Gapahuk

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
En forseggjort gapahuk i laftet tømmer

En gapahuk er et byggverk av trematerialer, opprinnelig ment for nødtørftig overnatting. Den har kun tre vegger og tak, eventuelt to sidevegger og skråtak helt ned på baksiden. Den kan lages av et skjelett med rajer som det flettes inn kvister i, deretter kles skjelettet med bar eller torv. Framveggen er åpen, og ofte er det en bålplass foran denne. En stokkild eller nying av hele tømmerstokker, én over to, ble brukt som ildsted av fløtere og skogsarbeidere.

Gapahuker blir lagd av skogens råmaterialer, og kan ha en midlertidig eller permanent funksjon. Man kan bruke pinner og trær man finner eller hogger i skogen, knyter disse sammen med røtter og legger granbar på taket.[1] Det er også mulig å bruke tømmer til å lage mer permanente strukturer.

Man kan sette opp midlertidige gapahuker som kan demonteres igjen uten grunneiers tillatelse, men det er ikke nødvendigvis fritt frem for å kappe granbar eller pinner man trenger for å lage dem[2]. I slike midlertidige gapahuker kan man oppholde seg i to netter før man må flytte seg, og forholder seg til allemannsretten på samme måte som når man bor i telt i utmark. Permanente gapahuker som den på artikkelens bilde krever tillatelse fra grunneier.

Det er enklere å oppholde seg i en gapahuk enn i et telt når det regner. Ulempen er at når det regner kan det være vanskelig å holde bålet tent. Dersom vinden snur og det regner, kan det lett bli vått inne i gapahuken.

Referanser[rediger | rediger kilde]