Nieuwe Maas
| Nieuwe Maas | |||
|---|---|---|---|
 Nieuwe Maas i Rotterdam | |||
| Land |  Nederland | ||
| Provins | Zuid-Holland | ||
| Lengde | 24 km | ||
| Start | Lek, Noord ved Kinderdijk | ||
| – Koord. | 51°53′25″N 4°36′49″Ø | ||
| Munning | Het Scheur ved Vlaardingen / Oude Maas | ||
| – Koord. | 51°53′40″N 4°19′22″Ø | ||
| Vassdrag | Rhinen | ||
| – Progresjon | Scheur → Nieuwe Waterweg → Nordsjøen | ||
 Nieuwe Maas 51°54′00″N 4°20′00″Ø | |||
Nieuwe Maas («Nye Maas») er en elvegren i Rhinen-Maasdeltaet i Nederland som passerer gjennom og langs byene Rotterdam, Schiedam og Vlaardingen i provinsen Zuid-Holland. Den oppstår ved Slikkerveer der elvene Noord og Lek slår seg sammen, og flyter vestover mot Nordsjøen. Den ender vest for Rotterdam ved Vlaardingen, der den går sammen med elven Oude Maas («Gamle Maas») og danner Het Scheur som ved Maeslantkeringen skifter navn til Nieuwe Waterweg før den munner ut i Nordsjøen. Nieuwe Maas er omtrent 24 km lang.
Nieuwe Maas renner gjennom noen av de tettest befolkete og mest utbygde områdene i Nederland. Langs breddene ligger det mange havner og industriområder.
Historie[rediger | rediger kilde]
I romertiden hadde Maas en bred munning, som da ble kalt Helinium. Elvens løp ble forandret flere ganger i løpet av middelalderen. Elvens «vandring» resulterte i at den fikk sitt løp gjennom Botlek-området (en del av havnene i Rotterdam i det 21. århundre), forbi byen Brielle og ut i Nordsjøen. Dette gjorde at byer som Vlaardingen, Schiedam og Rotterdam ikke lengre hadde en god forbindelse med Nordsjøen, noe som førte til at Kanalen gjennom Voorne ble anlagt i 1830. Mudderet og sanden la seg i munningene av Het Scheur og Nieuwe Maas, og dette, sammen med manglende bredde på Kanalen gjennom Voorne, førte etter hvert til at for lite skipstrafikk kunne nå havnebyene i forhold til hva som var ønskelig. Dette førte til at Nieuwe Waterweg ble gravet ut i årene 1866-72, slik at forholdene for skipsfarten skulle bli bedre.
Nieuwe Maas' opprinnelige munning, som lokalt kalles Brielse Maas, ble demmet opp ved Oostvoorne i 1950. Det tidligere elveløpet kan fremdeles følges gjennom Botlek og innsjøene Brielse og Oostvoornse Meer.
Tidligere svingte elven Het Scheur mot syd ved Maeslantkeringen og gikk via det som har blitt til Oostvoornse Meer til Nordsjøen. Da Nieuwe Waterweg ble anlagt, ble en kanal på 4,3 km gravet gjennom sanddynene og Het Scheur demmet opp.
Nieuwe Maas' viktigste sideelv er Hollandse IJssel som 4 km etter at elven begynner ved Slikkerveer, renner ut i Nieuwe Maas ved Kralingseveer. Lengre vest skjer det samme med elvene Rotte og Schie.
[rediger | rediger kilde]
Tidlig i middelalderen ble Nieuwe Maas regnet for å være en fortsettelse av elven Merwede og hadde derfor dette navnet. Opprinnelig var Merwede en fortsettelse av elven Waal (som igjen er en gren av Rhinen), men etter noen store flommer endret Maas kurs og rant også ut i Merwede. Fra da av ble flere strekk av den opprinnelige Merwede kalt Maas.
Som følge av dette ble Nieuwe Maas og Oude Maas i flere århundrer regnet for å høre til Maas-deltaet. Nær Vlaardingen møtes de to før de igjen skiller lag ved det som var øyen Rozenburg. Den nordlige grenen ble kjent som Het Scheur og den sørlige grenen Nieuwe Maas eller Brielse Maas siden den rant nær Brielle. De møttes igjen og dannet et estuar kjent som Maasmond («Maasmunning»). Etterhvert endret både Maas og Rhinen elveleie igjen og tok en mer sørlig kurs. Dette gjorde at Nieuwe Maas igjen er en hovedgren av Rhinen, mens Maas for tiden står for en liten andel av vannet til dens tidligere munning.
Hvordan krysse elven?[rediger | rediger kilde]
Siden elven befinner seg i et av Nederlands mest tett befolkede og bebygde områder har det opp igjennom årene blitt bygget flere tuneller under den og broer over den, både for offentlig transport (metro og jernbane), fotgjengere, syklister og veitransport. Fra Nordsjøen mot Rotterdam og videre øst:
- Beneluxtunnelen (biltrafikk (A4), syklister og metro – Calandlinjen)
- Maastaxi (ferje; fotgjengere)
- Maastunnelen (biltrafikk, syklister og fotgjengere)
- Erasmusbroen (biltrafikk, syklister, fotgjengere og trikker)
- Metrotunnel linje D
- Willemstunnelen (tog)
- Willemsbroen (biltrafikk, syklister og fotgjengere)
- Van Brienenoordbroen (biltrafikk (A16), syklister og fotgjengere)
- Beneluxtunnel (tunnel; motorkjøretøy, syklister og metro)
Langs elven ligger store havne- og industriområder, tilhørende Rotterdam havn. Hovedsakelig befinner disse seg på sydsiden av Nieuwe Maas.
Vannbussrute 1 trafikkerer Nieuwe Maas og Noord.
-
Nieuwe Maas i Rotterdam; Erasmusbroen i forgrunnen, Willemsbroen bak -
Satellittbilde som viser Nieuwe Maas gjennom Rotterdam. Også sammenløpene med Noord/Lek (høyre kant) og Oude Maas (bunnen) er synlig. -
Nieuwe Maas og dens munning i 1769 -
Detaljkart over Nieuwe Maas
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- (en) Nieuwe Maas – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- Aktuell informasjon – Rijkswaterstaat (nederlandsk)
