Sykkeltunnel

En sykkeltunnel er en tunnel designet spesielt for syklister, og kan være en vesentlig del av en sykkelinfrastruktur.^[1]^[2] På grunn av hastighetsforskjeller er det ønskelig at syklister er atskilt fra raskere trafikk som motorkjøretøy og saktere trafikk som fotgjengere. For at brukerne skal føle seg trygge anbefales det tunneler også har en åpen utforming og god belysning.^[2] Det kan også være fordelaktig å ha en kunstig horisont ved å bygge slik at en tredjedel av tunnelen ligger over bakkenivå,^[2] og med naturlig belysning i endene av tunnelen. Noen tunneler er også dekorert med gatekunst.

I stedet for sykkeltunneler må syklister noen ganger bruke tunneler delt med fotgjengere og/eller motorkjøretøy, hvilket kan være årsak til konflikter eller sikkerhetsproblemer mellom ulike trafikkgrupper. For eksempel er Greenwich foot tunnel en fotgjengertunnel i Øst-London med «No cycling allowed». Å ha dedikerte sykkeltunneler (som i Tyne cyclist and pedestrian tunnels i Tyne and Wear, Nordøst-England, som har en parallelle sykkel- og fotgjengertunneler for å skille trafikk) følger prinsippet om å skille de forskjellige trafikkgruppene (som fotgjengere og motorkjøretøyer) fra syklister.

Tunneler for bare sykkel[rediger | rediger kilde]

Verdens lengste rene sykkeltunnel (atskilt fra all annen trafikk) er Kerem-tunnelen (2100 m) sørvest i Jerusalem. Den ble åpnet i 2018, og er Israels første sykkeltunnel.^[3]

Eksempler[rediger | rediger kilde]

Historisk har sykkeltunneler stort sett vært brukt i tettbygde strøk eller områder med fjellete terreng som ellers hindrer trygg fremkomst med sykkel.

Maastunnelen (1070 m) i Rotterdam, Nederland, åpnet i 1942, og er en viktig tunnel i Rotterdams vegnett som forbinder bredden av Nieuwe Maas, med to tunnelløp for passering av rundt 75 000 motorkjøretøyer daglig, ett løp for fotgjengere, samt et eget løp for syklister.

Kennedytunnelen (690 m) bygget i 1969 er en viktig tunnel under Schelde-elven sør for Antwerpen i Belgia, med fire separate løp: To for vegtrafikk, en for syklister og en for tog. Sykkelløpet er 4 meter bredt, og fotgjengere er ikke tillatt.

Tunnelen de l'Étoile (380 m) i Paris er en tidligere vegtunnel som ble tatt i bruk som sykkeltunnel i 2020. Den forbinder avenue des Champs-Élysées med avenue de la Grande Armée og passerer under Place Charles de Gaulle og Triumfbuen.

I 2018 ble Kerem-tunnelen (2100 m) sørvest i Jerusalem Israels første sykkeltunnel,^[3] basert på en tunnel som opprinnelig ble bygget i 1990-årene. Den er en del av Jerusalem Ring Path, en 42-kilometer lang sykkelrute, som forbinder Rephaimdalen og Motzadalen.

Snittegning av Maastunnelen (1070 m) i Nederland som viser de adskilte dekkene som isolerer forskjellige trafikkgruppene motorkjøretøyer, syklister og fotgjengere fra hverandre (video, 1938)
Inngangen til Tunnel de l'Étoile (380 m) i Paris i 2012, nå brukt som sykkeltunnel

Delte gang- og sykkeltunneler[rediger | rediger kilde]

Mens delte gang- og sykkeltuneller strengt tatt ikke er sykkeltunneler (altså at de har et delt kjørefelt, eller et sykkelfelt og gangsti uten et ikke-kryssbart fysisk skille) brukes de noen ganger som et kostnadsbesparende tiltak i stedet for å bruke separate løp for syklister og fotgjengere.

Clyde-tunnelen (762 m) som krysser under elven Clyde i Glasgow, Skottland, ble åpnet i 1963, og forbinder distriktene Whiteinch i nord og Govan sør-vest i byen. Den har separate dekk for motoriserte kjøretøy, og et delt dekk for fotgjengere og syklister.

Tunnel du Bois Clair (1601 m) er en tidligere jernbanetunnel fra 1870 nær Cluny i Frankrike, har blitt bygd om og tatt i bruk som delt sykkel- og gangsti etter å ha dukket opp i sørlige Burgund sitt greenway-prosjekt i 1999. Tunnelen er stengt i vintermånedene (midten av oktober til slutten av mars) for å beskytte en koloni av flaggermus som bor i tunnelen. Den tar cirka 7 minutter å sykle gjennom.^[4]^[5]

I 2013 ble Combe Down Tunnel Storbritannia sin lengste fotgjenger- og syklistunnel på 1672 m.^[6]

Fyllingsdalstunellen (2900 m) i Bergen er en delt tunnel gjennom Løvstakken for fotgjengere og syklister. Den åpnet i 2023, og går parallelt med en bybanetunnel som den også fungerer som en rømningstunnel for.^[7] Den tar cirka 9 minutter med sykkel.

Fyllingsdalstunellen er en gang- og sykkeltunnel (altså med sykkelfelt og gangsti; ikke strengt tatt en sykkeltunnel) med litt forhøyet fortau
Inngangen til Clyde pedestrian and cyclist tunnel
Tunnel du Bois Clair (1601 m), en tidligere jernbanetunnel

Sykling i biltunneler[rediger | rediger kilde]

Når man ser på vegnettet totalt sett er sykkeltunneler mindre vanlig enn tunneler for biler. For eksempel er det i Norge over 1200 biltunneler,^[8]^[9] men kun noen få dedikerte sykkeltunneler. Hvorvidt syklister tillates i vanlige vegtunneler varierer, for eksempel er om lag en tredjedel av vegtunnelene i Norge forbudt for syklister.^[9] Selv når det er tillatt^[10] kan vanlige vegtunneler være både farlige og skremmende for syklister.^[9] I motsetning til biler puster syklistene inn fri luft, beveger seg langsommere og har både begrenset belysning og beskyttelse, noe som resulterer i en opplevelse av høy lyd, dårlig luftkvalitet og en følelse av desorientering.^[9] Vegtunneler er ofte smale og er ikke dimensjonerte (for eksempel med bred nok vegskulder) for sikker passering av motorkjøretøyer, spesielt når det kommer uforutsett på. Vegtunneler kan være så mørke at selv kraftige sykkellys og hodelykter ikke er nok for syklisten til å unngå desorientering, noe som resulterer i en skummel opplevelse for selv erfarne syklister.^[8]

Nedlagte jernbaner[rediger | rediger kilde]

Se også: Jernbanesti

Jernbaner er generelt bygget med milde stigninger, noe som kan gjøre dem godt egnet for ombygging til sykkelveger. For eksempel har Devonshire Tunnel i Storbritannia en gradient på 1:50 (2% eller 1.15°).^[11] Den har blitt ombygget, og er nå en del av Two Tunnels Greenway sammen med Combe Down Tunnel.