Sykling på bilveg

Syklister på en veg i Victoria, British Columbia

Delesymbol som indikerer at syklister ønskes i vegbanen, ikke på fortau

Sykling på bilveg er en form for blandet trafikk der syklister sykler i bilvegen. Hvis man sykler sammen med biltrafikk følger man da vanligvis de samme trafikkreglene som biler. Trygg Trafikk anbefaler at syklister skal plassere seg til høyre i vegbanen, men ifølge Statens vegvesen man bør ikke plassere seg helt ut til siden.

Teknikker

Ved sykling på siden av stillestående eller parkerte biler bør man holde minst en dørbredde ekstra avstand for å unngå døring.

Når man skal svinge eller bytte fil er det en god vane å gi håndsignal for å vise hvor man skal svinge. Det er også en god vane at syklisten ser seg over skulderen for å sjekke blindsonen før man skifter retning, for eksempel for å se om noen er i ferd med å sykle eller kjøre forbi.

«Vehicular cycling»

I USA er det en bevegelse kalt vehicular cycling som legger opp til at syklister biltrafikk skal oppføre seg «mest mulig likt bilister». Vehicular cycling ble popularisert i 1970-årene av John Forester i hans bok Effective Cycling. Han hevder at syklister klarer seg best når de opptrer og blir behandlet som bilister.

Teknikkene hans har blitt tatt i bruk av League of American Bicyclists og andre organisasjoner som holder sikkerhetskurs for syklister. Teknikkene krever selvsikre syklister som tåler å kreve sin plass blant rask motortrafikk, og har til tider vært kontroversiell, spesielt på større veger som ikke er designet for sykler. En stor fordel med teknikkene er at den kan brukes på det meste av ekstisterende vegnett selv om det ikke er tilrettelagt spesielt for sykling.

Fordeler

Sykling i bilvegen kan øke sikkerheten for syklister sammenlignet med å bruke sykkelskulder som ikke er fysisk adskilt, fordi det reduserer risikoen for å bli påkjørt av biler som svinger.

Ulemper

I USA har forkjempere av sykling i vegbanen blitt kritisert for å motarbeide sykkelfelt, trafikksanering og andre tiltak som gjøre sykkelkulturen mer tilgjengelig for folk flest. Chris Carlsson, medgründer av Critical Mass, beskriver såkalt vehicular cycling som en naiv og polariserende ideologi. Vehicular cycling har også blitt beskrevet som mannsdominert, og samtidig utgjør menn i USA 88 % av alle syklister som dør i trafikken.

Mange organisasjoner legger til grunn av det er mange forskjeller på biler og sykler, og anser adskilte sykkelveger som beste praksis for å fremme sikkerhet.

Mobilbruk

Økningen av bilister som er distrahert av mobilbruk har gjort at det er enda mindre sjanse for å bli sett som syklist. Selv om syklisten ligger til høyre i kjørefeltet kan distraherte bilister kjøre på bakfra eller skjene til høyre. Ifølge David Dudley har sykling i vegbanen derfor blitt stadig mindre trygt.

Adskilt sykling som alternativ

Separat bilveg og sykkelveg (begge envegskjørt )

Byer som har separerte bil- og sykkelveger rapporterer om mye sykkelbruk og lave skadefrekvenser, slik som i Nederland. En studie fra 2001 i Edmonton i Canada konkluderte med at syklister syntes 1 minutt med sykling i blandet trafikk var like belastende som 4.1 minutter på sykkelfelt (sykkelskulder) eller 2.8 minutter på sykkelveger (sykkelstier). En studie av syklister i Washington DC fant at syklister var villige til å bruke i gjennomsnitt 20 minutter ekstra per tur for å sykle på en sykkelsti utenfor vegbanen når alternativet var å sykle i en gate med parkerte biler.^{[trenger referanse]}

Se også

• Avstand mellom kjøretøy i trafikken
• Døring
• Filtrering (trafikk)
• Nyttesykling
• Sykling på rødt lys
• Sykkelbarhet