «Første dose insulin i Norge ble gitt i 1923». sykepleien.no. Besøkt 23. august 2022.
  9. ↑ Historien om diabetes 1948–2018.; side 26
  10. ↑ John R. White, Jr. (14. mai 2014). «A Brief History of the Development of Diabetes Medications». National Libary of Medicine. Besøkt 23. august 2022.
  11. ↑ «History of diabetes: early science, early treatment, insulin». www.medicalnewstoday.com (på engelsk). 17. juni 2020. Besøkt 23. august 2022.
  12. ↑ Kontoradressen på Rud i Bærum

Litteratur

[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]