Torleiv Bjørgum
| Torleiv H. Bjørgum | |||
|---|---|---|---|
| Født | 25. mai 1921[1] Rysstad[2] | ||
| Død | 9. feb. 1990[1] (68 år) Rysstad[2] | ||
| Beskjeftigelse | Musiker | ||
| Søsken | Olav Bjørgum | ||
| Barn | Hallvard T. Bjørgum[2] | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
| Utmerkelser | Aust-Agder fylkeskulturpris (1971)[3] Spellemannprisen i folkemusikk/gammeldans (1990) (sammen med: Hallvard T. Bjørgum)[2] | ||
| Musikalsk karriere | |||
Torleiv «Taddeiv» Hallvardsson Bjørgum[4] (født 25. mai 1921, død 9. februar 1990) var en norsk sølvsmed, felespiller og kveder fra Rysstad i Setesdal.[5][6]
Bjørgum spilte primært hardingfele, men og dusinfele (det vil si vanlig fiolin) som var det vanlige i dalen fram til hardingfela overtok, trolig sist på 1800-tallet.[trenger referanse] Bjørgum opprettholdt den gamle setesdalsmusikken etter Faremo-spelemennene Olav Faremo og Tarjei Faremo født på 1790-tallet.[6][7] Hans fremste læremester var Andres K. Rysstad[8] (de to var naboer)[6] samt etter Knut Jonson Heddi og Anders Hovet.[9] Bjørgum holdt, slik som de gamle, fela et stykke nede på brystet[10] og brukte korte, krappe bogetak.[9] Den særegne bogeteknikken gav spillet hans et fengende og alderdommelig preg.[trenger referanse] Han utfoldet seg og som kveder, hadde en råkende replikk, og det hendte at han diktet stev. Han var og god utøver på munnharpe.[8][5]
De senere årene var han plaget med hjerteproblemer, men han rakk å spille inn plata Skjoldmøyslaget. Faremoslåttar frå Setesdal sammen med sønnen, Hallvard T. Bjørgum. Med denne fikk de Spellemannprisen 1990 i klassen folkemusikk/gammaldans.[8] Hallvard var fjorten år gammel da han sammen med faren spilte inn sitt første opptak.[6] Hallvard lærte felespill først og fremst av faren.[11] Torleiv Bjørgum vant landskappleiken flere ganger blant annet 1972, 1973 og 1976.[10][9] Han ble i 1971 tildelt Aust-Agder fylkes kulturpris.[12]
At Bjørgum skulle komme til å dø på scenen mens han spilte til dans, sto i stil med hans spelemannstemperament. Musikken var hans liv, og han døde som han for en stor del hadde hadde levd, med fele og boge i hendene.
Bjørgum var også sølvsmed,[8] og startet virksomheten Sylvartun i Rysstad, et senter for bygdekultur, i 1962. Den føres videre av sønnen[7] og datteren.
Sønnen Hallvard T. Bjørgum, som selv er en ledende spellemann, setter farens spillestil høyt, og har gitt uttrykk for at han neppe kommer til å mestre til fulle det helt spesielle som faren fikk til på fela.[trenger referanse]
Torleiv og Hallvard Bjørgum har bidratt til interesse for hardingfelemusikk sammen med blant andre Alfred Maurstad, Sigbjørn Bernhoft Osa, Hauke Buen og Annbjørg Lien.[13]
Diskografi
[rediger | rediger kilde]- Dolkaren[14]
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b nbl.snl.no[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c d nbl.snl.no[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.allkunne.no[Hentet fra Wikidata]
- ^ https://www.folkemusikk.no/alt-om-min-papa/[død lenke]
- ^ a b Trollstilt: lærebok i tradisjonsmusikk. Oslo: Gyldendal undervisning. 1998. ISBN 8205236496.
- ^ a b c d Myklebust, Rolf (1982). Femti år med folkemusikk. Oslo: Samlaget. ISBN 8252122116.
- ^ a b «Torleiv Bjørgum - Allkunne». www.allkunne.no (på norsk). Besøkt 18. august 2021.
- ^ a b c d Myhren, Magne (25. februar 2020). «Torleiv Bjørgum». Norsk biografisk leksikon. Besøkt 18. august 2021.
- ^ a b c Folkemusikk og folkemusikkutøvarar i Noreg. Oslo: Notabene. 1996. ISBN 8290723199.
- ^ a b «Torleiv Bjørgum». Store norske leksikon. 10. september 2020. Besøkt 18. august 2021.
- ^ Fanitullen: innføring i norsk og samisk folkemusikk. Oslo: Universitetsforlaget. 1993. ISBN 8200216926.
- ^ «Torleiv Bjørgum - Allkunne». www.allkunne.no (på norsk). Besøkt 18. august 2021.
- ^ Nagelhus, Lorents Aage (1994). Norsk musikk. [Trondheim].
- ^ Kaasa, Halvard (1997). Hardingfela: det norske nasjonalinstrumentet. Oslo: Grøndahl Dreyer. ISBN 8250424182.
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- Torleiv Bjørgum på Setesdalswiki