Olav Sataslåtten

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Olav Sataslåtten
Olav Sataslåtten.jpeg
Født4. februar 1891Rediger på Wikidata
Død10. desember 1971Rediger på Wikidata (80 år)
Beskjeftigelse MusikerRediger på Wikidata
Nasjonalitet NorgeRediger på Wikidata

Olav Sataslåtten (født i Ål i 4. februar 1891, død i Ål 10. desember 1971) var en norsk spelemann fra Hallingdal.

Biografi[rediger | rediger kilde]

Dekko-brødrene: Ola d.y. (Vesle-Dekken) til venstre og Ola d.e. (Store-Dekken) til høyre.

Olav Sataslåtten er dokumentert med 366 innspillinger, fordelt på opptak bevart i Norsk Folkemusikksamling, NRK og Ål bygdearkiv. Det tidligste opptaket er gjort i NRK i 1939, og det siste ble gjort av Torleiv Stave i september 1971.

Fra perioden 1931 til 1971 ble Sataslåtten kringkastet minst 18 ganger. Han var den første som opptrådte i den faste Folkemusikkhalvtimen med Eivind Groven som programleder i mars 1931. Siden en del av de tidligste sendingene ble sendt i reprise senere på 30-tallet, er det åpenbart at de første opptakene ble spilt inn på plate i kringkastingen.

Den tidligst dokumenterte opptreden vi kjenner til med Sataslåtten er fra en dansefest på Torpo i 1904, referert til i mesterdanseren Svein Nestegards notat fra 1956, bevart i Ål bygdearkiv. I 1956 hadde den tidligere mesterdanseren Svein Nestegard frå Hol og spelemannen Olav Sataslåtten ein samankomst, der Nestegard skreiv ned ein forteljing frå Sataslåtten om den gongen i på Torpo i 1904 då Sataslåtten spelte og Svein Nestegard dansa. Historien er i seg seg et vitnesbyrd om hvilken innovativ og dristig hallingdanser Svein Nestegard var, men den gir samtidig opplysninger om Sataslåttens tidligste kjente offentlig opptreden. Fram til nå har en gått ut fra at den tidligst kjente opptredenen med Sataslåtten var i forbindelse med syttende mai-toget på Sundre, der han går fremst i toget sammen med spelemennene Ola O Strand og Ola A Øino, trolig rundt 1910 eller opp til et par år før. Denne notisen, bevart av Hans Nestegards datter Grethe Nestegard, daterer Sataslåttens første opptreden til 1904:

«Den tid du Svein var butikkgut på Torpo, ikring 1904, då var du i jolehelgi med på ein dansarfest hjå H. Moen og der gjorde du eit karstykke som eg ikkje har sett maken til korkje førr eller seinare: Du tok ei separatorkasse, som er ca 30X60 cm i tverrmål, og sette mitt fram på golvet, steig upp på kassa og gjorde eit stemplakast upp i himlingen og kom med føto likt ned att på kassa». Fortelt av felespelar Olav Sataslaatten 1956».

Samtidig introduserer Sataslåtten «Skripalåtten» på et Hallingstadband med følgende: «Då eg var ung so spelte eg denna låtten (Skripalåtten), og då var han Svein Nestegard tilstades»

Vi ser Sataslåtten også på et bilde fra en 17. mai-feiring på Sundre i Ål. Dette må være før 1910, ettersom Gretestugu, som ble flyttet til Frognerseteren, vises på bildet fra torget på Sundre. Bildet viser Sataslåtten sammen med tre andre spelemenn fra Ål, hvorav to av dem er kjøpmennene Ola O Strand og Ola A Øino: han lærte slåtter av sistnevnte.

Parallelt med at flere og flere skriftlige kilder blir digitalisert har det vært mulig å spore kappleikslåttingen til Sataslåtten tilbake til landskappleiken i Bergen i 1923, hvor det går frem at han deltok, men ikke markerte seg. Dette er den først av i overkant tretti kappleiker det kan dokumenteres at han deltok på. Han tok premie ved Hilme-stevnet i august 1971, bare fire måneder før han gikk bort. Den tidligst dokumenterte kappleiken han deltok på var landskappleiken på Hønefoss i 1926, hvor han tok fjerde 3. premie etter Sven Aakhus, Per Berge og Ingolf Vindheim.

I likhet med Sevat Sataøen var Sataslåtten en av de viktigste tradisjonsbærere av det eldre hallingspelet i dalen. Dette ble videreført fra spelemenn som Gulbrand Skjellerud, Asle-Knut, Knut Skøro/Skøren, Myreguten, Asle Øino, Eivind Hollebakken m fl. I de tidligste årene var primærkildene hans Dekko-brødrene, Ola Strand Vangen, Tor Grimsgard, Øyno-spelemennene Ola A og Knut, Kittil Lien, Eivind Hollebakken og Musehaugen på Gol. Etter hvert lærte han også spel tilknyttet andre distrikt, bl a av Ole Hakkelberg fra Numedal, Truls Ørpen, Lorentz Hop, Torkjell Haugerud og Gjermund Haugen. Han tilbragte årene fra rundt 1911-1917 som skredder på Kongsberg.

Arne Bjørndal og Gulbrand Brager spilte inn låtter med Sataslåtten, og Truls Ørpen og Eivind Groven registrerte flere av slåttene med ham for Feleverkene.

Spelet i Hallingdal var sentrert rundt god danserytme. Det fantes knapt lydarslåtter i Hallingdal i Sataslåttens levetid. Hans ry som dansespelemann er blitt fokusert på i rikt monn, men det er også verdt å understreke hans unike uttrykk, bragt frem gjennom hans teknikk hvor han utelot pekefingeren på brettet. Denne teknikken, basert i utgangspunktet på en uvane, gjorde at han i større grad enn andre spelemenn «skuslet», dvs lot fingrene gli over brettet. Dette, kombinert med uvanlig spenst i buedragene ga et spel som Bjarne Herefoss karakteriserte som «Gruelig godt – det er ingen som kan gjøre det etter ham». Torleiv Bolstad sa en gang at Sataslåtten ville vært Norges beste hardingfelespelemann om han hadde brukt alle fingrene.

I 1950-årene gikk det en serie i Spelemannsbladet kalt «Kvifor eg valde hardingfela». I nummer 3-4 1954 skrev Olav Sataslåtten: «Ja, no eg no skal skriva om korleis eg kom til å bruke hardingfela, so kan eg fortelja at då eg var smågut so var det no'kje fela det fyrste eg nådde i. Eg freista meg både på seljefløyte, munnspel og dragspel, og det gjekk ganske greitt. Men so kom Haakon – bror min – dragande med ei fele som han meinte å lære spela på. Eg sotta vakse på og få tak i ho, men var redd å spørja om lov. Men det hende stundom han ikkje var heime, og da passa eg meg kan de veta. En dag tok eg fela, og so sa eg til ho mor at no skal eg vera Ola Dekko, og so dura eg laus og skulle herme etter han. Då visste eg nok ingen ting før eg kom på ein lått. Å nei, so hoppande glad eg vart kan de tru. Sidan dreiv eg på med felaa når eg hadde tid til det. Eg hugsa mor sa til meg da eg dreiv og øvde meg – Eg trur du blir spelemann eg – du Olav. Eg hadde nok ingen læremeister, og soleis kom eg til å bruke tre fingrar som eg har lide mykje for ofto. [...] Sigvat Sataøen (sic) sa det til meg ein gong me dreiv og let – At du 'kje har lært deg til å bruka alle fire fingrane då! Eg prøvde nok å endra det, men det var for seint -eg hadde nok fått for stor ein vane – og så so. Ja, eg har hatt mykje glede av å kunna spela lite på hardingfela, og eg vonar eg har gledd mange med det vesle eg kan. Det er ein ting eg undrast mykje på, og det er at det finst folk som ikkje kan fordra hardingfela. Ja, for meg er det no det likaste eg høyrer.»

På 1950-tallet, på veg til Lærdal. Bildet er antageligvis tatt ved Storeskar. Fra venstre. Vigger Liahagen, Olav Sire, Olav Sataslåtten og Per Moslåtten.

«Sataslåtten var ein meister til å forme låttane så det var god takt og rytme som høvde for hallingspringaren».[1]

Knut Buen skrev om Olav i en artikkel i Hallingdølen (23. februar 1988): «Sjølv såg eg Olav på stemner i 60-åra men berre ein gong fekk eg helsa på han. Det var under landskappleiken på Geilo i 1966. Ein ljoslugga lettføtt halling, i vest og bunadsbrok, med drivande kvit skjurte og jakke, sommarleg hangande over den eine armen. Kven var no dette for ein kar? undrast me. Om litt kom dei inn døra, og me fekk møta Olav Sataslåtten. Etter livleg samtale kom felene snart fram, og Olav og Hølje Landsverk skiftast om å spela. Eg lydde og la merke til spel og fakter. Tuddølene undrast fælt på at Sataslåtten bruka berre tre fingrar når han spela, såg eg, men dei gat ingenting. Spelet hans var framandt for oss, noko heilt annleis enn vårt eige. Me merka oss au kor liksom tonane rann or fela når han spela.»

Sataslåtten var i mange år leder for Torpo Spelemannslag og ble en stor inspirasjon for yngre folkemusikkutøvere i Hallingdal. Sammen med Tor Grimsgard og Kristian Øvrevollseie, var Olav Sataslåtten og Sevat Sataøen de mest betydelige utøverne i Hallingdal på 1900-tallet, frem til Odd Bakkeruds inntreden.

Sataslåtten var æresmedlem i Landslaget for Spelemenn fra 1969.

En hel rekke av innspillingene med Olav Sataslåtten kan lyttes til i Ål bygdearkiv sin lydsamling

Låtteliste[rediger | rediger kilde]

Olav Sataslåtten ved Norgesmesterskapet i Hardingfele, Oslo 1931.

Kappleikslåting og andre fremføringer[rediger | rediger kilde]

  • Kappleik ved stevne i Krødsherad, 17.06.1925, 2. premie.
  • Landskappleiken i Bergen, 1923 (ingen premie)
  • Kappleik i regi av Noregs Ungdomslag , Hønefoss, juli 1926
  • Kappleik på ungdomsstevne i Ål, juni 1927, delt 1. premie 1. klasse med Sevat Sataøen
  • Stevne på Ål juli 1927, Sataslåtten spilte og Sigvat Tveito danset.
  • 25 årsfest for Hugnad ungdomslag 6. november 1927
  • Kappleik Ål juni 1928, 1. premie 1. klasse
  • Kappleik Nes juni 1928, Andre 1. premie i klasse A
  • Landskappleik Oslo 2. og 3. november 1929, 3. premie og «Hallingpokalen for beste spelemann fra Hallingdal».
  • Landskappleiken i Kristiansand i 1931, 2. premie, vant omkamppremien.[trenger referanse]
  • Kappleik på Geilo, juni 1931, 1. premie 1. klasse.
  • Norgesmesterskap Hardingfele 10. og 11. oktober 1931, han vant 1. andrepremien.
  • Landskappleik i Oslo 1932, 3. premiegrad
  • Landskappleik Nesbyen 1933, 2. andrepremie.
  • Fylkeskappleik Krødsherad, delt 1. premie med Sevat Satøen.
  • Fylkeskappleiken, vandrepokal fra Hallingdal 1935
  • Fylkeskappleik Torpo juni 1936, Vandrepokalen for andre gang til odel og eie
  • Kappleik i Ål 24. og 25. november 1945. Sataslåtten fikk femte andrepremeien i klasse A[2]
  • Kappleik Hallingdal Song og Musikklag 1946, fjerde 2. premie klasse A
  • Landskappleiken på ÅL 1948, andre 3. premie klasse A
  • Fylkeskappleiken 1949 i Ål, hvor han vant sin klasse.
  • Kappleik i Sigdal i 1953, der han fikk 3. premie i Kl A.
  • Landskappleik i Oslo 21 - 23. august 1953, nest-siste 2. premie
  • Fylkeskappleik i Hemsedal 1953, første premie i klasse D
  • Fylkeskappleik høsten 1954 på Geilo, første premie klasse D
  • Kappleik i Drammen 1954, 2. premie i klasse A
  • Fylkeskappleik i Ål 6. oktober 1957, første 2. premie i klasse D
  • Landskappleiken på Notodden i 1958, 1. premie i sin klasse
  • Kappleik i Ål 1959, 1. premie i klasse D
  • Landskappleik i Nesbyen 1961, 1. premie i klasse D
  • Hilme-stemnet 1962, 2. premie eldste klasse
  • Fylkeskappleik i Nesbyen 30. mai 1964, 2. premie klasse D
  • Kappleik våren 1965 i Nes, 1. premie i sin klasse
  • Østlandskappleik på Geilo 9. og 10. juli 1966, første 2. premie
  • Hilmestevnet 9. juli 1967, 1. premie sin klasse
  • Laget for folkemusikk og Hallingdal fylkeslag, Nasjonalt Festprogram på Ål mars 1968. Sataslåtten fremfører med bl a Kjetil Løndal, Knut Hamre, Kjell Midttun, Leif Rygg, Agnes Buen og Dagne Groven Myhren.
  • Ørpenstevnet 15. og 16. juni 1968, 2. premie i sin klasse
  • Landskappleiken på Geilo i 1969, første 2. premie i sin klasse
  • Austlandskappleiken på Ål 30 31. mai 1970, 2. premie
  • Lokalkappleiken på Nes sommeren 1970, 2. premie
  • Hilmestevnet 1970, 1. premie
  • Hilmestevnet 1971, 2. premie. Dette var den siste kappleiken han deltok på.

Radiosendinger[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Radiosendinger Olav Sataslåtten

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Det tilla og det læt (1999, s. 261-267) av Paul Breiehagen
  • Ingebjør Sørbøen: Olav Sataslåtten. Oppgåve ved Ole Bull Akademiet 2010.
  • Norsk folkemusikk. Serie 1 6 : Hardingfeleslåttar Springar i 3/4 takt, Universitetsforlaget, 1979
  • Myklebust, Rolf: Femti år med folkemusikk, Samlaget, 1982
  • Arne Anderdal: ”Denna raringen der, ja!” Ein studie av runddansmusikk spelt på hardingfele av utøvarar frå Hallingdal. Mastergradsavhandling i tradisjonskunst 2014 Høgskolen i Telemark.
  • Svarteberg (red) (1972): Olav Sataslåtten Ein prat med ein spelemann. I Dølaminne- Årbok for Hallingdal 5. årgang. (side 36-43) Hallingdal Historielag.
  • Myhren, Magne: "Notar som pedagogisk hjelp for ein spelemann", i Norsk folkemusikklag, 1990, Seminarene på Lysebu, Oslo 21.-22. januar 1989 og på Voss 20.-21. januar 1990.
  • Myhren, Magne: "Samkvæm i spel mellom Hallingdal og indre Hordaland", i Spelemenn frå Hardanger og Voss. B. 2 A. Borge, 1995
  • Myhren, Magne: Olav Sataslåtten og låtteinnspelingane hans. Dølaminne- Årbok for Hallingdal 18. Årgang 1986 Dølaminne- Årbok for Hallingdal 18. Årgang. (side 63-73) Hallingdal Historielag.
  • Ein Bauta i tonar : Anders Kjerland 1900-1989
  • Spelemenn frå Hardanger og Voss. B. 2, Voss: A. Borge,1995
  • Folkemusikk og folkemusikkutøvarar i Noreg. 2 Oslo: Notabene,1996
  • Thomsen, Kjell: Folkemusikk frå Nordhordland til Kvinnherad : med glimt frå Noregssoga, 1985
  • Aal bygdesoge. 2, Aal Sparebank, 1955
  • Mellom hjertets slag og felas drag : festskrift til Knut Buen,Telemarksavisa, 1998
  • Eivind Groven : heidersskrift til 70-årsdagen 8. oktober 1971
  • Bøe, Olav: Dei fine tonane : meisterspelemannen Bjarne Herrefoss : 50 år med folk og musikk, 1996
  • Omholt, Per Åsmund: Regional og typologisk variasjon i norsk slåttemusikk : en kvantitativ tilnærming med et historisk perspektiv, Universitetet i Bergen, 2009
  • Arne Bjørndals hundreårs-minne : seminar i Bergen 3.-5. mars 1982: Forlaget Folkekultur, 1985
  • Lande, Vidar: Frøysaatradisjonen : musikarane og felemakarane frå Iveland, Aust-Agder: Torleiv og Olaf Frøysaa
  • Spel og dans : folkemusikk og dans i Telemark, Bø trykk, 1988
  • Folkemusikk og folkemusikkutøvarar i Noreg. 2, Oslo : Notabene, 1996
  • Møller, Arvid: Den vare tonen : meisterspelmannen Hans W. Brimi
  • Kjerlandstonar i norsk folkemusikk : festskrift til Anders Kjerland på 80-årsdagen 17. oktober 1980
  • Stubseid, Gunnar: Ungkar og spelemann, Samlaget, 1986
  • A. Borge, 1995: Spelemenn frå Hardanger og Voss. B. 2
  • Oppsato, Olav: Gamle Aal i tekst og bilete. Bok 3
  • K. Thomsen, 1978: Norsk kappleiksoge og andre hendingar i norsk folkemusikksoge : utgjeve til minne om den første norske kappleik halden i Bø i Telemark, 1888
  • Mæland, Jostein: Landslaget for spelemenn 1923-1973 : 50 år, Landslaget, 1973
  • Norsk folkemusikk. Serie 1 6 : Hardingfeleslåttar Springar i 3/4 takt
  • Ungdomsrørsla i Hallingdal : Hallingdal fylkeslag 1927-1977 : 75-års festskrift; flere steder
  • K. Thomsen, 1994: Fanasoge: I høve Ingvald Hops 100-års minne, s 7 og 12
  • Fanitullen. Innføring i norsk og samisk folkemusikk av Sven Nyhus og B. Aksdal, 1993, 2. utg., 1998
  • Folkemusikk og folkemusikkutøvarar i Noreg (1996, band 2, s. 285) av Andreas Bjørkum, Magne Myhren og Bjørn Aasland
  • 50 år med folkemusikk, av Rolf Myklebust
  • Opsata, Lars: Den gamle garden : skildringar frå Hallingdal
  • Skrindo, Magne: Sørbøen-slekta i Ål : med greiner frå Opheim, Kvelprud og Rud-Reiersgard

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Lien, Hans (1996). Dølaminne. s. 72. 
  2. ^ Paul, Breiehagen (1999). Det tilla og det læt. s. 261–267. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]