Johan Olsen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Artikkelen omhandler ishavs-skipper Johan Olsen (1879–1958) fra Ålesund. Se Johan Olaus Olsen (1829–83) for den prisbelønte los fra Papper
Johan Olsen
Født 9. april 1879
Død 1958
Nasjonalitet Norge

Johan Peter Kornelius Olsen (født 9. april 1879, død 1958)[1] var en norsk skipper fra Ålesund, kjent for å ha oppdaget torskebankene vestom Grønland.

Etter hans første tur med «Blooming Lilly» i 1893 ble det sildefiske før han i 1898 dro til Island og i 1899 ble med ishavsskuta «Trio» ført av Severin Brandal. I 1902 ble Olsen skipper på «Sleipner» som i 1905 ble den første motorkutter i bransjen. Olsen var skipper på «Hisø» da han i 1911-12 oppdaget torskebankene i Davisstredet. Han var i 1917 med på å søke etter broren, Knut Olsen, som var skipper på «Hercules I» og omkom med 83 andre fangstmenn under en storm i Vestisen.

Det var Johan Olsen som danskene arresterte fordi han gikk til lands på Maniitsoq for å gi eskimoene mat. For fangstmenn å nærme seg kysten av Grønland var ulovlig ved lov av 12. juli 1923. Med «Polarbjørn» var han atter i Davisstredet i 1925. På Helder-ekspedisjonen i 1926 fra Hull lette han strategisk etter kveite ved Vest-Grønland, Bjørnøya, Island og Færøyene. I 1927 ble Olsen skipper og skytter på hvalbåten «Mossamedes» fra Angola i Afrika.

For rederiet Elling Aarseth i Ålesund var han skipper på «Veslekari» som i 1928 tok del i søket etter Roald Amundsen. Han førte hvalbåten «Sibaldi» ved Bouvetøya i 1929 og kokeriet «Pioner» til Svalbard og Bjørnøya i 1930. For Louise Boyd manøvrerte han skuta «Veslekari» på ekspedisjoner i 1933, 37 og 38. For Adolf Hoel bars det på tur med «Veslekari» i 1935, og i 1936 evakuerte han et jordskjelv-truet Jan Mayen. Siste tur gikk i 1939.[2]

Utmerkelser[rediger | rediger kilde]

  • 1937 Ridder av 1. klasse St. Olavs Orden for "fortjenstfullt virke for fangst og fiske i arktiske strøk"
  • 1929 – Selskabet for de norske Fiskerier Fremmes sølvmedalje med diplom

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Johan P. K. Olsen». Norsk Polarhistorie. 
  2. ^ «Johan Olsen, 70 år». VG. 9.4.1949.