Tunnel

En tunnel (kan også skrives tunell^[1]) er en underjordisk eller undersjøisk passasje. Tunneler har mange bruksområder, for eksempel gruvemalm, for transport – inkludert kjøretøy, tog, t-bane og kanaler samt ledning av vann og avløp.^[2]

Typer av tunneler[rediger | rediger kilde]

Det er i hovedsak to bruksområder for tunneler, det ene er å lede vann og det andre er å lede trafikk. Eksempler på tunneler som leder vann, er inntakstunneler som leder vannet fram til vannkraftverk, og spillvannstunneler som leder avløpsvann og overflatevann vekk fra tettbygde områder. Tunneler som er laget for å lede trafikk er konstruert for å lede for eksempel fotgjengere, biler, tog eller båter gjennom fjell, under fjorder, eller under tettbygde strøk. I tillegg finnes det eksempler på tunneler som har andre bruksområder, f.eks gruveganger, som tømmerrenner, eller til bruk i spionasjevirksomhet.

Tunneler kan bygges på forskjellige måter. Senketunneler bygges ved at ferdige betongelementer senkes og settes sammen i vann for så å pumpes tørre. I fjell enten sprenger man eller fullprofilborer tunnelene med tunnelboremaskin, og i leire graves de ut. Enkelte tunneler bygges ved at en grøft graves ut og et tak legges over. Slike tunneler kalles også kulverter. T-banetunneler og miljøtunneler er vanlige eksempler på dette.

Ved en del fjord- og elvekrysninger er tunneler et alternativ til bruer. Avgjørende faktorer kan være avstanden over til andre siden kombinert med dybden til vannet, krav til seilingshøyde eller tilgjengelig plass på de to sidene. Bruer kan kreve mer plass på land enn en tunnelåpning gjør. Tunnelåpninger kan også føres lenger inn på land i tilfeller der det er bebyggelse langs vannkanten. Øresundsforbindelsen er et eksempel på en vannkrysning som kombinerer bruer og tunneler.

Tunnelprofil[rediger | rediger kilde]

Statens vegvesen har en standard for tunnelprofiler der de betegnes med en «T» etterfulgt av et tall, der tallet betegner bredden på kjørebanenivå, f.eks. T8,5 har en kjørebane på 6,5 meter og en meter skulder på hver side.^[3]

Eksempler på tunneler[rediger | rediger kilde]

Veitunneler[rediger | rediger kilde]

Er en underjordisk vei eller en vei med en form for tak over seg som er beregnet for biler.

Lærdalstunnelen er verdens lengste veitunnel med en lengde på 24 509 m.
St. Gotthard-tunnelen fra Göschenen til Airolo i Sveits åpnet 5. september 1980 med en lengde på 16,32 km, og var da verdens lengste veitunnel før Lærdalstunnelen ble åpnet.

Undersjøiske veitunneler[rediger | rediger kilde]

Verdens første undersjøiske tunnel var Themsentunnelen og ble bygd av Marc Isambard Brunel hans sønn Isambard Kingdom Brunel og åpnet i 1843.
Nordkapptunnelen var verdens lengste undersjøiske veitunnel da den åpnet i 1999. Den er 6,7 km lang og går på det dypeste 212 meter under havets overflate.
Bømlafjordtunnelen var tidligere Europas lengste undersjøiske veitunnel, 7888 meter lang, åpnet 2000. Den forbinder Føyno og Sveio. Den er europaveinettets dypeste punkt (til Boknafjordtunnelen åpner).
Verdens dypeste og lengste undersjøiske tunnel er Ryfylketunnelen. Den er 291 muh. (meter under havoverflaten) på det dypeste, 14 400 meter lang og ble åpnet i 2019. Den forbinder Ryfylke og Stavanger i Rogaland.
Boknafjordtunnelen i Rogaland er under bygging og når den blir klar, tar den over som verdens dypeste og lengste undersjøiske veitunnel.
Øresundstunnelen er 4050 meter lang, og ble åpnet i 2000.

Jernbanetunneler[rediger | rediger kilde]

Verdens lengste jernbanetunnel er for tiden (2019) Gotthard-Basetunnelen med en lengde på 57 km
Seikantunnelen i Japan med 53,9 km, hvorav 23,3 km er undersjøisk.
Kanaltunnelen mellom Storbritannia og Frankrike under Den engelske kanal er verdens tredje lengste, med en lengde på 50 km, hvorav 39 km er undersjøisk.
Blixtunnelen er Norges og Nordens lengste jernbanetunnel, 20 km lang.
Storebæltstunnelen (jernbane, undersjøisk) er 8024 m lang.
Verdens eldste jernbanetunneler under bygater er Cobble Hill Tunnel og Murray Hill Tunnel i New York. De ble bygd på 1850-tallet.

T-banetunneler[rediger | rediger kilde]

T-baner regnes ofte ikke som jernbaner og tunnelene regnes ofte som noe annet.

Den lengste T-banetunnelen i verden er Linie 9 i Moskva som er 41,5 km lang og tunnel hele veien.
Den lengste T-banetunnelen i Norge er Majorstuen-Hasle, 7,0 km lang.
De eldste delene av T-banen i London ble gravd ut på 1860-tallet.

Skipstunneler[rediger | rediger kilde]

Souterrains de La Collancelle består av 3 tunneler som tilsammen har en lendge av 1,2 km, og ble åpnet i 1838.^[4]
Sappertontunnelen på Themsen & Severn-kanalen i England åpnet for kulltransport per båt var 3,5 km lang og ble åpnet i 1789 og var gravd ut gjennom åser.
Stad skipstunnel mellom Sogn og Fjordane og Møre og Romsdal anslås til 1790 meter lang og er under planlegging.
Weilburg skipstunnel i Weilburg, Tyskland er 195 m lang, har en bredde på 5,6 m og ble åpnet 1847. Den er fremdeles i bruk for sportsbåter.^[5]^[6]

Andre[rediger | rediger kilde]

New York City Water Tunnel No. 3 ^(en) ble påbegynt i 1970 og forventes ferdigstilt i 2030. Tunnelen blir cirka 97 km lang og vil inngå i vannforsyningsnettverket i New York.