Hauk Buen
| Hauk Buen | |||
|---|---|---|---|
 Hauk Buen ved lanseringen av felles utgivelse av CD-platen Førnesbrunen, utgitt sammen med Hallvard T. Bjørgum, Seljord 2011. Foto: Frode Inge Helland | |||
| Født | 11. mai 1933 Kongsberg | ||
| Død | 1. mars 2021[1] (87 år) | ||
| Beskjeftigelse | Musikkinstrumentmaker, felespiller |
||
| Far | Anders A. Buen |
||
| Mor | Margit Buen |
||
| Søsken | Knut Buen, Agnes Buen Garnås, Kari Buen |
||
| Nasjonalitet | Norge |
||
| Utmerkelser | Kongens fortjenstmedalje i gull (2003)[2], Spellemannprisen i folkemusikk/gammeldans (1992), Buskerud fylkes kulturpris (2000)[3] |
||
| Musikalsk karriere | |||
| Instrument | Fiolin, Hardingfele | ||
Hauk Buen (født 11. mai 1933 i Jondalen, da Gransherad nå Kongsberg, død 1. mars 2021[4][5])[6] var en norsk utøver på hardingfele. Han var også hardingfelemaker.
Hauk Buen var sønn av spelemannen Anders A. Buen og kvedaren Margit Buen, født Tjønn. Morfaren Hans Johnsen Tjønn drev teoretisk forskning på folkemusikk. Onkelen John H. Tjønn var en kjent felemaker og tanten Bergit Tjønn var en kjent hardingfelespiller som Hauk gikk i lære hos. Hauk lærte også folkemusikk av foreldrene og gjorde lydopptak av kjente spelemenn i samtiden. Olav Løndal og Svein Løndal lærte Buen mye av.[7] Han var bror av folkemusikerne Knut Buen[4] og Agnes Buen Garnås[8] og billedhuggeren Kari Buen. Buen-familien er blant de ledende tradisjonsbærerne i norsk folkemusikk.[9] Hauk var gift med folkedanseren Tone Nisi.[7]
Han videreførte tradisjonen etter faren Anders A. Buen, eldre spellemenn fra Øst-Telemark, Myllarguten, Lars Fykerud, Håvard Gibøen og Knut Dale. Han vant Landskappleiken flere ganger (blant annet Odda 1962, Notodden 1963) og har vunnet lokale kappleikere mange ganger. Buen mottok Myllargutens gullmedalje i 1973. Han ble æresmedlem i landslaget for spelemenn i 1991. NRK fjernsynet laget portrerttprogram i 1983.[7]
Etter en konsert i Queen Elizabeth Hall i 1984 skrev Matt Glaser ved Berklee College of Music: «Hauk Buen er ein meister. Eg har aldri høyrt nokon spele med slik djupn. Hans fraseringer er utruleg vakre. Når du høyrer musikken så vakkert spela, så bryt den alle grenser.»[7]
Buen bodde på farsgarden i Jondalen ovenfor Kongsberg. Sammen med broren Knut foretok han en rekke dokumentasjonsinnspillinger av tradisjonsmaterialet sitt. For albumet Fykerud'n fikk brødrene Spellemannprisen 1992 i klassen folkemusikk/gammaldans.
Buen var æresmedlem i Norsk folkemusikk og dansarlag (NFD) og Landslaget for spelemenn (LFS), og no FolkOrg.
I 2000 fikk Buen Buskerud fylkes kulturpris og i 2003 Kongens fortjenstmedalje i gull..[10]
Annbjørg Lien gikk i lære hos Buen.[11]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ www.varden.no[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.nrk.no[Hentet fra Wikidata]
- ^ no.freejournal.org[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b NRK (3. mars 2021). «Hauk Buen er død». NRK. Besøkt 7. mars 2021.
- ^ Ulvenes, Halvor (2. mars 2021). «Knut Buen i sorg over tapet av storebroren: – Me hadde eit veldig nært forhold». Varden. Arkivert fra originalen 9. mai 2021. Besøkt 7. mars 2021.
- ^ Anne Hytta: Hauk Buen (1933-2021) til minne - Musikkmagasinet/Klassekampen 8. mars 2021
- ^ a b c d Folkemusikk og folkemusikkutøvarar i Noreg. Oslo: Notabene. 1996. ISBN 8290723199.
- ^ https://snl.no/Hauk_Buen
- ^ Ruud, Jørund A. (1993). Telemark: skjønnhet og kraft. Skien: Telemark fylkeskommune. ISBN 8299301904.
- ^ Tildelinger av ordener og medaljer. kongehuset.no (side besøkt 26. februar 2016)
- ^ https://forskning.no/musikk/annbjorg-lien-har-tatt-doktorgrad-pa-hardingfele-slatter/1611083