Joseph Pitton de Tournefort

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Joseph Pitton de Tournefort

Joseph Pitton de Tournefort (født 5. juni 1656 i Aix-en-Provence i Frankrike, død 28. desember 1708 i Paris) var en fransk botaniker som utformet en plantetaksonomi som foregrep Carl von Linné og inspirerte til Linnés seksualsystem.

Biografi[rediger | rediger kilde]

Joseph Pitton de Tournefort studerte hos jesuittene, og det var hans fars ønske at han skulle bli prest. Men så døde faren, og Joseph kunne uten påtrykk følge sin interesse innen botanikken.

Tourneforts forskningsreiser
Tournefort Institutiones.jpeg

Han samlet planter i to år, og begynte ved universitetet i Montpellier der han studerte medisin. I 1683 ble han til professor i botanikk ved Jardin des Plantes. På kongens befaling begav han seg på reise i det vestlige Europa, der han særlig i Pyreneene foretok viktige planteinnsamlinger.

Mellom 1700 og 1702 befant han seg på de greske øyer og besøkte Konstantinopel, Svartehavets kyster, Armenia og Georgia, og foretok overalt diverse planteinnsamlinger og botaniske observasjoner. Med seg på reisen hadde han den tyske botanikeren Andreas Gundesheimer (1668-1715) og den franske kunstneren Claude Aubriet (1651-1743). En av hans elever, Charles Plumier, var også med på reisene. Reiseberetningen ble utgitt posthumt med tittelen Relation d'un voyage du Levant.

Hans hovedverk er imidlertid Institutiones rei herbariae (1700), der han klassifisersr planter etter deres kronblad, og enda viktigere, foretok en distinksjon mellom art og slekt. Med begrepet slekt kunne han innordne 6000 planter i 600 grupper, og dermed bane veien for Linné.

Han døde i Paris da han ble overkjørt av en vogn. Veien der det skjedde er blitt oppkalt etter ham (Rue de Tournefort i 5. arrondissement).

Andre verk var De optima methode instituenda in re herbaria (1697), og Histoire des plantes qui naissent aux environs de Paris (1698). Linné oppkalte Tournefortia, i familien Boraginaceae, etter ham.

En annen av hans studenter var Sébastien Vaillant.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Bernard le Bovier de Fontenelle: «Eloge de Tournefort». I: Histoire de l'Académie Royale des Sciences. Paris 1708, s. 145-177 (PDF)
  • James Augustus St. John: The Lives of Celebrated Travellers. J. & J. Harper, 1835, Bind 2, s. 7-19.
  • Karl Mägdefrau: Geschichte der Botanik. Gustav Fischer Verlag, Stuttgart 1992, s. 52–54, ISBN 3-437-20489-0.
  • Kurt Sprengel: Geschichte der Botanik: neu bearbeitet in zwey Theilen. F.A. Brockhaus, 1818, Teil 2, s. 53-59