Olav Groven

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Olav Groven
Født10. juni 1895
Død19. april 1929 (33 år)
Far Olav Gøytil
Søsken Eivind Groven
Beskjeftigelse Musiker
Nasjonalitet Norge

Olav Groven (født 10. juni 1895, død 19. april 1929) var spelemann fra Vest-Telemark. Han var sønn av Olav Aasmundsson Gøytil (18651947) og Aslaug Rikardsdotter Berge (18631946) og en eldre bror av komponisten Eivind Groven. Olav Groven fikk tidlig ry som storspelemann og satte sitt preg på slåtter som Urjen og Huvestaden, men det er visst bare en slått han skal ha laget selv, springaren som går under navnet Olav Grovens Minne. I sjubindsverket Norsk folkemusikk : hardingfeleslåttar er han oppgitt som kilde for 20 slåtter.

Eilev Smedal som forbilde[rediger | rediger kilde]

Han vokste opp på garden Groven i Gøytilsgrend i Tokke kommune, omgitt av folkemusikk i levende tradisjon. Olav fikk seg fele da han var ni år gammel, ble tidlig god spelemann, og fór mye omkring på stevner og kappleiker. Han lærte det han kunne fra spelemennene i bygda, men interesserte seg etter hvert for spelet fra Bø, og la seg etter de store slåtteformene som er typisk for Bøherdingspelet. Det fremste forbildet hans regnes helst for å være Eilev Smedal fra Seljord. Olav hørte ham i 15-årsalderen og ble bergtatt. Senere skrev han til bror Eivind at spelet til Eilev Smedal var det beste han noengang hadde hørt. Fra 1918 og framover deltok Olav på mange kappleiker og fikk plasseringer i tetsjiktet. Til forskjell fra broren Eivind, var han ikke interessert i musikkteori og lærte seg aldri noter. Men Olav var glad i de slåttene som Eivind lagde og brukte dem gjerne.

«I dag spilar me»[rediger | rediger kilde]

Olav drev en tid landhandel på Nesland i Vinje, men var mer kunstner enn handelskar. Han hadde for vane å stenge butikken når andre spelemenn kom innom. Da kunne det komme opp et skilt med følgende tekst: «Bui er stengd. I dag spilar me».

Den som kanskje tok til seg mest spel fra Olav var den noe yngre Eivind Mo fra Seljord, om man ser bort fra broren Eivind, som satte minnet om den begavede eldre broren høyt. På en CD med Eivind Mo, utgitt på plateselskapet Ta:lik, er det med flere slåtter i tradisjon etter Olav Groven. Jf. https://web.archive.org/web/20070927141642/http://www.talik.no/content/view/40/40/ Olav Grovens minne er spilt inn og utgitt på Lp-plate med Eivind Groven. Jf. Med hardingfele og seljefløyte på gamle og nye vegar (Heilo). Med Olav Groven selv finnes det ikke lydopptak. Rikard Berge (folkekulturgranskeren) ville forevige spelet hans på fonograf, men Olav ville ikke. Han syntes spelet ble forringet.

En av de unge døde[rediger | rediger kilde]

Han giftet seg med Margit Hylland i 1922. De fikk tre sønner: Johans, Einar og Magne. Margit døde av blodpropp i 1925, tre måneder etter at den yngste sønnen ble født. Olav og Margit bodde heime på Groven på det tidspunktet, og besteforeldrene tok seg av barna og den syke faren.[1] Etter hvert kom han til å tilbringe mye tid på sanatorium. Olav Groven døde av tæring på Solbakken sanatorium i Heddal i 1929, bare 33 år gammel.

Minnesmerker[rediger | rediger kilde]

Billedhoggeren Knut Skinnarland har laget en vakker statuett av Olav Groven. Den står i dag på Institutt for folkekultur på Rauland som sorterer under Høgskulen i Telemark. Olav Groven er også minnet på et monument ved Eidsborg stavkirke sammen med broren, Eivind Groven.

CD-en Urjen[rediger | rediger kilde]

  • 2011, CD-en Urjen der Stein Versto m.a. spiller slåtter etter etter Olav Groven

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Den yngste sønnen, Magne Groven, ble siden en kjent knivgravør: «Magne Grovens kniver er svært ettertraktet. At han hadde stor produksjon, og at han mer eller mindre direkte overtok Bjørn Kleppos graveringsmønster, ser ikke ut til å ha noen betydning. Knivene hans sitter praktfullt på bunader, og ser ut akkurat som telemarkskniver skal se ut.» Sitert fra: http://kniver.blogspot.com/2009_08_01_archive.html

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]