Halsøya

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk

Koordinater: 65°51′43,027″N 13°11′9,5892″Ø

Halsøya sett fra Kulstadlia.
Den tidligere direktørboligen på Toppen. Bygget tilhører i dag Vefsn folkehøgskole.

Halsøya er et byområde nord i Mosjøen, samt navnet på halvøya som ligger i der. Halsøya har for det meste forretninger og næringsliv. Ved Halsøya ligger også boligområdene Breimoen og Kulstadlia. Opprinnelig var Halsøya en forstad til Mosjøen, men som følge av utvidet og tettere bebyggelse etter 1980-årene er området blitt en sammenhengende del av byen. Bybussen har linje til Halsøya og Kulstadlia.

Navn[rediger | rediger kilde]

Halsøya har sitt navn etter halvøya som heter det samme. Denne halvøya har på sin side navn fra gården Hals, som den en gang tilhørte. Kulstadlia har sitt navn fra gården Kulstad, som dessuten har gitt navn til Kulstadsjøen og Kulstaddalen, og Breimoen var opprinnelig navnet på et større gårdsbruk under gården Hals. En bemerkelsesverdighet ved Kulstadlia er at nesten alle veiene har navn etter fugler, herunder Falkvegen, Hubrovegen, Måsevegen, Svanevegen og Tjeldstia.

Det er vanlig, men etymologisk (språkhistorisk) galt å si Halsøy (ubestemt form eller apokopert).[1] Det er likevel gammel sedvane at foreninger og bedrifter benytter denne formen, blant andre Halsøy IL og Halsøy Samvirkelag. Motsatt finnes det flere bedrifter som har brukt bestemt form, blant andre Halsøen Brug, som i dag ville ha blitt skrevet Halsøya Bruk.

Frem til den 28. februar 1999 var Halsøy eget poststed med nummer og navn 8662 Halsøy.

Samfunn[rediger | rediger kilde]

Halsøycenteret.
Halsøya med E6 innover til byen.

Næringsliv[rediger | rediger kilde]

Halsøya er for det meste et næringsområde. Området har nesten bare dagligvareforretninger og forskjellige tjeneste- og håndverksbedrifter, herunder bensinstasjoner, møbelforretning, ovnsforretning, frisør, kro, apotek og dyrlege. Halsøya betjener boligområdene Kulstadlia og Breimoen, samt folk som bor utenfor byen. Når Mosjøen sentrum utelukkes har Halsøya den største tettheten av butikker i byen, og ingen andre områder av byen har et tilsvarende stort utvalg. Området er også det eneste utenfor sentrum som har butikksenter, noe som det har hatt siden 1984,[2] da byens første varehus utenfor sentrum ble åpnet der.

Skole[rediger | rediger kilde]

Kulstadlia har en barneskole, Kulstad skole, og to barnehager. Ungdomsskoleelever fra Halsøya går på Kippermoen ungdomsskole sør i byen. På Halsøytoppen ligger Vefsn folkehøgskole.

Idrett[rediger | rediger kilde]

Halsøya har et idrettslag, Halsøy IL, som har klubbhus og fotballbane der. Idrettslaget omfatter fotball, sykkel og ski.

Kommunikasjon[rediger | rediger kilde]

Europavei 6 går gjennom Halsøya, hvor den fortsetter oppover Kulstaddalen og forlater byen. Fra Halsøya går fylkesvei 78 utover til Sandnessjøen.

Bybussen har linje til Halsøya og Kulstadlia.

Historie[rediger | rediger kilde]

Engelskbruket. I bakgrunnen synes Mosjøen.
Skandfers Baadbyggeri på Kulstadsjøen.

Halsøya[rediger | rediger kilde]

I gamle tider var Halsøya et viktig handelssted med flere sentrale funksjoner i Vefsn. Der lå borgerleiet Kulstadsjøen, og stedet hadde også skomaker og andre håndverkere. Der foregikk dessuten Tiendebytte hvert år, hvor folk kom langveis fra for å bytte varer, betale tiende til kirken og avgifter til fogden og godseieren.

På 1800-tallet ble Mosjøen det fremste handelsstedet i området, og dessuten ble Tiendebytte flyttet dit. Halsøya fortsatte likefullt å være et handelssted. Halsøya fikk dessuten industri i 1866, da tilflyttede engelskmenn grunnla Engelskbruket (The North of Europe Land & Mining Company, Ltd.) for å utvinne tømmer fra de skogrike dalførene i Vefsn. Tømmerstokkene ble fløtet ned til Vefsnfjorden og samlet i pålgården (av ordet påle) foran Nesbruket, hvor det ble saget, solgt og fraktet videre til innland og utland. Sagbruksvirksomheten var omfattende. Engelskbruket bestod frem til rundt 1899. Deretter ble Engelskbrukets tomt overtatt av Nesbruket (Nes Trælastbrug, Ltd.), som kom til å fortsette sagbruksvirksomheten frem til 2009.

Frem til senere år hadde Halsøya høy tetthet av storfolk, blant annet klokkere,[3] handelsmenn og storbønder. Der bodde også godseier Brodtkorb på Kulstad (derav Ernst Brodtkorbs veg), verftseier Skandfer på Kulstadsjøen (derav Nils Skandfers veg) og Nesbrukets direktør og funksjonærer på Toppen. Engelskbruket/Nesbruket og Skandfers Baadbyggeri trakk også til seg mange arbeidsfolk, og flere av dem bodde i området. Etter 1980-årene, da det foregikk omfattende boligutbygging på Breimoen og i Kulstadlia, fikk området et stort antall tilflyttere, for det meste arbeidere i industrien.

Kulstadsjøen[rediger | rediger kilde]

Omkring 1660 tjente Kulstadsjøen som borgerleie for trondhjemsborgeren Jørgen, og da han døde overtok datteren Marta Jørgensdatter. Borgerleiet var da belånt, så det ble overtatt av fordringshaveren og deretter overdratt til Jørgen Jensen Hass. Fra omkring 1680 og frem til 1903 var borgerleiet sammenhengende eiet av Jørgen Hass og hans etterkommere. Fra slekten Hass gikk borgerleiet gjennom ekteskap videre til slekten Aars og deretter til slekten Bech. Den sistnevnte slekten stod også bak det første borgerleiet på Mosjøen. Senere overtok slekten Jenssen fra Slesvik, hvis siste eier av borgerleiet døde omkring 1905.[4]

Skandfers Baadbyggeri ble opprettet i 1903. På det meste hadde verftet 75–80 mann i arbeid.

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Rygh, Olaf: Norske Gaardnavne Halsøen
  2. ^ Helgeland Arbeiderblad (06.09.1984): Halsøy/Kulstad-området har fått sitt varehus
  3. ^ Svare, Reidar (1970): Skulestellet i Vefsn fram til 1900 Sider 124–126.
  4. ^ Ytreberg, Nils Andreas (1941): Nordlandske Handelssteder Sider 185 og 186. Tredje opplag. 1981. F. Bruns Bokhandels Forlag, Trondheim.