Fergesambandet Moss–Horten

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
MF «Bastø II» ved kai i Moss, juni 2005
MF «Bastø V» i Horten, februar 2013

Koordinater: 59°25′N 10°35′Ø Fergesambandet Moss–Horten, kjent som Bastøferga, er et gammelt fergesamband mellom byene Moss i Østfold og Horten i Vestfold. Sambandet har siden 1996 blitt trafikkert av Bastø Fosen AS. Selskapet er eid av Torghatten ASA. Selskapet har fem ferger, «Bastø I», «Bastø II», «Bastø III», «Bastø IV» og «Bastø V». Selskapet fraktet i 2012 over 1,7 millioner kjøretøy og i underkant av 3,3 millioner passasjerer.[1] Fergeruten Moss – Horten er den eneste innenlandske fergeruten som ikke er subsidiert av det offentlige, sambandet er også Norges største.[2] Riksvei 19 bruker denne fergen.

Historien om «Bastøfergene»[rediger | rediger kilde]

Fergeforbindelsen over ytre delen av Oslofjorden har en lang historie, og ble sannsynligvis brukt fra tidlig i middelalderen.[3] I visitasbøker fra biskop Jens Nilssøn fra 1582 er det nevnt at det var vanlig å reise over fjorden her, Tronvik på Jeløya var da fergestedet på østsiden av fjorden.

I et brev av 1712 beordrer kong Frederik IV lensmannen i Borre å bygge en større ferge; den skulle kunne ta 16 hester og 50 mann. Ved fergeprivilegiet av 1752 ble det pålagt å holde ferge med plass for 6 hester med deres ryttere og i tillegg båtmenn. I 1784 gis det bestemmelser om fergetakstene, fergemannen skulle ha 40 skilling for å ro en båt for 12 personer over fjorden, vintertakst var 60 skilling.

I 1857 tok det offentlige over fergedriften, og fergestedet ble flyttet til Melløsbryggen i Moss. Åpningen av Smaalensbanen i 1879 og Vestfoldbanen i 1881 ga et behov for en mer stabil fergeforbindelse.

Dampskipene overtar[rediger | rediger kilde]

«Bastø, bygget 1885 ved Akers mek. verksted

»I 1884 startet konsul Richard Peterson fergefart med dampskipet «Axel» mellom Moss og Horten, året etter kom «Bastø», et nybygget dampskip. Dampskipet «Horten» ble innkjøpt som reservebåt, og i 1900 fikk selskapet «Bastø II». Denne fergeruten ble i 1910 tatt over av A/S Alpha, ved at de overtok dampskipene «Bastø» og «Bastø II». A/S Alpha var stiftet i Moss i 1892, og formålet var å drive dampskipsrute mellom Moss og Kristiania. I de første årene Alpha drev fergeruten på Horten var det passasjerer og gods som ble fraktet, men etter første verdenskrig ble det også frakt av biler.

I 1934 fikk selskapet overlevert DS «Bastø», fartøyet kunne ta 400 passasjerer og 18 biler. Denne fergen ble raskt for liten da trafikken steg sterkt, sommeren 1937 satte man f.eks ny dagsrekord med 210 biler på en dag. I 1934 ble det fraktet 6 605 biler, i 1935 økte det til 8 745 og til 10 143 i 1936; behovet for en ny bilferge var klart.

I 1939 ble MF «Bastø II» levert fra Moss Værft & Dokk, den kunne ta 600 passasjerer og 34 biler. Denne fergen var selskapets første «roll on – roll off», med ombord/ilandkjøring over spesialbygget fergeleie.

Den 9. april 1940 gikk MF «Bastø II» i ordinær trafikk, på tvers av strømmen av tyske krigsskip inn fjorden. Under krigen ble seks av selskapets syv fartøy rekvirert av tyskerne.

Ekspansjon etter krigen[rediger | rediger kilde]

Den nye «Bastø I» i Horten sommeren 1956, skorsteinen har rederiet Alphas karakteristiske A

Ingen av selskapets fartøyer ble senket under krigen og i 1949 bygget man MF «Bastø», som søsterskip til MF «Bastø II». Trafikken økte stadig og i 1956 fikk man levert MF «Bastø I», med kapasitet for 600 passasjerer og 55 personbiler. Fra sommeren 1964 ble ruten betjent av fire ferger i sommerhalvåret; «Bastø I« (1956), «Bastø II» (1961), «Bastø III» (1949) og «Bastø IV» (1964). Resten av året gikk det tre ferger og det ble transportert 228 648 biler og 620 000 passasjerer.

På grunn av stadig økt trafikk og økte mannskapsutgifter gikk utviklingen i retning større ferger, MF «Bastø V» ble levert fra Moss Værft & Dokk i 1973 med kapasitet for 500 passasjerer og 120 biler. Den gikk Moss – Horten om sommeren, resten av året seilte den utenriks. I 1978 ble «Bastø I» levert fra Framnæs mek. Verksted, den tok 700 passasjerer og 190 personbiler.

I 1984 ble A/S Alpha solgt til Kosmos, det ble en divisjon i selskapet og navnet ble endret til Bastøfergen. I 1989 ble Bastøfergen kjøpt av avgående administrerende direktør i Kosmos, Bjørn Bettum og det ble en del av hans familieeide selskap Gokstad AS. I 1991 ble MF «Vestfold» levert fra Trønderverftet med kapasitet for 700 passasjerer og 250 personbiler. Ruten ble da trafikkert av den nye fergen og den mindre MF «Østfold» (tidligere MF «Bastø II»).

Dagens fergeselskap etableres[rediger | rediger kilde]

Oslofjorden, fergesambandet Moss-Horten går i øst-vest retning, på tvers av fjorden som går nesten rett nord-sør

I 1996 fikk selskapet Bastø Fosen AS konsesjon på ruten, i en overgangsperiode ble det benyttet to eldre fartøyer inntil de nybygde MF «Bastø I» og «Bastø II» ble levert i 1997 fra Fosen mekaniske verksted. De to innleide fartøyene, MS «Einar Tambarskjelve» og MS «Holger Stjern» var lite egnet for ruten, i dårlig teknisk stand og brukerne protesterte, tildels heftig.

Da de to nye pendelfergene kom i fart ble det igjen et godt fergetilbud. Trafikken fortsatte imidlertid å stige, fra om lag 600 000 kjøretøy i 1996 til 1 400 000 kjøretøy i 2004 og i 2001 ble MF «Sogn» leid inn som et tredje ekstra fartøy. I 2003 søkte selskapet ny konsesjon og fikk denne frem til og med 2015, det la grunnlag for kontrahering av MF «Bastø III», levert fra Polen i februar 2005. Med fortsatt økning i trafikken ble det så først leid inn en ekstra ferge og etterhvert ble først MF «Bastø IV» og deretter MF «Bastø V» kjøpt inn.

Daglig drift[rediger | rediger kilde]

Selskapets fem ferger starter med de tre største, med første avgang kl 05.00 fra Moss og 05.15 fra Horten med siste avgang ved midnatt fra begge sider. På dagtid er det med fem ferger avgang hvert kvarter (med et «hull») fram til 2030 og overfarten tar om lag 30 minutter. Om hverdagene er det 50 avganger fra hver side, noe færre i helgen. «Bastø III» tar 220 personbilenheter (PBE), de to eldre fergene «Bastø I» og «Bastø II» hver tar 200 PBE mens «Bastø IV» og «Bastø V» tar rundt 100 PBE.

Selskapet har grunnet stor trafikk kjøpt inn en fjerde ferge, MF «Bastø IV» så totalt antall avganger er 44 i sommerperioden.

Fra juni 2011 ble fergen MF «Stavanger» leid inn frem til 31. desember grunnet økende trafikk som følger av at Oslofjordtunnelen er stengt for vogntog over 7,5 tonn.

Ny konsesjonsperiode[rediger | rediger kilde]

Ny konsesjonsperiode starter fra 1. januar 2017 og går frem til 31. desember 2026. Statens vegvesen har utlyst konkurranse om konsesjonsperioden og blant kravene som stilles er minimum 5 ferger, en reserveferge (alle med kapasitet på minst 200 personbilenheter (PBE)) og strenge krav til utslipp.[4]

Tunnel under Oslofjorden[rediger | rediger kilde]

Siden 1960-tallet har det vært ulike ideer om fast forbindelse over Oslofjorden for å erstatte fergeforbindelsen. I mars 2008 la Statens vegvesen frem en rapport som anbefalte tunnel dersom den faste forbindelsen skal realiseres. En tunnel vil koste om lag 5 milliarder[5] og være firefelts, i motsetning til en bro som vil koste om lag 15 milliarder.[6] En eventuell tunnel vil bli 17 kilometer lang grunnet krav fra EU om maksimalt 6 % stigning og på det dypeste vil tunnelen være 325 meter under havflaten.[7]

Trivia[rediger | rediger kilde]

MF «Bastø III» på vei fra Moss til Horten, mai 2005
  • I 1589 ble den skotske kongen Jakob VI (senere Jakob I av England) fraktet over fjorden.
  • Første bil fraktet over fjorden tilhørte Sam Eyde. I 1907 var den med fergen «Bastø» og det tok en halv time å få den ombord – i dag går det på noen sekunder å laste en personbil.
  • Lengste fergetur mellom Moss – Horten må ha vært med gamle «Bastø II», den gikk fra Moss den 22. februar 1922, ble sittende fast i isen og brukte fem dager på turen til Horten. Samme tur tar idag 30 minutter.
  • Fergene fikk radioforbindelse med land i 1959.
  • Med et par unntagelser har det bare vært mindre uhell. I 1957 ble et mindre fartøy pårent av en av fergene, og i juni 1967 kolliderte «Bastø III» med «Uranus» av Bergen; skader på begge fartøy men ingen alvorlige personskader.
  • Den største fergen som har trafikkert strekningen er MS «Vestfold», den tok 250 personbilenheter, og var 120 meter lang, tonnasjen var 8 383 BRT. «Vestfold» går i dag i Messinastredet i Italia.
  • For de fleste på østlandet er fergen Moss – Horten kjent som «Bastøfergen», men selv om mange av fergene har hatt navnet Bastø, så har navnet aldri blitt brukt av selskapene som har trafikkert ruten.
  • Bastø/Bastøy er en øy nær Horten men Bastøfergen går ikke dit.
  • Hva er forut og akterut på fergene? Dagens pendelferger er tilnærmet like i begge ender, men «Bastø I» og «Bastø II» har skorstein i «Hortensenden», altså går de forover når de går fra Horten til Moss. Tilsvarende «bakker» de når de går til Horten. «Bastø III» har skorstein i begge ender, så for å vise hva som er forut og akterut er det skrevet «Fore» og «Aft» på innsiden av visiret.
  • De to fergene som går i kontinuerlig rute går hver en distanse på rundt 45 000 nautiske mil i året, det er nesten halvannen jordomseiling.
  • Bastøfergen var et av skjøtene man kunne kjøpe i den første norske utgaven av Monopol, som hadde dampskipselskap og fergeruter istedet for jernbanestasjoner.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Bastø Fosen med historisk rekord i 2012», artikkel i Moss Avis 10. januar 2013
  2. ^ «Moss-Horten er Norges mest trafikkerte fergesamband innenlands og har levert millionoverskudd siden 1998.», fra «Skjær i sjøen for Bastø Fosen», artikkel i Dagens Næringsliv 19. juli 2011, side 19.
  3. ^ «Allerede i 1399 nevnes 'Mossæ bru'; over den kom trafikken mellom Båhus og Akershus til å gå i århundrer, og folk som tok landeveien sønnenfra og skulle vestover, pleide gjerne sette over fjorden ved Moss.», fra Moss jernverk, side 19
  4. ^ «Konkurranse om å drifte ferjeforbindelsen Moss – Horten utlyses»
  5. ^ «Prislappen vil ende opp på rundt fem milliarder kroner. Tunnelen bør finansieres hundre prosent av bompenger, står det i rapporten.», fra «Fem milliarder for fjord-tunnel», artikkel fra NRK Østfold 17. mars 2008
  6. ^ «Statens vegvesen har også sett på muligheten for en broforbindelse mellom Jeløy og Horten. En slik broforbindelse vil koste godt over 15 milliarder kroner. Det er urealistisk med en broløsning. Det vil bli altfor dyrt, sier Kaurin til NRK Østfold.», fra «Fem milliarder for fjord-tunnel», artikkel fra NRK Østfold 17. mars 2008
  7. ^ Artikkel i avisen Gjengangeren, 18. mars 2007

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Schulstad, Per, Aktieselskapet Alpha gjennom 75 år, A/S Moss boktrykkeri
  • Ryggvik, Helge og Søilen, Espen, Bastøfergen fra damplekter til brikke i pengespillet, Sandefjord 1992

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]