Søteslekta
| Søteslekta | |
|---|---|
 Vårsøte (Gentiana verna) | |
| Vitenskapelig(e) navn: |
Gentiana Tourn. ex L. |
| Norsk(e) navn: | søteslekta, storsøteslekta |
| Biologisk klassifikasjon: | |
| Rike: | planter |
| Gruppe: | blomsterplanter |
| Gruppe: | egentlige tofrøbladete planter |
| Gruppe: | asterider |
| Orden: | søteordenen |
| Familie: | søterotfamilien |
| Tribus: | Gentianeae |
| Antall arter: | ca. 360 |
| Habitat: | de fleste vokser i fjellstrøk |
| Utbredelse: | Eurasia, Amerika, Marokko, østlige Australia |
| Arter: |
se egen seksjon |
Søteslekta (Gentiana) er ei planteslekt i søterotfamilien.
Artene er ett-, to- eller flerårige urter. De kan ha ei kraftig, kjøttfull eller trevlete pælerot, eller flere linjeformede–sylindriske røtter. Stengelen er oppstigende eller opprett. Bladene sitter motsatt, eller av og til kransstilt eller i en grunnstilt rosett.
Én eller noen få blomster er samlet i en blomsterstand som er ende- eller sidestilt. Blomstene er som regel femtallige og blå, men andre farger forekommer også. Det er små fliker mellom de store kronflikene. Begeret er kortere enn kronrøret og har små, hinneaktige sammenvoksninger. Denne slekta har ikke hårkrans i åpningen på kronrøret.
Søteslekta omfatter omtrent 360 arter og har en vid utbredelse i Eurasia, Amerika, Marokko og østlige Australia, men de fleste artene er knyttet til fjellstrøk. I Norge finnes tre arter naturlig: klokkesøte, søterot og snøsøte. Flere arter i slekta dyrkes i hager.
Artene i småsøteslekta (Comastoma), bakkesøteslekta (Gentianella) og fjæresøteslekta (Gentianopsis) ble tidligere regnet til Gentiana, men er nå skilt ut. Noen botanikere skiller også ut slektene Calathiana, Ciminalis, Dasystephana og Gentianodes, men i denne artikkelen brukes en vid oppfatning av Gentiana.
Røttene til flere av artene smaker svært bittert. Bitterstoffene brukes i drikker som skal hjelpe mot fordøyelsesbesvær og andre plager. Det norske navnet søte kommer av at man ville smigre vettene i planten slik at den hadde god virking. Gentiana viser til den illyriske kongen Gentius som visstnok oppdaget den medisinske virkningen.
Utvalgte arter[rediger | rediger kilde]
Følgende liste inneholder et utvalg av artene i slekta:
- alpesøte (G. acaulis) – fjell i Sør- og Mellom-Europa
- Gentiana alpina – vestlige og midtre deler av Alpene, Pyreneene, Sierra Nevada
- Gentiana angustifolia – sørvest i Alpene, Pyreneene, Jurafjellene
- skogsøte (G. asclepiadea) – fjell i Sør- og Mellom-Europa og Vest-Asia
- Gentiana bavarica – Alpene
- Gentiana brachyphylla – fjell i Sør- og Mellom-Europa og Vest-Asia
- Gentiana clusii – Jurafjellene, Alpene, Karpatene
- Gentiana cruciata – Sør- og Mellom-Europa, Vest-Asia, Vest-Sibir
- Gentiana decumbens – øst i Europeisk Russland, Sibir, Kasakhstan, Mongolia, Xinjiang, Indre Mongolia
- Gentiana frigida – øst i Alpene, Karpatene
- Gentiana lawrencei [G. farreri] – Gansu, Qinghai og Sichuan i Kina
- gulsøte (G. lutea) – fjell i Sør- og Mellom-Europa og Anatolia
- makinosøte (G. makinoi) – Honshu og Shikoku i Japan
- snøsøte (G. nivalis) – amfiatlantisk utbredelse fra Grønland og Labrador i østlige Canada til Sibir og nordøstlige Tyrkia
- Gentiana ornata – sørlige Tibet, østlige Nepal, Bhutan
- klokkesøte (G. pneumonanthe) – Europa til sentrale Sibir og Kaukasus
- Gentiana prostrata – Øst-Alpene, Kaukasus, Iran, nord i Europeisk Russland, Sibir, Sentral-Asia, Himalaya, Aleutene, vestlige Nord-Amerika
- Gentiana punctata – Alpene, Karpatene og fjellene på Balkan
- søterot (G. purpurea) – Alpene, Appenninene, Norge, ett sted i Sverige (Härjedalen)
- frynsesøte (G. septemfida) – Kaukasus og fjell i Vest-Asia; dyrket i hager og forvillet andre steder
- kinasøte (G. sino-ornata) – østlige Tibet, Sichuan, Yunnan, Myanmar
- Gentiana utriculosa – fjell i Mellom-Europa, Italia og Balkan
- vårsøte (G. verna) – fra Irland og De kantabriske fjell til arktisk Russland og Iran
Galleri[rediger | rediger kilde]
Gentiana algida
Gentiana brachyphylla
Gentiana pannonica
Gentiana paradoxa
Gentiana thunbergii
_IMG_3365.JPG)
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- B. Mossberg og L. Stenberg (2016). Gyldendals store nordiske flora. Gyldendal. s. 471. ISBN 978-82-05-42485-2.
- C. Grey-Wilson og M. Blamey (1992). Teknologisk Forlags store illustrerte flora for Norge og Nord-Europa. Norsk utgave T. Faarlund og P. Sunding. Teknologisk Forlag. s. 306–307. ISBN 82-512-0355-4.
- K. Langeland (2018). Stauder i norske hager (2 utg.). Vigmostad & Bjørke. s. 180–183. ISBN 978-82-529-3277-5.
- «Gentiana». Plants of the World Online. Kew Science. Besøkt 4. februar 2022.
- «Gentiana». Flora of China. Besøkt 4. februar 2022.
- K. Marhold (2011). «Gentiana». Gentianaceae. In: Euro+Med Plantbase - the information resource for Euro-Mediterranean plant diversity. Besøkt 4. februar 2022.
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- (en) søteslekta i Encyclopedia of Life
- (en) søteslekta i Global Biodiversity Information Facility
- (no) søteslekta hos Artsdatabanken
- (sv) søteslekta hos Dyntaxa
- (en) søteslekta hos ITIS
- (en) søteslekta hos NCBI
- (en) søteslekta hos Panarctic Flora
- (en) søteslekta hos The International Plant Names Index
- (en) søteslekta hos Tropicos
- (en) Kategori:Gentiana – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
- (en) Gentiana – galleri av bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
