Svarthalespove

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Svarthalespove
Svarthalespove Foto: Andreas Trepte, 2014
Svarthalespove
Vitenskapelig(e)
navn
:
Limosa limosa
Linnaeus, 1758
Norsk(e) navn: svarthalespove,
islandsspove
Biologisk klassifikasjon:
Rike: Dyreriket
Rekke: Ryggstrengdyr
Klasse: Fugler
Orden: Vade-, måse- og alkefugler
Familie: Snipefugler
Slekt: Limosa
IUCNs rødliste: [1]
ver 3.1
UtryddetUtryddet i vill tilstandKritisk truetSterkt truetSårbarNær truetLivskraftigStatus iucn3.1 NT-no.svg

NT — Nær truet

Norsk rødliste for arter: [2]
Regionalt utryddetRegionalt utryddet i vill tilstandKritisk truetSterkt truetSårbarNær truetLivskraftigStatus iucn3.1 reg-EN-no.svg

EN — Sterkt truet

Habitat: hekker på bakken i åpen våtmark med gress
Utbredelse: Eurasia, trekker til Vest-Europa, Afrika, Sør-Asia og Australia, finnes i Irland og Storbritannia hele året, men ikke som standfugl
Utbredelseskart for svarthalespove
Utbredelse for svarthalespove. Gult: hekkeområde, Blått: overvintringsområde, Grønt: begge

Svarthalespove (Limosa limosa) er en art i snipefamilien som sorteres i slekten Limosa. Den regnes blant de vakreste fuglene i denne familien. Tre underarter anerkjennes, hvorav to (islandsspove og nominatformen) hekker i Norge.

Biologi[rediger | rediger kilde]

Svarthalespove som eter en makk
Svarthalespove ♀ ved redet
foto: J. Schröder
Limosa limosa

Svært vakker og elegant, langbeint snipefugl med langt nebb. Den blir cirka 36–44 cm lang; hannen veier typisk 160–440 g, hunnen 244–500 g.[3] Nebbet utgjør cirka 8–11 cm og vingespennet ligger rundt 70–82 cm[3]. langt. Hunnen er grå-brun mens hannen er rød-brun og grålig i fargene. Begge har oransje nebb.

Det er fåtallige hekkefugler i Norge og Danmark, men den er litt vanligere i Sør-Sverige. Ssp. islandica hekker blant annet på Island, Færøyene, Shetland og i Lofoten, samt noen par i Møre og Romsdal[2].[3] Nominatformen hekker nå bare på Jæren i Rogaland.[2] Svarthalespoven legger normalt 3–5 egg, med et interval på 1–2 dager.[3] Rugetiden er cirka 22–24 dager, og avkommet blir flygedyktige etter cirka 28–34 dager.[3]

Søker føde på enger og fjæreflater. Den bruker det lange nebbet til å rote i sanden etter småkryp som børstemarker og krepsdyr. På hekkeplassen utfører en boltrende sangflukt og er svært støyende når den forstyrres. Den sitter ofte og speider på gjerder og andre høye utsiktsplasser.

Den overvintrer i Vest- og Sentral-Afrika, og et fåtall overvintrer i Sør-Europa.

Inndeling[rediger | rediger kilde]

Inndelingen følger HBW Alive og er i henhold til Piersma & Bonan (2019).[4]

Treliste

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ BirdLife International 2017. Limosa limosa (amended version of 2016 assessment). The IUCN Red List of Threatened Species 2017: e.T22693150A111611637. http://dx.doi.org/10.2305/IUCN.UK.2017-1.RLTS.T22693150A111611637.en. Downloaded on 17 November 2019.
  2. ^ a b c Artsdatabanken (2015) Svarthalespove Limosa limosa (Linnaeus, 1758). Artsdatabanken, hentet 2019-11-17.
  3. ^ a b c d e Van Gils, J., Wiersma, P., Christie, D.A., Garcia, E.F.J. & Boesman, P. (2019). Black-tailed Godwit (Limosa limosa). In: del Hoyo, J., Elliott, A., Sargatal, J., Christie, D.A. & de Juana, E. (eds.). Handbook of the Birds of the World Alive. Lynx Edicions, Barcelona. (retrieved from https://www.hbw.com/node/53888 on 17 November 2019).
  4. ^ Piersma, T. & Bonan, A. (2019). Sandpipers, Snipes, Phalaropes (Scolopacidae). In: del Hoyo, J., Elliott, A., Sargatal, J., Christie, D.A. & de Juana, E. (eds.). Handbook of the Birds of the World Alive. Lynx Edicions, Barcelona. (retrieved from https://www.hbw.com/node/52244 on 12 November 2019).

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

ornitologistubbDenne ornitologirelaterte artikkelen er foreløpig kort eller mangelfull, og du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.