Søteslekta

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Søteslekta
Vårsøte (Gentiana verna)
Vårsøte (Gentiana verna)
Vitenskapelig(e)
navn
:
Gentiana
Tourn. ex L.
Norsk(e) navn: søteslekta,
storsøteslekta
Biologisk klassifikasjon:
Rike: planter
Gruppe: blomsterplanter
Gruppe: egentlige tofrøbladete planter
Gruppe: asterider
Orden: søteordenen
Familie: søterotfamilien
Tribus: Gentianeae
Antall arter: ca. 360
Habitat: de fleste vokser i fjellstrøk
Utbredelse: Eurasia, Amerika, Marokko, østlige Australia
Arter:

se egen seksjon

Søteslekta (Gentiana) er ei planteslekt i søterotfamilien.

Artene er ett-, to- eller flerårige urter. De kan ha ei kraftig, kjøttfull eller trevlete pælerot, eller flere linjeformede–sylindriske røtter. Stengelen er oppstigende eller opprett. Bladene sitter motsatt, eller av og til kransstilt eller i en grunnstilt rosett.

Én eller noen få blomster er samlet i en blomsterstand som er ende- eller sidestilt. Blomstene er som regel femtallige og blå, men andre farger forekommer også. Det er små fliker mellom de store kronflikene. Begeret er kortere enn kronrøret og har små, hinneaktige sammenvoksninger. Denne slekta har ikke hårkrans i åpningen på kronrøret.

Søteslekta omfatter omtrent 360 arter og har en vid utbredelse i Eurasia, Amerika, Marokko og østlige Australia, men de fleste artene er knyttet til fjellstrøk. I Norge finnes tre arter naturlig: klokkesøte, søterot og snøsøte. Flere arter i slekta dyrkes i hager.

Artene i småsøteslekta (Comastoma), bakkesøteslekta (Gentianella) og fjæresøteslekta (Gentianopsis) ble tidligere regnet til Gentiana, men er nå skilt ut. Noen botanikere skiller også ut slektene Calathiana, Ciminalis, Dasystephana og Gentianodes, men i denne artikkelen brukes en vid oppfatning av Gentiana.

Røttene til flere av artene smaker svært bittert. Bitterstoffene brukes i drikker som skal hjelpe mot fordøyelsesbesvær og andre plager. Det norske navnet søte kommer av at man ville smigre vettene i planten slik at den hadde god virking. Gentiana viser til den illyriske kongen Gentius som visstnok oppdaget den medisinske virkningen.

Utvalgte arter[rediger | rediger kilde]

Følgende liste inneholder et utvalg av artene i slekta:

Galleri[rediger | rediger kilde]

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]