Konsentrasjonsleir

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra Arbeidsleir)
Gå til: navigasjon, søk
Fanger i sovjetiske GULag-leirer satt til slavearbeid

Konsentrasjonsleir er en leir for samling av bestemte grupper av personer, for eksempel opposisjonelle eller etniske grupper. Noen konsentrasjonsleire er bygget for utryddelse av de internerte, eller som slaveleire, mens hensikten med andre kan være kun internering. Begrepet brukes mest i forbindelse med leire hvor de internerte er sivile som holdes fanget uten lov eller dom.

Enkelte leire, slik som Andersonville i Georgia, USA, som var en krigsfangeleir der Sørstatene holdt krigsfanger (blant annet norsk-amerikanere) fra Nordstatene under den amerikanske borgerkrigen, regnes ikke som konsentrasjonsleir selv om forholdene for fangene ofte var like ille og kanskje verre enn i mange senere konsentrasjonsleire.

Slavearbeidere i konsentrasjonsleiren Buchenwald i Tyskland ved frigjøringen i april 1945.

Det var britene som oppfant begrepet konsentrasjonsleir under boerkrigen i Sør-Afrika, hvor titusener av boere og deres svarte landarbeidere ble sperret inne i leire hvor de døde av sult, tørst og sykdommer. Britenes hensikt med interneringen var å kvele boernes geriljakrig ved å sperre sivilbefolkningen inne. Disse leirene fikk stor mediedekning og fikk sterk kritikk internasjonalt.

I det tyvende århundre ble konsentrasjonsleirer tatt i bruk i stor skala først av Sovjetunionen, som med sitt nettverk av GULag-leirer hadde historiens mest omfattende konsentrasjonsleirsystem. De sovjetiske leirene var også forbilde for de senere konsentrasjonsleirene som det nasjonalsosialistiske regimet i Tyskland opprettet. De tyske nazistene var på 1930-tallet på studietur i Sovjetunionen for å undersøke konsentrasjonsleirsystemet der.

I perioden 1933-1945 opprettet Tyskland 22 leirer med betegnelsen «Konsentrationslager». Under okkupasjonen ble norske statsborgere deportert til 14 av disse. Hver leir hadde en rekke utekommandoeer, hver av dem en leir i seg selv. De 14 nevnte, hadde alene ca 870 utekommandoer.[1]

I både de sovjetiske og tyske leirene døde flere millioner mennesker. Derfor assosieres ordet «konsentrasjonsleir» i dag av mange med de sovjetiske eller tyske leirene, selv om begrepet konsentrasjonsleir strengt tatt kun betyr en leir hvor sivile interneres. Konsentrasjonsleir er ikke det samme som tilintetgjørelsesleir, der nazistene hadde som mål å avlive mennesker så effektivt som mulig.

I Nord-Korea drives seks konsentrasjonsleire under navnet Kwalliso, trolig med mellom 150 000 og 200 000 fanger.[2] Mange av disse er familiene til de som er anklaget for forbrytelser i tre generasjoner, uten mulighet for å bli satt fri.[3]

Tidslinje for konsentrasjonsleirene i Norge[rediger | rediger kilde]

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Finn Molvig: Norske politiske fanger under okkupasjonen 1940-45 s. 11
  2. ^ «North Korean Prison Camps Massive and Growing». The New York Times. 4. mai 2011. Besøkt 5. mai 2011. 
  3. ^ «Escapee Tells of Horrors in North Korean Prison Camp». The Washington Post. 11. desember 2008. Besøkt 23. august 2010. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]