Hopp til innhold

Slåtteinndeling i Hardingfeleverket

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Sjubindsverket Norsk folkemusikk, oftest referert til som Hardingfeleverket, hadde som oppgave å katalogisere og utgi slåttenedskrifter i ordnede former. Derfor fikk alle slåtter og slåttegrupper nummer, og ble inndelt i tre hovedgrupper, Gangar i 6/8, gangar i 2/4, og springar.

Gangar 6/8

[rediger | rediger kilde]

Gangarene i 6/8-takt ble for det meste samlet i bind I, som ble utgitt i 1958, det året Truls Ørpen døde. Ikke alle slåttene fikk plass i bindet, og listen ble supplert med en videreføring i bind VII, tillegg b. Alt i alt ble det 177 overordnede nummer av slåtter i 6/8, med undergrupper der det var nyttig (nynorsk: slåttekrinsar). Noen steder ble det til at variantgruppen fortsatte i supplementsdelen, fordi det hadde kommet nytt tilfang til slåtteverket.

Slåtter i 6/8 som ikke supplerer gruppene i bind I

[rediger | rediger kilde]

Her er ikke egenkomponerte slåtter av Johannes Dale og Eivind Groven tatt med (se egne oppslag).

  • 126: Kristi Hovden.
  • 131: Halling, etter Torleiv Bolstad, Valdres.
  • 133: Trulsen, etter Ola Grihamar, Vang i Valdres.
  • 134: Halling etter Ola Skogstad, etter Ola Grihamar, Vang i Valdres.
  • 140: Gudvangen, etter Hellik Juveli, Flesberg.
  • 143: No e da gjort, etter Per Berge, Voss.
  • 146: Rull etter Halte-Lars, etter Anders Kjerland, Granvin.
  • 147: Gangar etter Olav Håstabø, etter Anders Kjerland, Granvin.
  • 148: Kipar-Knut, etter Anders Kjerland, Granvin.
  • 150: Gamle-Hagen II, etter Leif Rygg, Voss.
  • 153: Slåtten hans Knut, etter Torleiv Bjørgum, Hylestad.
  • 154: Gorrlaus, etter Torleiv Bjørgum, Hylestad.
  • 157: Slåtten hass Papa, etter Vidar Lande, Bygland.
  • 158: Jentestubben, etter Vidar Lande, Bygland.
  • 159: Gangar etter Torjus Odden, etter Vidar Lande, Bygland.
  • 160: Bestelanden, etter Vidar Lande, Bygland.
  • 162: Skrubben, etter Vidar Lande, Bygland.
  • 164: Gangar etter Ola Hytta, etter Vidar Lande, Bygland.
  • 168: Draumen om Eilev Smedal, etter Kjetil Løndal, Tuddal.
  • 169: Gangar etter Knut Brynjulvsson, etter Johannes Dale, Tinn.
  • 171: Gangar etter Tov Holte, etter Johannes Dale, Tinn.

Gangar 2/4

[rediger | rediger kilde]

Bind II

[rediger | rediger kilde]

Bind II av Hardingfeleverket ble utgitt i 1959. I dette bindet var det med 143 slåttenumre, de første hundre enkeltslåtter. Variantkatalogiseringen hadde ennå ikke kommet så langt, slik at noen av slåttene i bindet egentlig hører hjemme i større slåttegrupper. Dette ble ikke avklart før i bind VII.

De slåttene som ikke er ført opp her, står som varianter under slåttegruppene i bind III.

Bind III

[rediger | rediger kilde]

Bind III tar for seg de store slåttegruppene i 2/4-takt. Bindet ble utgitt i 1960. Det manglet fortsatt noe supplement, som ikke kom med før i bind VII.

Supplement i bind VII

[rediger | rediger kilde]

Disse numrene er slåtter som ikke har varianter i andre variantgrupper, eller er nykomponerte.

Springarer

[rediger | rediger kilde]

Bind IV

[rediger | rediger kilde]

Det fjerde bindet av hardingfeleverket kom ut i 1963, og inneholdt den første bolken av slåtter i 3/4-takt. Første halvdel av bindet hadde nesten bare slåtter fra Vestlandet, og de 44 første slåttene er alle fra Sogn og Fjordane. Arne Bjørndal har skrevet ned de første 92 slåttene i bindet. Etter nr 93 følger slåtter fra Hardanger og Voss, og fra nr 140, slåtter fra Valdres, Hallingdal, Sigdal og Krødsherad. De siste 40 slåttene i bindet er fra Telemark, mange av dem er skrevet ned av Gregar Nordbø og Torkjell Haugerud (slåtter som er lite brukt i dag).

Bind V

[rediger | rediger kilde]

Bind fem av hardingfeleverket ble først utgitt i 1967, to år etter at Arne Bjørndal døde. Eivind Groven satt nå med hovedansvaret for redaksjonarbeidet, noe han holdt på med til kreftene svikta. De tre hovedredaktørene står fortsatt nevnt på førstesida, selv om de ikke hadde vært med helt fram.

I dette bindet kommer de første slåttegruppene med, gjerne mindre grupper på to til tre springere (nr 358 og utover).

Bind VI

[rediger | rediger kilde]

Bind seks av hardingfeleverket ble ikke ferdig før i 1979. Eivind Groven døde i 1977, men hadde lært opp Sven Nyhus, som startet med slåttesamling fra ca. 1972. Redaksjonskomiteen for bindet besto nå av Nyhus, Reidar Sevåg og Jan Petter Blom. Satsen i bindet var litt annerledes enn før. Notetrykkene var mindre, noe som gav rom for flere slåtter, og det var ikke lenger med bilder som i de tidligere bindene, der det hadde vært bilder av landskap, gamle bygninger og folkedrakter fra ulike landsdeler. Det faglige kom derfor mer i forgrunnen, og det folkepedagogiske (nasjonsbyggende) aspektet ble tonet ned.

Bind VII

[rediger | rediger kilde]

Sjuende bind av hardingfeleverket lå klart i 1981, med samme avsluttende redaksjonskomité. Dette bindet inneholdt de største springar-gruppene, og i tillegg et supplement, med slåtter tilknyttet slåttegruppene utgitt tidligere, men som ikke hadde vært katalogisert i tide. I denne oversikten står supplementsslåttene oftest under den gruppen de er knyttet til, der det er mulig.

Autoritetsdata
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Slåtteinndeling_i_Hardingfeleverket&oldid=23519847»