Søterotslekta

Søterotslekta
Vårsøte (Gentiana verna)
Vitenskapelig(e) navn:	Gentiana Tourn. ex L.
Norsk(e) navn:	søterotslekta, søteslekta, storsøteslekta
Biologisk klassifikasjon:
Rike:	planter
Gruppe:	blomsterplanter
Gruppe:	egentlige tofrøbladete planter
Gruppe:	asterider
Orden:	søteordenen
Familie:	søterotfamilien
Tribus:	Gentianeae
Antall arter:	ca. 360
Habitat:	de fleste vokser i fjellstrøk
Utbredelse:	Eurasia, Amerika, Marokko, østlige Australia
Arter:	se egen seksjon

Søterotslekta (Gentiana) er ei planteslekt i søterotfamilien.

Artene er ett-, to- eller flerårige urter. De kan ha ei kraftig, kjøttfull eller trevlete pælerot, eller flere linjeformede–sylindriske røtter. Stengelen er oppstigende eller opprett. Bladene sitter motsatt, eller av og til kransstilt eller i en grunnstilt rosett.

Én eller noen få blomster er samlet i en blomsterstand som er ende- eller sidestilt. Blomstene er som regel femtallige og blå, men andre farger forekommer også. Det er små fliker mellom de store kronflikene. Begeret er kortere enn kronrøret og har små, hinneaktige sammenvoksninger. Denne slekta har ikke hårkrans i åpningen på kronrøret.

Søterotslekta omfatter omtrent 360 arter og har en vid utbredelse i Eurasia, Amerika, Marokko og østlige Australia, men de fleste artene er knyttet til fjellstrøk. I Norge finnes tre arter naturlig: klokkesøte, søterot og snøsøte. Flere arter i slekta dyrkes i hager. De fleste søteartene blomster på seinsommeren eller tidlig på høsten. Blomstene lukker seg i overskyet vær.

Artene i småsøteslekta (Comastoma), bakkesøteslekta (Gentianella) og fjæresøteslekta (Gentianopsis) ble tidligere regnet til Gentiana, men er nå skilt ut. Noen botanikere skiller også ut slektene Calathiana, Ciminalis, Dasystephana og Gentianodes, men i denne artikkelen brukes en vid oppfatning av Gentiana.

Røttene til flere av artene smaker svært bittert. Bitterstoffene brukes i drikker som skal hjelpe mot fordøyelsesbesvær og andre plager. Det norske navnet søte kommer av at man ville smigre vettene i planten slik at den hadde god virking. Gentiana viser til den illyriske kongen Gentius som visstnok oppdaget den medisinske virkningen.

Utvalgte arter

Følgende liste inneholder et utvalg av artene i slekta:

• alpesøte (G. acaulis) – fjell i Sør- og Mellom-Europa
• Gentiana alpina – vestlige og midtre deler av Alpene, Pyreneene, Sierra Nevada
• Gentiana angustifolia – sørvest i Alpene, Pyreneene
• skogsøte (G. asclepiadea) – fjell i Sør- og Mellom-Europa og Vest-Asia
• Gentiana atlantica – Høy-Atlas i Marokko
• Gentiana baeuerlenii – De australske alper i sørøstlige Australia
• Gentiana bavarica – Alpene
• Gentiana brachyphylla – fjell i Sør- og Mellom-Europa og Vest-Asia
• Gentiana burseri – sørvest i Alpene, Pyreneene
• Gentiana clusii – Jurafjellene, Alpene, Karpatene, Schwarzwald, Cevennene, Pyreneene
• korssøte (Gentiana cruciata) – Sør- og Mellom-Europa, Baltikum, europeisk Russland, Vest-Sibir, Kasakhstan, Vest-Asia
• krypsøte (Gentiana dahurica) – sørøstlige Sibir, Mongolia, Nord-Kina
• Gentiana decumbens – øst i europeisk Russland, Sibir, Kasakhstan, Mongolia, Xinjiang, Indre Mongolia
• Gentiana frigida – øst i Alpene, Karpatene
• Gentiana lagodechiana – østlige Kaukasus
• Gentiana lawrencei [G. farreri] – Gansu, Qinghai og Sichuan i Kina
• Gentiana linearis – østlige Canada, nordøstlige USA
• gulsøte (G. lutea) – fjell i Sør- og Mellom-Europa og Anatolia
• makinosøte (G. makinoi) – Honshu og Shikoku i Japan
• snøsøte (G. nivalis) – amfiatlantisk utbredelse fra Grønland og Labrador i østlige Canada til Sibir og nordøstlige Tyrkia
• Gentiana olivieri – Asia fra Tyrkia til Xinjiang og Pakistan
• Gentiana ornata – sørlige Tibet, østlige Nepal, Bhutan
• klokkesøte (G. pneumonanthe) – Europa til sentrale Sibir og Kaukasus
• Gentiana prostrata – Øst-Alpene, Kaukasus, Iran, nord i Europeisk Russland, Sibir, Sentral-Asia, Himalaya, Aleutene, vestlige Nord-Amerika
• Gentiana punctata – Alpene, Karpatene og fjellene på Balkan
• søterot (G. purpurea) – Alpene, Appenninene, Norge, ett sted i Sverige (Härjedalen)
• Gentiana scabra – Fujian, Jiangsu og Zhejiang i Kina, Korea, Japan, Russlands fjerne østen
• frynsesøte (G. septemfida) – Kaukasus og fjell i Vest-Asia; dyrket i hager og forvillet andre steder
• Gentiana setigera – Oregon og California i USA
• kinasøte (G. sino-ornata) – østlige Tibet, Sichuan, Yunnan, Myanmar
• Gentiana tibetica – sentrale og østlige Himalaya, Tibet
• Gentiana triflora – Øst-Sibir, Nord-Kina, Japan, Korea
• Gentiana utriculosa – fjell i Mellom-Europa, Italia og Balkan
• vårsøte (G. verna) – fra Irland og De kantabriske fjell til arktisk Russland og Iran

Galleri

• 

  Gentiana algida

• 

  Gentiana brachyphylla

• 

  Gentiana pannonica

• 

  Gentiana paradoxa

• 

  Gentiana thunbergii

Litteratur

• B. Mossberg og L. Stenberg (2016). Gyldendals store nordiske flora. Gyldendal. s. 471. ISBN 978-82-05-42485-2. 
• C. Grey-Wilson og M. Blamey (1992). Teknologisk Forlags store illustrerte flora for Norge og Nord-Europa. Norsk utgave T. Faarlund og P. Sunding. Teknologisk Forlag. s. 306–307. ISBN 82-512-0355-4. 
• A. Favre m.fl. (2020). «Phylogenetic relationships and sectional delineation within Gentiana (Gentianaceae)». Taxon. 69 (6): 1221–1238. ISSN 0040-0262. doi:10.1002/tax.12405. 
• A. Favre, J. Paule og J. Ebersbach (2022). «Incongruences between nuclear and plastid phylogenies challenge the identification of correlates of diversification in Gentiana in the European Alpine System». Alpine Botany. 132: 29–50. ISSN 1664-221X. doi:10.1007/s00035-021-00267-6. 
• K. Langeland (2018). Stauder i norske hager (2 utg.). Vigmostad & Bjørke. s. 180–183. ISBN 978-82-529-3277-5. 
• R. Bengtson m.fl. (1993). Staudeboka: med plantebeskrivelser. Oversatt og omarbeidet til norske forhold av M. Sandved og B. Sæbø. Landbruksforlaget og Det norske hageselskap. s. 221–222. ISBN 82-529-1303-2. 
• «Gentiana». Plants of the World Online. Kew Science. Besøkt 4. februar 2022. 
• «Gentiana». Flora of China. Besøkt 4. februar 2022. 
• K. Marhold (2011). «Gentiana». Gentianaceae. In: Euro+Med Plantbase – the information resource for Euro-Mediterranean plant diversity. Besøkt 4. februar 2022. 

Eksterne lenker

• (en) søterotslekta i Encyclopedia of Life
• (en) søterotslekta i Global Biodiversity Information Facility
• (no) søterotslekta hos Artsdatabanken
• (sv) søterotslekta hos Dyntaxa
• (en) søterotslekta hos ITIS
• (en) søterotslekta hos NCBI
• (en) søterotslekta hos Panarctic Flora
• (en) søterotslekta hos The International Plant Names Index
• (en) søterotslekta hos Tropicos
• (en) Kategori:Gentiana – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
• (en) Gentiana – galleri av bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons