Sinsenkrysset

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk

Koordinater: 59°56′15,173″N 10°47′5,0388″Ø

Et oversiktsbilde (2011) over krysset som pr. 2012 er Norges mest trafikkerte
Kart over Sinsenkrysset (fra OpenStreetMap)
Sinsenkrysset i 1965
Foto: Ukjent / Oslo byarkiv

Sinsenkrysset i Oslo er en treplans trafikkmaskin og et av Norges mest kjente veiknutepunkter. Det forbinder Ring 3 med riksvei 4 (Trondheimsveien). Bydelsgrensene til Nordre Aker, Bjerke, Sagene og Grünerløkka møtes i krysset. Sinsenkrysset ble Norges mest trafikkerte veikryss med over 100 000 motorkjøretøy i døgnet da rivingen av Bispelokket var ferdig i 2013. I tillegg er det holdeplasser for trikk, T-bane og buss i nærheten.

Historie[rediger | rediger kilde]

Navnet Sinsen kommer av norrønt sinn for vei og vin for eng[1].

Krysset har utviklet seg betraktelig, fra å ha en kiosk midt i krysset til et veianlegg i tre plan med rundkjøring i midten, samt trikketrasé. Gårdsnavnet Sinsen er kjent fra 1343, men er trolig eldre; det er ett av flere -vin-navn i området. Bygging av Trondheimsveien startet på 1600-tallet, i området fra det som nå heter Carl Berner og nordover gjennom gården Sinsen. Sinsenkrysset ble etablert i 1870. Trafikken gjennom krysset var dominert av varetransport av planker og bygningmateriell fra distriktene.[2]

Alt i 1936 uttrykte Aftenposten bekymring over de stadige kollisjonene i krysset - og spurte om ikke en rundkjøring kunne løse floken[3]. Trondheimsveien skulle riktignok utvides til 8½ m nord og sør for broen. Men krigen gjorde at andre hensyn kom i forgrunnen. Krysset, som lå i Aker til byutvidelsen i 1948, forble et vanlig kryss frem til godt ut på 1950-tallet. Trafikken i området økte, og krysset ble en trafikk-kork. Norges første større rundkjøring ble bygd her i 1957. Trikketrasseen mot Grefsen ble lagt under veien mot Muselunden.[2] Disse tiltakene økte kapasiteten og skapte bedre flyt – en stund. Men biltrafikken fortsatte å øke, særlig etter at bilrasjoneringen opphørte i 1960. Kryssets kapasitet var sprengt allerede i 1962 da Store Ringvei (nå Ring 3) åpnet som firefeltsvei fra Økern til Sinsenkrysset. Utbyggingen i flere plan begynte da Trondheimsveien i 1970 ble lagt som bru over rundkjøringen i 1970, og i 1991 ble trikkesporet lagt under krysset. I 1994 ble krysset påbygget med enda et plan, da Store Ringvei ble lagt under rundkjøringen.

I 2013 ble Ring 3 på østsiden av Sinsenkryssete lagt i tunnel, Lørentunnelen[4] fram til Økern.

I løpet av en gjennomsnittlig dag passerer over 100 000 biler krysset.

Begrepet «Nord for Sinsenkrysset» beskriver at alt nord for dette krysset ble ansett som landsbygd.[2] Det dukket opp i revyer på 1960-tallet. Hovedveien nordfra endte i Sinsenkrysset før E6-motorveien gjennom Djupedalen ble åpnet.[5]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Gry Eliesen, m.fl. (2010). Oppdag Groruddalen! En kulturhistorisk guide. Oslo: Pax forlag. s. 33. ISBN 978-82-992269-5-0. 
  2. ^ a b c Gry Eliesen, m.fl. (2010). Oppdag Groruddalen! En kulturhistorisk guide. Oslo: Pax forlag. s. 33. ISBN 978-82-992269-5-0. 
  3. ^ Aftenposten 6. oktober 1936
  4. ^ Lørentunnelen, Statens vegvesen (lest 22. august 2009)
  5. ^ http://www.vegvesen.no/vegprosjekter/Ring3/Bakgrunn/Lokalhistorie

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]