Landemerke

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk

Landemerke var opprinnelig en nevnelse brukt om et punkt på land som man kunne styre etter når man var ute på sjøen. Brukt på denne måten ble de kalt méd og var deler av det gamle kystnavigasjonssystemet fra før fyr og sjømerker ble vanlige langs kysten.

Mange sjøkart er utstyrt med tegninger av landemerker slik de sees fra havet. Det gjelder både typiske fjell og fyrtårn.

I dag blir ordet mye brukt om iøynefallende bygninger og landformasjoner som man kan se fra lang avstand, også når man er på land. Eksempler på slike landemerke er Eiffeltårnet i Paris og Frihetsgudinnen i New York.

Andre kjente landemerker er de hvite klippene ved Dover, kirketårnet på Mont-Saint-Michel, forskjellige fyrtårn og karakteristiske fjellformasjoner som Alden i Sogn, Den omvendte båt i Kristiansand, HårteigenHardangervidda, Nordkapp i Finnmark og Torghatten i Nordland. Risørflekken som ligger godt synlig over Solsiden er et av Sørlandets eldste seilmerker, og er synlig 12 nautiske mil av land. Bra utsikt over byen og havet. Risørflekken benyttes fremdeles som et viktig sjømerke. Det var Hollandske sjømenn som først kalket på 1600-tallet. Eieren av Buvika ble så tidlig som i 1641 pålagt av kongen å holde det kalkede fjellpartiet over byen ved like. I dag skjer det ved at forskjellige lag og foreninger, sammen med kommunen står for arbeidet med å holde berget hvitt.

En annen variant er overettmerker som består av hvite triangler, der spissene skal falle «overett» når skipet er midt i leia. På kveld og natt er der montert lykter som står midt i hver sin trekant.


StubbDenne artikkelen er foreløpig kort eller mangelfull. Du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide eller endre den.