Punter (amerikansk fotball)
En punter (P) i amerikansk fotball er en spiller på special teams som tar imot snappet direkte fra scrimmagelinjen og punter (sparker) ballen til motstanderlaget for å gi dem en dårligere posisjon på banen. Dette skjer vanligvis på fjerde down i amerikansk fotball og tredje down i canadisk fotball. Puntere kan også til tider delta i falske punts i samme situasjon, hvor de istedenfor å sparke ballen enten kaster en pasning eller løper med den.
Ferdigheter og bruk[rediger | rediger kilde]
Hensikten med en punt er å tvinge laget som tar imot sparket til å starte så langt borte fra det sparkende lagets end zone (målsone) som mulig. De beste punts lander derfor like utenfor mottakerlagets målsone og lander enten utenfor spilleområdet (som gjør det umulig for mottakerlaget å flytte ballen fremover før neste play) eller blir sparket ekstremt høyt (som gir laget som sparker ballen sjansen til å løpe ned banen og stanse punt returneren fra å flytte ballen fremover). Puntere må derfor kunne sparke ballen høyt, langt, og med presisjon. En standard er at et punt skal være i luften i minst 1 sekund for hver tiende yard ballen beveger seg,[1] men dette forholdet faller av når ballen har gått 50 yards.[2]
Puntere kan også velge å gi ballen en spin som gjør den vanskeligere å ta imot, som øker sjansene for en muff som kan føre til at punterens lag får tilbake ballen.
Punteren er ofte holder under forsøk på field goals. Punteren har vanligvis utviklet en kjemi med long snapperen og er derfor vant til å ta imot baller som blir snappet langt. I tillegg er puntere også kickere og forstår hvordan et spark går for seg, som hvor langt ballen skal lenes tilbake når kickeren prøver å sparke den, eller når et forsøk på et field goal må avbrytes. Puntere kan kaste eller løpe med ballen på falske forsøk på field goals eller punts.
Mange puntere spiller også som kick off specialists da de fleste puntere på et punkt også har vært placekickere. Noen, som Craig Hentrich, har vært en god erstatning for kickeren på field goals. Puntere får sjelden mye oppmerksomhet eller tilhengere, delvis fordi de kun kommer på banen når angrepet har feilet.
Karrierelengde[rediger | rediger kilde]
Noen puntere kan ha ekstremt lange karriere sammenlignet med spillere i andre posisjoner i NFL (dette gjelder til en viss grad også kickere). En av grunnene er at de har relativt begrenset tid på banen og er beskyttet i form av straffer mot forsvarsspillere for sene taklinger, som gjør at det er mye mindre sjanse for skader enn i andre posisjoner. Sean Landeta spilte for eksempel 19 sesonger i NFL og tre i USFL for åtte forskjellige lag. Jeff Feagles spilte i 22 sesonger på fem forskjellige lag.
Placekickere og puntere kan derimot også ha veldig korte karriere, i hovedsak på grunn av mangel på muligheter. Ettersom at risikoen for skader er lav pleier lag i NFL vanligvis å ha kun én punter i spillerstallen på et gitt tidspunkt. Den eneste sjansen en punter har for å komme seg inn i ligaen kommer dersom en punter forlater laget etter blir skadet. Noen lag har to puntere under sesongoppkjøringen, men den andre punteren er sjelden inkludert i spillerstallen ved sesongstart. I motsetning til reserver i andre posisjoner blir reserver for placekicker eller punter kun brukt hvis de er absolutt nødvendige i NFL; de fleste lag i innendørs amerikansk fotball, som spiller med mindre spillerstaller og baner og ofte har regler som gjør punting enten ulovlig eller uønsket, bruker ikke punting specialists.
Yards[rediger | rediger kilde]
Winnipeg Blue Bombers' Bob Cameron (CFL) har flest yards på punts i en spillerkarriere, med 134 301 yards i løpet av 23 år.
Jeff Feagles holder rekorden for punting yards i en spillerkarriere i NFL med 71 211. Han spilte for fem forskjellige lag fra 1988 til 2009.
Steve O'Neal satte rekorden for lengste punt i en National Football League-kamp i 1969 med 98 yards.[3]
Status i draft[rediger | rediger kilde]
Ray Guy, tidligere spiller for Las Vegas Raiders, er den eneste spilleren som kun har spilt som punter som er innlemmet i Pro Football Hall of Fame, og er også den eneste punteren som har blitt plukket opp i første runde av NFL Draft. Russell Erxleben ble plukket opp som nummer 11 i første runde av NFL Draft i 1979 av New Orleans Saints som punter, men han tok seg også av andre typer spark. Guy har blitt nevnt som spilleren som økte punterens status i NFL da han viste seg å være en viktig spiller i Raiders' suksess på 1970-tallet ved å hindre motstandere i få et godt startpunkt på banen.
Utvikling[rediger | rediger kilde]
Før Guy kom til Oakland valgte de fleste lag å trene en spiller i en annen posisjon til å ta ansvar for punts (placekickeren var på samme måte forventet å også spille i en annen posisjon), selv etter at one-platoon systemet (hvor en punter måtte spille både på forsvar og angrep i tillegg til punting) ble byttet ut på 1940-tallet. Green Bay Packers vant Super Bowl I og II med running back Donny Anderson som punter. Packers' vanlige placekicker, Don Chandler, var en All-Pro punter med New York Giants, men Vince Lombradi hentet Chandler fra sitt gamle lag for å kun spille kicker etter at Paul Hornng, som satte en sesongrekord i NFL med 176 poeng i 12 kamper i 1960, ble suspendert for gambling i 1963 og opplevde et fall i treffsikkerheten i 1964. Linebacker Paul Maguire var punter for AFL-vinnerne San Diego Chargers og Buffalo Bills på 1960-tallet.
Kansas City Chiefs, som spilte i Super Bowl I og vant Super Bowl IV, fulgte ikke de andre lagene og signerte Jerrel Wilson som punting specialist i 1966. Wilson puntet for Chiefs i 13 sesonger og gav, sammen med placekicker Jan Stenerud, laget en av de beste kickergruppene i ligaen.
Reservequarterbacks ble ofte brukt for punting langt inn i 1970-årene. Steve Spurrier, som var reserve for John Brodie for San Francisco 49ers, var lagets hovedpunter i de fire første årene av sin karriere. Bob Lee hadde samme rolle for Minnesota Vikings på slutten av 1960-årene og inn på 1970-tallet, og puntet for laget i Super Bowl IV.
Danny White fikk lite spilletid som reserve for Roger Staubach med Dallas Cowboys fra 1976 til 1979, men var lagets hovedpunter fra 1975 og ut 1984, før Mike Saxon tok over ansvar for spark.
Et av de siste eksemplene på en quarterback som puntet var Tom Tupa. Han spilte både quarterback og punter i college og startet sin karriere i NFL som quarterback, før han eventuelt gikk over til punter på fulltid og quarterback kun i krisesituasjoner.
I nyere tid har lag i NFL gått til pensjonerte spillere fra australsk fotball for å punte for dem, da det er en grunnleggende ferdighet i den idretten. Darren Bennett, som spilte for San Diego Chargers og Minnesota Vikings i løpet av sin karriere, var en av de første AFL-spillerne som gikk over til USA og fant suksess der, i 1994. Ben Graham, som fikk sin første jobb i NFL med New York Jets, ble den første AFL-spilleren til å spille i et Super Bowl da han spilte for Arizona Cardinals i Super Bowl XLIII. Andre tidligere AFL-spillere som har gått over til punter i NFL inkluderer Mat McBriar og Sav Rocca. I nyere tid har et økt antall australiere begynte å spille gridiron fotball i en tidlig alder, og flere spiller nå for lag i college.
Mellom 2013 og 2017 var alle vinnerne av Ray Guy Award, som utdeles til den beste punteren i NCAA Division 1, australiere: University of Memphis' Tom Hornsey vant i 2013, fulgt av to puntere fra University of Utah—Tom Hackett (2014 og 2015) og Mitch Wishnowsky (2016). University of Texas' Michael Dickson vant i 2017. Alle de tre finalistene for prisen i 2016 var fra Australia.[4] I 2018-sesongen hadde nesten en fjerdedel av alle universitetene på toppnivået i college football, Division I FBS, inkludert syv i Pac-12 Conference, minst én australsk punter i spillerstallen.[5]
Sam Koch revolusjonerte punting ved å introdusere variasjoner, ved å bruke sine fleksible hofter for å gi laget ekstra yards ved å kontrollere ballens bane og sprett, noe som gjorde det vanskeligere for returnere å ta imot ballen og returnere den.[6]
New England Patriots var kjent for å omtrent kun ha brukt puntere som sparket med venstre fot under hovedtrener Bill Belichick, som selv har sagt at dette var tilfeldig. Venstrefotede puntere har sett mer bruk i NFL; ved begynnelsen av 2001-sesongen var det 26 høyrefotede punter og fire venstrefotede og en (Chris Hanson) som kunne bruke begge føttene. Innen 2017-sesongen var der 22 høyrefotede og 10 venstrefotede puntere.[7]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Punt Competition To Play In Under Armour All-America Game på YouTube
- ^ 65-yd, 5.4 sec Punt by Australian Punter Joe Gardener - NFL Free Agent Camp på YouTube
- ^ Katzowitz, Josh (16. oktober 2014). «Just Because: Here's the longest NFL punt in history». CBSSports.com (engelsk). Besøkt 2. mars 2021.
- ^ Goon, Kyle (8. desember 2016). «Utah football: Mitch Wishnowsky wins Utah’s third straight Ray Guy Award». The Salt Lake Tribune (engelsk). Besøkt 13. november 2020.
- ^ Niesen, Joan (16. august 2018). «Mitch Wishnowsky and Utah Are Setting the Pace in a New Phase of the Australian Punter Pipeline». Sports Illustrated (engelsk). Besøkt 13. november 2020.
- ^ Boomerangs, Knuckleballs, Hooks: How Sam Koch & the Ravens Changed Punting. NFL Films (video) (engelsk). 26. september 2016. Besøkt 13. november 2020 – via YouTube.
- ^ Vrentas, Jenny (11. januar 2018). «Punting Takes a Left Turn». Yahoo! Sports (engelsk). Arkivert fra originalen 13. november 2020. Besøkt 13. november 2020.
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
| Posisjoner i amerikansk og canadisk fotball | |||||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Angrep (spesialisering) | Forsvar | Special teams | |||||
| Linemen | Guard, Tackle, Center | Linemen | Nose tackle, Tackle, End, Edge rusher | Kickere | Placekicker, Punter, Kickoff specialist | ||
| Quarterback (Dual-threat, Game manager, System) | Linebacker | Snapping | Long snapper, Holder | ||||
| Running backs | Halfback/Tailback (Triple-threat, Change of pace), Fullback, H-back, Wingback | Backs | Cornerback, Safety, Nickelback, Dimeback | Returning | Punt returner, Kick returner, Jammer | ||
| Receivere | Wide receiver (Berettiget), Tight end, Slotback, End | Takling | Gunner, Upback | ||||
| Formasjoner (Liste) — Nomenklatur — Strategi | |||||||