Bakkesøteslekta
| Bakkesøteslekta | |||
|---|---|---|---|
 Gentianella germanica
| |||
| Nomenklatur | |||
| Gentianella Moench | |||
| Populærnavn | |||
| bakkesøteslekta | |||
| Klassifikasjon | |||
| Rike | planter | ||
| Gruppe | blomsterplanter | ||
| Gruppe | egentlige tofrøbladete planter | ||
| Gruppe | asterider | ||
| Orden | søteordenen | ||
| Familie | søterotfamilien | ||
| Tribus | Gentianeae | ||
| Økologi | |||
| Antall arter: | ca. 255 | ||
| Habitat: | hovedsakelig i fjellområder | ||
| Utbredelse: | tempererte og arktiske strøk i nord og sør | ||
| Inndelt i | |||
|
se egen seksjon | |||
Bakkesøteslekta (Gentianella) er ei slekt i søterotfamilien med fire viltvoksende arter i Norge.
Disse plantene er ett- eller toårige urter, eller en sjelden gang flerårige. Bladene sitter motsatt, eller mer sjeldent kransstilt. Blomstene er fire- eller femtallige og sitter endestilt, enten enkeltvis eller i en kvast. Krona er rør- eller traktformet. I svelget på kronrøret har mange arter en hårkrans. Frukten er en tokamret kapsel med mange glatte eller vortete frø.[1]
Hos arter som vokser i grasmark, varierer vekstform og tidspunkt for blomstring og frøsetting ofte mye innenfor arten. Det skyldes at ulike sesongraser er utviklet som en tilpasning til forskjellige former for slått og beiting. En britisk studie viser at ulike sesongraser på samme voksested står hverandre nærmere genetisk enn eksemplarer av samme sesongrase fra ulike voksesteder. Sesongrasene kan derfor være polyfyletiske grupper uten systematisk betydning.[2][3]
Pollineringen gjøres vanligvis av insekter, men i Sør-Amerika spiller også kolibrier en rolle. De fleste artene har tvekjønnede blomster, men noen søramerikanske arter er særbu.[4]
Artene i slekta ble tidligere inkludert i søterotslekta (Gentiana). Noen arter som en periode ble regnet til bakkesøteslekta, er flyttet videre til småsøteslekta (Comastoma) og fjæresøteslekta (Gentianopsis).[4]
En fylogenetisk studie fra 2000 angir 255 arter i slekta. Utbredelsen omfatter de fleste tempererte og arktiske strøk på både den nordlige og sørlige halvkule. I fjellene i Sør-Amerika er det omtrent 170 arter. Slekta kan ha oppstått i Sentral- eller Øst-Asia og derfra spredt seg til Europa og Nord-Amerika. Spredningen fra Nord-Amerika til Sør-Amerika kan ikke ha skjedd før alpine forhold oppstod i nordlige Andes for tre millioner år siden.[4]
Artene i Australia og New Zealand danner en monofyletisk gruppe som stammer fra Sør-Amerika. Hvordan de er kommet dit er ikke kjent. Spredning med vind mot den framherskende vindretningen virker usannsynlig. Det er heller ingen fjellfugler i Sør-Amerika med en livsførsel som gjør at de kan ha spredt frø med avføring eller festet på kroppen.[4]
Utvalgte arter[rediger | rediger kilde]
Følgende liste inneholder et utvalg av artene i slekta:[1][5][6]
- bittersøte (Gentianella amarella) – nesten alle tempererte strøk på den nordlige halvkule
- Gentianella anomala – Kina: nordvestlige og sørlige Sichuan og nordvestlige Yunnan
- Gentianella antarctica – Campbelløyene sør for New Zealand
- Gentianella aspera – sentralt og øst i Alpene
- bleiksøte (Gentianella aurea) – Grønland, Nord-Europa, Mongolia
- Gentianella auriculata – Russlands fjerne østen, Nord-Japan, Aleutene
- Gentianella austriaca – Sentral- og Øst-Europa
- Gentianella azurea – Kina, Tibet, Bhutan, Kasakhstan, Kirgisistan, Mongolia, Sibir
- bakkesøte (Gentianella campestris) – Nord- og Vest-Europa
- Gentianella germanica – Europa fra Sør-England og Frankrike til Polen, Romania og Bulgaria
- Gentianella magellanica – sørlige Chile og Argentina, Falklandsøyene
- Gentianella polysperes – Australia fra New South Wales til Tasmania
- Gentianella praecox – Østerrike, Tsjekkia, Bayern, Polen
- Gentianella propinqua – nordlige Nord-Amerika, Tsjukotka i Russland
- Gentianella pygmaea – fjell i Sentral-Asia, Tibet, Himalaya, Qinghai, nordlige Sichuan, Xinjiang
- Gentianella saxosa – Sørøya og Stewart Island i New Zealand
- Gentianella turkestanorum – fjell i Sentral-Asia, vestlige Himalaya
- smalsøte (Gentianella uliginosa) – Nord-Europa
Galleri[rediger | rediger kilde]
-
Gentianella concinna -
Gentianella jamesonii -
Gentianella lutescens -
Gentianella moorcroftiana -
Gentianella saxosa
.jpg)
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ a b «Gentianella». Flora of China. Besøkt 31. januar 2023.
- ^ R. Elven m.fl. (red.) Gentianella i Annotated Checklist of the Panarctic Flora (PAF): Vascular plants. Besøkt 31. januar 2023.
- ^ M.O. Winfield, P.J. Wilson, M. Labra og J.S. Parker (2003). «A brief evolutionary excursion comes to an end: the genetic relationship of British species of Gentianella sect. Gentianella (Gentianaceae)». Plant Systematics and Evolution. 237: 137–151. doi:10.1007/s00606-002-0248-3.
- ^ a b c d K.B. von Hagen og J.W. Kadereit (2001). «The phylogeny of Gentianella (Gentianaceae) and its colonization of the southern hemisphere as revealed by nuclear and chloroplast DNA sequence variation». Journal of Plant Research. 1 (1): 61–79. doi:10.1078/1439-6092-00005.
- ^ «Gentianella». Plants of the World Online. Kew Science. Besøkt 31. januar 2023.
- ^ K. Marhold (2011). «Gentianella». Gentianaceae. In: Euro+Med Plantbase – the information resource for Euro-Mediterranean plant diversity. Besøkt 31. januar 2023. [inkludert Comastoma og Gentianopsis]
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- (en) bakkesøteslekta – oversikt og omtale av artene i WORMS-databasen
- (en) bakkesøteslekta i Encyclopedia of Life
- (en) bakkesøteslekta i Global Biodiversity Information Facility
- (no) bakkesøteslekta hos Artsdatabanken
- (sv) bakkesøteslekta hos Dyntaxa
- (en) bakkesøteslekta hos ITIS
- (en) bakkesøteslekta hos NCBI
- (en) bakkesøteslekta hos Panarctic Flora
- (en) bakkesøteslekta hos The International Plant Names Index
- (en) bakkesøteslekta hos Tropicos
- (en) Kategori:Gentianella – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
