Paul Maguire
| Paul Maguire | |
|---|---|
 | |
| Nr. 84, 55 | |
| Posisjon: Punter (amerikansk fotball) | |
| Informasjon | |
| Født: 22. august 1938 (85 år) | |
| Fødested: Youngstown | |
| Høyde: 1,83 meter | Vekt: 103 kg |
| Karriereinformasjon | |
| College: The Citadel | |
| AFL Draft: 1960 / Runde: 1 / Første picks | |
| Laghistorie | |
| Karrierehøydepunkter og Priser | |
| |
| Karrierestatistikk | |
| Interceptions | 9 |
| Punts | 795 |
| Punt yards | 33 137 |
| Yards per punt | 41,7 |
| Lengste punt | 82 |
| Spillerstatistikk på PFR | |
| Spillerstatistikk på NFL.com | |
Paul Leo Maguire (født 22. august 1938 i Youngstown i Ohio) er en tidligere amerikansk fotballspiller og -kommentator.[1] Han var en punter og linebacker i American Football League (AFL) og National Football League (NFL).
Tidlig liv og college[rediger | rediger kilde]
Maguire gikk på Ursuline High School i Youngstown i Ohio hvor han var en All State wide receiver og punter; han spilte også basketball og drev med friidrett. Han spilte tight end da han gikk på The Citadel hvor han som senior i 1959 hadde flest mottatte touchdownpasninger i USA og ble utnevnt til AP All-American tredjelag; han ble deretter rekruttert av assistenttrener Al Davis, soms enere blei eieren av Oakland Raiders.[2]
Spillerkarriere[rediger | rediger kilde]
I 1960 signerte Maguire med Los Angeles Chargers i American Football League, hvor han spilte både som punter og linebacker. Han ble med laget da det flyttet til San Diego i 1961 og spilte for Chargers frem til 1964 da han gikk over til Buffalo Bills. Maguire hadde en evne for å punte til coffin corneret. Han spilte for Bills gjennom tre divisjonstitler i Eastern Division og da laget vant AFL-tittelen i 1964 og 1965. I AFL Championship Game i 1964 hadde han et 78-yard punt som gikk over sidelinjen på San Diegos 2-yard linje med to minutter igjen av kampen, som skulle ende opp med å sikre seieren for Buffalo. I tittelkampen i 1965 var han involvert i et av de mest spektakulære playene i Bills’ historie, igjen mot Chargers. Butch Byrd tok imot et punt fra John Hadl og løp 74 yards for en touchdown. De siste to blokkeringene på playet kom fra Maguire.
Maguire spilte i seks av de ti tittelkampene i AFL, tre med Chargers og tre med Bills, og vant tre AFL-ringer og holdt AFL-rekorden i punts og punt yards. Han var en av kun 20 spillere som spilte i alle AFLs ti sesonger. Etter han la opp ble han innlemmet i Youngstown Hall of Fame, Ohio Sports Hall of Fame og Greater Buffalo Sports Hall of Fame.[3]
Mediekarriere[rediger | rediger kilde]
På 1970-tallet begynte Maguire å jobbe som ekspertkommentator for kamper i National Football League, først for NBC og deretter for ESPN. Han deltok også under ESPNs dekning av college-kamper, Canadian Football League og United States Football League. Maguire var tilbake med NBC i 1986 som en ekspert under sendinger før kamper, og ble ekspertkommentator igjen i 1988. Han jobbet for det meste sammen med Marv Albert i de første syv sesongene med NBC. I 1995 ble Maguire og daværende reporter for ESPN Phil Simms slått sammen med Dick Enberg og ble hovedkommentatorer for NBC, og forble et team ut 1997-sesongen da NBC mistet rettighetene til NFL.
Maguire var tilbake med ESPN før 1998-sesongen og ble andre ekspertkommentator for Sunday Night Football. Mens han var der var han også ekspertkommentator for ABCs wildcardkamper på lørdager, ettersom Sunday Night Football-gruppen vanligvis dekket den tidligste kampen. Med ESPN dekket Maguire sluttspillkamper for ABC hvert år utenom i 2002, da nettverket heller brukte Brent Musburger og Gary Danielson, som var deres ledende kommentatorduo for college football.
I 1991 deltok Maguire på WrestleMania VII.
Maguire, som bodde i Buffalo etter spillerkarrieren, var vert for et lokalt innringerprogram som het «Budweiser Sportsline». Programmet ble senere sendt på Empire Sports Network.
Maguire dekket sin siste seriekamp i NFL den 1. januar 2006 da St. Louis Rams møtte Dallas Cowboys på ESPNS siste lørdagskamp. Hans siste NFL-kamp var mellom Washington Redskins og Tampa Bay Buccaneers i NFL-sluttspillet i 2005–06 den 7. januar 2006. ESPN beholdt Maguire som kommentator for ABCs dekning av college football med Brad Nessler, tidligere quarterback for Miami Dolphins Bob Griese og sidelinjereporteren Bonnie Bernstein.
I mars 2007 tok Maguire en stilling med ESPN hvor han jobbet som ekspert på NFL Live.
Maguires kommentatorduo ble splittet opp før college-sesongen i 2009, og han dekket derfor ingen kamper. I 2009 og 2010 dekket han kamper for United Football League på HDNet.[4]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ «Paul L. Maguire». The Citadel Alumni Association (engelsk). Besøkt 19. januar 2024.
- ^ Carucci, Vic (7. juli 2018). «Nearing 80, Paul Maguire talks Bills, broadcasting and the time he hung up on Lou Saban» (engelsk). Besøkt 19. januar 2024.
- ^ «Paul Maguire». Greater Buffalo Sports Hall of Fame (engelsk). Besøkt 19. januar 2024.
- ^ «HDNet Announces Broadcast Team for UFL Game Coverage» (engelsk). Arkivert fra originalen 12. juni 2010. Besøkt 19. januar 2024.