Søfting
| Søfting, Skaland og Veset | |||
|---|---|---|---|
 Del av bebyggelsen på Skaland. | |||
| Land |  Norge | ||
| Fylke | Nordland | ||
| Vefsn | Vefsn | ||
| Postnummer | 8664 | ||
 Søfting 65°54′34″N 13°10′28″Ø | |||
Søfting, Skaland og Veset er en bygd i Vefsn, Nordland. Bygda ligger fem kilometer nord for Mosjøen by.
Deler av bygda er et sammenhengende boligstrøk med flere veier. De uvanlige sol- og fjordforholdene i kombinasjon med nærheten til byen bidrar til at boligtomtene i bygda er dyrest på landet i Vefsn og dyrere enn de fleste boligtomtene i Mosjøen.[1] Mange innbyggere går skole i eller jobber i byen. I tillegg er det noen bedrifter og industri i bygda, blant annet et pukkverk. For øvrig har bygda et utviklet bygdeliv med innslag av friluftsliv og idrett.
Fylkesveien mellom Mosjøen og Sandnessjøen strekker seg gjennom bygda. Det samme gjør Nordlandsbanen.
Bygda ligger i Vefsnfjorden. Mellom Skaland og Veset renner Fusta, som er kjent som fiskeelv. Bygda har forholdsvis variert natur, blant annet sjø, skog og fjell. Høyest er fjellet Veten med 374 meter over havet.
Bygda er blant de eldste i Vefsn.[2] Oldstidsfunn, blant annet to økser og en spydspiss, antyder at folk har bodd der siden steinalderen. Det er også funnet gullringer fra folkevandringa. Det skal ligge en gravhaug på Skaland. I senere tid har bygda vært et lokalt sentrum med skole, handel og videre.
Geografi[rediger | rediger kilde]
Søfting og Skaland ligger i en stor bukt, Skalandsbukta, som ligger åpen for Vefsnfjorden på østsida av denne. I fjorden utenfor bygda går skipsleia innover til Mosjøen og utover til Helgelandskysten og -øyene.
Det er strand langs hele bygda, for det meste med steinbunn, men også et større område med sand.
Bygda ligger under skogkledte åser. Ovenfor Søftingsåsen ligger fjellet Veten, 374 moh..[3] Mellom Søfting og Skaland begynner et lite dalføre kalt Skol'n, som ender opp i Bygdeskaret. Dette skaret går over til nabobygda Helfjell i øst. I Skol'n har flere av brukene i bygda åker og skogteiger.
Fusta, som hører til Fustvassdraget, har utløp mellom Veset og Skaland. Fusta blir regnet som en av de bedre fiskeelvene i landet.[4] Etter at det ble påvist G. salaris er elva under behandling.[5]
Kommunikasjon[rediger | rediger kilde]
Bil og buss[rediger | rediger kilde]
Søfting og Skaland ligger fem til seks kilometer nord for bydelen Halsøya i Mosjøen, noe som normalt tilsvarer fem minutter med bil. Fylkesvei 78 mellom Mosjøen og Sandnessjøen går gjennom bygda. Fra nordsida av Hjartåstunnelen kommer man kjørende langs Vesetåsen frem til brua over Fusta. På den andre sida av denne brua er Skaland og deretter Søfting. Søfting slutter ved Lindset.
Når det gjelder buss har bygda en rekke holdeplasser fra sør på Skaland til nord på Søfting. Disse holdeplassene blir betjent både av lokalbussene (rutebil) og av bussene som går mellom Mosjøen og Sandnessjøen.
Nedenfor fylkesveien går Nordlandsbanen, som ikke stanser i bygda.
Veier[rediger | rediger kilde]
Det er sju veier i bygda. De heter:
- Edvinvegen
- Grindåsvegen
- Skalandsbakken
- Skalandssjøen (Fv. 78)
- Skalandsvegen
- Søftingsvegen
- Vesetvegen
Samfunn[rediger | rediger kilde]
Bebyggelse[rediger | rediger kilde]
Bygda har sol- og fjordforhold som er uvanlige i det skog- og fjellrike innlandsområdet som Vefsn er.[6]
I de senere tiårene har det funnet sted boligutbygging på Skaland, først og fremst med eneboliger, noe som har gitt den tidligere jordbruksbygda større preg av boligstrøk. Tomte- og boligprisene er betydelig høyere enn det som er vanlig på landet i Vefsn, rundt 500.000 til 600.000 kroner for ett til halvannet mål.[7] Tomtene er også dyrere enn de fleste vanlige boligtomtene i Mosjøen.[1]
Næringsliv og industri[rediger | rediger kilde]
På Veset, like ved Skaland, ligger et steinbrudd/pukkverk som blir drevet av Totalknusing AS. Før var det Mesta og Kolo Veidekke som sto for drifta. Videre er det blant annet en privat barnehage.
Det er ikke lenger nevneverdig jordbruk eller fiske i bygda. Mange innbyggere jobber i Mosjøen.
Grunneierlag[rediger | rediger kilde]
I bygda finnes Nedre Fusta Elveeierlag.
Idrett og friluftsliv[rediger | rediger kilde]
Bygda sokner til Fusta IL. Bygda har eget idretts- og forsamlingshus på Fustrota sør på Skaland.
I og rundt bygda er det mange muligheter når det gjelder friluftsliv. I Skalandsbukta er det badeplasser. Vefsnfjorden åpner for båt og fiske. Normalt er det elvefiske i Fusta (med fiskekort), der elveeierlaget også har gapahuker og bålplasser. I åsene ovenfor bygda er det både merkede og umerkede løyper. Derfra er det mulig å ta seg videre opp på fjellet Veten. Øverst i dalføret Skol'n har idrettslaget en trimpost.
Historie[rediger | rediger kilde]
[rediger | rediger kilde]
Søfting og Skaland er blant de eldste gårdene i Vefsn, og begge blir nevnt i Aslak Bolts jordebok i 1430-årene.
Søfting er trolig det eldste av navnene, og Oluf Rygh betegnet navnet som enestående. Han skrev i Norske Gaardnavne:[8]
- Et enestaaende Navn. Som mulig beslægtede kan nævnes: Søfteland i Os, Syftestad i Kviteseid og i Nissedal og Søfstad i Kvernes. Man kunde formode, at det indeholder Stammen svipt-, jfr. svipta, rive noget bort fra dets Sted, ud af dets Stilling. Det er muligt, at der ligger et Elvenavn til Grund, som har tilhørt den forbi Gaarden rindende Bæk.
Navnet Skaland er litt lettere å forklare. Rygh satte det i forbindelse med ordet skade:[9]
- Samme Navn er Skadeland i Ullensaker [...], som [...] formodes at komme af skaði m., Skade, saaledes at Navnet sigter til Skade, som er forvoldt ved Jordfald eller Skred. Denne Forklaring synes ogsaa her at kunne være rimelig. Gaarden ligger noget i Høiden ved en fossende Bæk. [...] I andre Tilfælde kan der være Grund til at tænke paa Sammensætning med et Mandsnavn *Skaði = Skagi.
Veset ga Rygh følgende forklaring:[10]
- *Viðarsetr, af viðr m., Skov, og setr n., Bosted, Opholdssted. Navnet forekommer paa flere Steder og er vel oftest at forklare paa denne Maade. Undertiden kan det dog ogsaa være opr. Vésetr, sms. med vé n., Helligdom, helligt Sted; saaledes Veset i Nes R., hvor denne Forklaring er hjemlet ved middelalderske Former.
Eldre eierforhold[rediger | rediger kilde]
I Aslak Bolts jordebok går det frem at erkebiskopen i Nidaros hadde fått seks spann av Skaland fra kanniken Herr Håkon.[2] En kannik var ingen hvemsomhelst, men en person med høy rang og makt. Det tyder på at en adelsslekt eide (deler av) Skaland, men det er uvisst om de bodde der selv.
I den samme boka blir Søfting omtalt. Det står at en som het Peter Niklasson (Per Nilsson) hadde betalt fem spann og ett pund til erkebiskopen.[11]
Etter reformasjonen i 1536 ble kirka sine eierandeler i gårdene krongods, det vil si eid av kongen, og deretter solgt til private. Samtidig var litt av gårdene allerede i bondeeie. Fra 1600-tallet har gårdene en komplisert historikk når det gjelder eierskap. På 1700-tallet var for eksempel Thomas Angells Stiftelser deleier både i Søfting og i Skaland. På 1600-tallet var slekta Falch på Tjøttagodset storeiere i de tre gårdene og ellers i Vefsn.
Funn fra eldre tid[rediger | rediger kilde]
I bygda er det spor av gamle bosetninger.[12][13] Det lå tidligere en gravhaug på gården Staulan øverst på Skaland. Sporene etter den forsvant i forbindelse med gravearbeid først i 1970-årene. [trenger referanse]
Tidlig i 1880-årene ble Nord-Norges største gullfunn gjort på Skaland. Det var to større ringer med betalingsgull.[14] De er fra folkevandringstida, mellom 400 og 600 e.Kr. Gullfunnet inngår i oldsaksamlinga ved Historisk museum i Oslo.
På Søfting ble det funnet to steinøkser i 1907 og 1935, en spydspiss av grå skifer i 1924 og en enegget kniv i 1937.[15] På Veset, like ved Skaland, har man funnet to hakker.[15] Den ene ble funnet i 1927. Den andre, som var delt i to, ble funnet i 1935 og 1960. Funnene på Søfting og på Veset er fra steinalderen.
Nyere tid[rediger | rediger kilde]
På 1700-tallet var det skippersete på Søfting.[16] Bygda har alltid vært et lokalt sentrum, i nyere tid med skole, landhandel, båtbyggeri, snekkerverksted og videre.
Lenge hadde bygda egen togstasjon på Søfting (1941–1989) og eget postkontor. Bygda hadde egen grunnskole, Skaland skole (1900–1953), som erstattet den gamle omgangsskolen der fjordbygdene hadde delt på en omreisende lærer.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ a b Helgeland Arbeiderblad: Dyreste tomta i byen
- ^ a b Jørgensen, Jon Gunnar: Aslak Bolts jordebok. Side 145B. Utgitt i 1997.
- ^ Turkart Helgeland: Veten
- ^ Turkart Helgeland: Vefsna
- ^ NRK: Tidenes største giftbehandling
- ^ Jæger, Claes-Henrik: Mosjøen i Norges Bebyggelse : Fylkesbindet for Sør-Trøndelag, Nord-Trøndelag og Nordland fylker, s. 725–732. Norsk Yrkesforlag, 1954.
- ^ Skaland Eiendom: Byggefelt – Priser Arkivert 19. oktober 2013 hos Wayback Machine.
- ^ Rygh, Oluf: Søfting. Side 84 i bind 16 av Norske Gaardnavne.
- ^ Rygh, Oluf: Skaland. Side 84 i bind 16 av Norske Gaardnavne.
- ^ Rygh, Oluf: Veset. Side 76 i bind 16 av Norske Gaardnavne.
- ^ Jørgensen, Jon Gunnar: Aslak Bolts jordebok. Side 144B. Utgitt i 1997.
- ^ http://www.kulturminnesok.no/Lokaliteter/Nordland/Vefsn/Skaland[død lenke]
- ^ http://www.kulturminnesok.no/Lokaliteter/Nordland/Vefsn/SOEFTING2[død lenke]
- ^ Svare, Reidar: Frå gamal tid : Tru og tradisjon. Side 139 og 140 i særbind III av Vefsn bygdebok.Utgitt i 1973.
- ^ a b Skaland, Lars: Bygda Skaland Søfting Veset Side 6 og 7. Utgitt i 1994.
- ^ Renathe Wågenes: Manntall over borgere, jekteskippere og handlere i Helgelands Fogderi 1742-1799 Arkivert 5. mars 2016 hos Wayback Machine.
