René Kollo

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
René Kollo
Født20. nov. 1937[1][2][3][4]Rediger på Wikidata (86 år)
Berlin[5]
BeskjeftigelseOperasanger Rediger på Wikidata
FarWilli Kollo
NasjonalitetTyskland
UtmerkelserFortjenstkors av 1. klasse av Forbundsrepublikken Tysklands fortjenstorden
Fortjenstkors med bånd av Forbundsrepublikken Tysklands fortjenstorden (1979)
Paul Lincke-prisen (1991)[6]
Berliner Bär (1997)
Goldene Stimmgabel (1992)
Musikalsk karriere
InstrumentVokal
StemmetypeHeltetenor
Nettstedhttp://www.kollo.com
IMDbIMDb

René Kollo (født 20. november 1937 i Berlin, Tyskland som René Viktor Kollodzieyski[7]) er en tysk operasanger (tenor), spesielt kjent for sine Wagner-roller. I tillegg til heldentenor-roller opptrådte han i et stort utvalg av operaer og operetter i løpet av karrieren. Kollo gjorde også flere operainnspillinger.

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Han vokste opp i Wyk auf Föhr, og flyttet deretter til Hamburg for å utdanne seg som fotograf, selv om han alltid hadde vært interessert i musikk, spesielt dirigering. Midt på 1950-tallet begynte han å opptre som musiker (som selvlært trommeslager). Han spilte i jazzklubber og studerte skuespill hos Else Bongers i Berlin. For å forberede seg på musikalske roller studerte han hos Elsa Varena, som raskt innså at han var svært talentfull.

Sangkarriere[rediger | rediger kilde]

Han signerte sin første platekontrakt som tyveåring, og spilte inn flere sanger som havnet på hitlistene.

Han debuterte som operasanger i Braunschweig i 1965 i de tre Stravinskij-operaene Mavra, Renard og Œdipus Rex. Han bodde i Braunschweig i to år og sang det meste av det lyriske tenorrepertoaret. I 1967 begynte han ved Deutsche Oper am Rhein i Düsseldorf, der han også fikk roller som lyrisk tenor.

Han var gjestesolist i München, Frankfurt, Lisboa og på La Scala i Milano; på La Scala sang han i Arabella i 1970, i Rhingullet i 1973, i Fidelio i 1978 og i Lohengrin i 1981. I 1969 startet hans karriere som Wagner-tolker da han fikk sin første rolle i Bayreuth, som styrmannen i Den flyvende hollender. De store Wagner-rollene fulgte raskt etter hverandre: Erik i 1970, Lohengrin i 1971, Walter i 1973, Parsifal i 1975, Siegfried i 1976, Tristan og Tannhäuser i 1981. Han har siden sunget disse rollene i store operahus over hele verden, inkludert Metropolitan Opera, hvor han sang i Lohengrin i 1976, i en oppsetning dirigert av James Levine, og deretter i Ariadne auf Naxos i 1979.

Kollo hadde dessuten regien på en oppsetning av Parsifal i Darmstadt i 1986 og en oppføring av Tiefland av Eugen d'Albert i Ulm i 1991.

Han har også sunget ikke-wagneriske roller, inkludert Hermann i Tsjajkovskijs Spardame, Florestan i Fidelio, Brittens Peter Grimes og Verdis Otello. Faktisk har han et uvanlig bredt repertoar for en heltetenor. Andre tenorroller han sang var grev Danilo, i Herbert von Karajans innspilling 1972–1973 av Franz Lehárs operette Den glade enke, med Elizabeth Harwood og Teresa Stratas, og prins Edwin i en filmatisering av Emmerich Kálmáns operette Die Csárdásfürstin med Anna Moffo og Dagmar Koller. Filmen hadde premiere i 1971.

Kollo har ikke bare sunget opera, men har gjort mange TV-opptredener og sunget lettere repertoar, inkludert en operette han komponerte selv. Han har også komponert og skrevet tekst til flere sanger, i fotsporene til både faren og bestefaren, som var operettekomponister. Han hadde sin siste opptreden i 2013, 75 år gammel.[8]

Innspillinger[rediger | rediger kilde]

Kollo har gjort mange plateinnspillinger, og kan også sees på video.

Plateutgivelser (utvalg)[rediger | rediger kilde]

Videoinnspillinger[rediger | rediger kilde]

På video kan man finne to forestillinger av hans Tristan: en forestilling fra Bayreuth-festivalen i 1983 regissert av Jean-Pierre Ponnelle, med Johanna Meier som Isolde, og en produksjon fra Berlin i 1993, regissert av Götz Friedrich, med Gwyneth Jones som den irske prinsessen.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 9. april 2014[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Munzinger Personen, oppført som Rene Kollo, Munzinger IBA 00000014407, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Brockhaus Enzyklopädie, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id kollo-rene, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ filmportal.de, Filmportal-ID 94fb260f83a6450dba52368fa89b33e6, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 10. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ paul-lincke.goslar.de, besøkt 14. mars 2021[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ Klesse, Anne (25. februar 2013). «René Kollo ist ein Held mit aufbrausendem Gemüt». www.morgenpost.de (tysk). Besøkt 16. mai 2021. 
  8. ^ «Wagnerian (and Eurovision) Tenor René Kollo, 75, Calls Time». Classicalite. 14. oktober 2013. Besøkt 16. mai 2021. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]