Andreas Hauge

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
For å lese om offiseren og tegneren ved samme navn, se Andreas Hauge
Andreas Hauge
Født12. desember 1815[1]Rediger på Wikidata
Død13. januar 1892[1]Rediger på Wikidata (76 år)
Far Hans Nielsen HaugeRediger på Wikidata
Barn Hans Nilsen HaugeRediger på Wikidata
Utdannet ved Universitetet i OsloRediger på Wikidata
Beskjeftigelse Politiker, prestRediger på Wikidata
Parti HøyreRediger på Wikidata
Nasjonalitet NorgeRediger på Wikidata
Utmerkelser Ridder av St. Olavs Orden, St. Olavs OrdenRediger på Wikidata

Andreas Hauge (født 12. desember 1815 i Christiania, død 13. januar 1892) var en norsk prest og salmebokutgiver.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Andreas Hauge var sønnen til lekpredikanten Hans Nielsen Hauge og Andrea Andersdatter Nyhus. Han studerte teologi, og ble Cand. theol i 1839. Hauge ble medbestyrer ved en pikeskole i Trondheim i 1843, og fra 1846 var han lærer ved den samme skolen. Fra 1850 var han den første sekretær i Det norske Misjonsselskap. Hauge ble i 1852 sogneprest i Nordre Undal før han i 1856 tok over Skiens sognekall etter at sogneprest Lammers sluttet etter å ha dannet egen frimenighet. Den offisielle utnevnelsen kom 11. juni 1857 og 11 år senere, i 1868 ble han prost i Skien prosti.

Andreas Hauge grunnla, og redigerte Norsk Misjonstidende midt på 1800-tallet. I 1863 gav han ut Psalmebog til Kirke- og Huus-Andagt, et utkast til en ny salmebok, kalt «Hauges Salmebok». Boken gikk gjennom noen mindre redigeringer og ble autorisert til bruk i gudstjenester i 1873. Det var en mer konservativ versjon enn Landstads kirkesalmebog. Selv om den ble brukt i over 10 % av landets kirkesogn inn mot århundreskiftet, ble den aldri så ansett som Landstads og ble tatt ut av bruk.

Andreas Hauge var stortingsrepresentant for Skien 1865–1866, kommunestyrerepresentant for Skien fra 1868, og ble utnevnt til ridder av St. Olavs Orden i 1875.

Andreas Hauge giftet seg med Gabrielle Caspara Sigismunda (Ella) Kielland, datter av Gabriel Kirsebom Kielland og Gustava Kielland, og de ble foreldre til ti barn, deriblant Hans Nilsen Hauge, også han prest og politiker.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Stortinget og statsraadet: 1814-1914. B. 1 D. 1 : Biografier A-K, 352

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]