Ta tilbake gatene

Sammenligning av kapasitet og kostnad med to ulike gateløsninger

I forbindelse med byplanlegging brukes slagordet ta tilbake gatene (engelsk: street reclaiming, «gategjenvinning») om å endre bruk av gater til å favorisere aktiv og kollektiv transport slik at fotgjengere, syklister og andre myke trafikanter føler seg tryggere, som regel på bekostning av bilbruk. Dette støtter opp om aktiv livsstil, bærekraftig transport og prinsippet omvendt trafikkpyramide, samt nullvisjonsmålet for å eliminere alle drepte eller hardt skadde i vegtrafikken.

Fordeler antas å være:

• Redusert biltrafikk med færre bilulykker og mindre smog
• Lavere sommertemperaturer på grunn av mindre asfalt og flere grøntområder
• Økt gangtrafikk som også gir bedre sosiale og kommersielle muligheter
• Mer hageareal for byboere

Et tidlig eksempel på å ta tilbake gatene fra bilfokus var Stockholms bilfrie dag i 1969. I ulike byer arrangeres det i blant gatefester som er en fest arrangert i det offentlige rommet. Større gatefester innebærer ofte at en eller flere gater blir sperret for biltrafikk. David Engwicht har vært en talsperson for at gateliv, snarere enn fysisk redesign, er det primære verktøyet for å «gjenvinne gatene».^{[trenger referanse]}

Se også

• Verdens bilfri dag, dag som promoterer bilfri reise
• Gangbarhet, hvor tilgjengelig et område er for fotgjengere
• Gatetun, blandet trafikk på fotgjengeres premisser
• Kjørefeltreduksjon, redusere antall kjørefelt eller veibredde for å oppnå systemiske forbedringer, som parkering eller sykkelfelt
• Sykkelaktivisme
• Sykkelbarhet, hvor lett det er å sykle på et sted
• Sykkelvennlig, arealplanlegging som prioriterer sykling
• Verdens bilfri dag
• Taktisk urbanisme, lavkostnad midlertidige forbedringer i en by
• Urban vitalitet, bruksintensiteten til et byrom