Snipefamilien

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Snipefamilien
Storspove, Numenius arquata «Årets fugl 2019» i Norge
Storspove, Numenius arquata
«Årets fugl 2019» i Norge
Vitenskapelig(e)
navn
:
Scolopacidae
Rafinesque, 1815
Norsk(e) navn: snipefamilien,
sniper
Biologisk klassifikasjon:
Rike: Dyreriket
Rekke: Ryggstrengdyr
Klasse: Fugler
Orden: Vade-, måse- og alkefugler
Underorden: Snipefugler
Antall arter: 91
Habitat: kyststrøk
Utbredelse: kosmopolitisk, unntatt Antarktis
Delgrupper:

Snipefamilien (Scolopacidae) eller sniper er en stor familie i underordenen snipefugler (Scolopaci), som er én av flere underordner i ordenen vade-, måse- og alkefugler. De fleste artene hekkerden nordlige halvkule og er trekkfugler som overvintrer på lavere breddegrader.

Norsk Ornitologisk Forening (NOF) valgte storspove (Numenius arquata) som «Årets fugl 2019» i Norge.[1]

Taksonomi[rediger | rediger kilde]

Scolopacidae er en svært variert familie, som trolig oppsto tidlig i tertiær, sannsynligvis sent i eocen, for omkring 40 millioner år siden.[2] Sekvensen av arter i denne familien er for en stor del basert på funn gjort i en fylogenetisk studie av Gibson & Baker (2012).[3] Familien består av 91 arter (med tilsammen cirka 146 taxa), fordelt i flere underfamilier, tribus og slekter.[2] Nær 50 arter har siden 1. januar 1950 blitt registrert som besøkende i Norge.

Biologi[rediger | rediger kilde]

Artene er små til mellomstore og varierer typisk i størrelse, mellom 12–66 cm. Fuglene karakteriseres av sine lange undre ekstremiteter, tilpasset vading i gruntvannsområder, og slanke, semi-lange til lange nebb, som enten er rette eller svakt buede, oppover eller nedover. Fjærdrakten er som oftest kamuflasjefarget.

Artene er nært tilknyttet våtmarksområder og strandsoner, der de livnærer seg av små virvelløse dyr, som de plukker opp fra bunnslammet eller bakken med nebbet. Artene er i hovedsak saktegående vadere, men de er også hurtige løpere på land og habile svømmere til vanns.[2]

Snipefuglene hekker for det mest i åpne områder og forsvarer gjerne territoriet sitt med akrobatisk luftatferd. Selve redet er gjerne kun ei enkel grop i bakken, der hunnen typisk legger 2–4 egg. Atferden rundt redet varierer imidlertid mye mellom artene. Avkommet til de fleste artene klarer seg raskt selv. De mindre artene er gjerne flygedyktige i løpet av et par uker, mens det blant de større artene kan ta opp mot tre–fem uker.[2]

Inndeling[rediger | rediger kilde]

Inndelingen følger HBW Alive og er i henhold til Piersma & Bonan (2019).[2]

Treliste

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Paul Shimmings (2019) Storspove er Årets fugl 2019: hvor er de nå om vinteren? Norsk Ornitologisk Forening, 16.01.2019. Besøkt 2019-11-16.
  2. ^ a b c d e Piersma, T. & Bonan, A. (2019). Sandpipers, Snipes, Phalaropes (Scolopacidae). In: del Hoyo, J., Elliott, A., Sargatal, J., Christie, D.A. & de Juana, E. (eds.). Handbook of the Birds of the World Alive. Lynx Edicions, Barcelona. (retrieved from https://www.hbw.com/node/52244 on 12 November 2019).
  3. ^ Gibson, R. & Baker, A.J. (2012) Multiple gene sequences resolve phylogenetic relationships in the shorebird suborder Scolopaci (Aves: Charadriiformes). Mol. Phyl. & Evol. 64(1): 66–72.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]