Hopp til innhold

Pseudovitenskap

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra «Pseudo-vitenskap»)
Astrologi eller stjernetydning er en flere tusen år gammel pseudovitenskapelig metode og overtro for å forutsi framtida og få kunnskap om menneskelivet. Bildet viser den estiske spåmannen Igor Mang (født 1949) og en plansje med stjernetegnene i zodiaken.
Foto: Maria Laanjärv, 2014
Homeopatiske remedier er pseudovitenskapelige narremedisiner med bare placebo-virkninger. De påståtte effektene og foklaringsmodellene ved alternativ behandling kan sjelden påvises vitenskapelig.
Foto: USA, 2007

Pseudovitenskap (fra gresk ψεύδω pséudō- «falsk») er noe som virker som eller utgir seg for å være vitenskapelig, men som ikke følger alminnelig anerkjente kriterier for å regnes som vitenskap eller ikke har status som vitenskap.[1] Begrepet benyttes oftest nedsettende[2] og få benytter begrepet pseudovitenskap om egne oppfatninger. Vitenskapelig utdanning innebærer blant annet opplæring i å skjelne vitenskapelige fakta og teorier fra pseudovitenskap.[3]

Astrologi, alkymi og Myers-Briggs personlighetstest er eksempler på pseudovitenskap.[4][5][6][7] Homøopati og akupunktur er eksempler på alternativ behandling som bygger på pseudovitenskap.[8]

Definisjon og kjennetegn

[rediger | rediger kilde]

Pseudovitenskap kan vanskelig defineres klart og entydig. Denne utfordringen med å fastsette kriterier som skjelner mellom vitenskap og pseudovitenskap, den såkalte demarkasjonen, kalles demarkasjonsproblemet etter Karl Popper.[1][9][10] Popper understreket at skillet mellom vitenskap og pseudovitenskap ikke er det samme som skillet mellom sant og usant: Vitenskap kan omfatte noe som er usant og pseudovitenskap kan slumpe til å inneholde noe som viser seg å være sant.[11]

Pseudovitenskap deler en del trekk med vitenskap. Forskere innenfor pseudovitenskap har ambisjoner om eller gir seg ut for å drive vitenskapelig arbeid.[9] Pseudovitenskap gir overfladisk inntrykk av å være vitenskapelig ved bruk av faglig sjargong for å fremstille vidtrekkende og imponerende teorier. Utøvere av pseudovitenskap hevder at teoriene er godt støttet av fakta og kritikk møtes av sofistikerte argument. En grunnleggende forskjell er at pseudovitenskap er statisk og ikke forkaster eller endrer sine teorier på bakgrunn av fakta slik normal vitenskap gjør.[9][12] Vitenskap kjennetegnes ved forskernes arbeidsform og metode, ikke ved innholdet i forskningen eller teoriene.[10] I noen tilfeller tas kritikk av forskningen som bevis på at teorien, noe som forekommer blant annet i Freuds psykoanalyse og blant forskere inspirert av marxisme.[2][13] Imre Lakatos mente forskningsprogrammer består av en hard kjerne som til en viss grad er beskyttet mot falsifisering. Et forskningsprogram er "progressivt" dersom teoriene gjør nye prediksjoner og nye oppdagelser, ellers er programmet i ferd med å "degenere" og bli pseudovitenskapelig.[2] Derksen argumenterer for at det først og fremst dreier seg om pseudoforskere eller -forskning, ikke nødvendigvis et helt forskningsfelt.[9]

Betegnelsen pseudovitenskap har vært brukt om ideer eller virksomhet som de aller fleste i det minste med tilbakeblikk oppfatter som bisarre, forfeilet eller ubrukelige, men som kan ha mange tilhengere i en periode. Bruk av merkelappen pseudovitenskap er stort sett lite kontroversielt i slike tilfeller. En annen bruk av betegnelsen handler om grensetrekning (demarkasjon) mellom seriøs vitenskap og annen virksomhet. Denne andre bruken av betegnelsen knytter seg til mer avanserte faglige eller filosofiske debatter. Merkelappen pseudovitenskap på frenologi var opprinnelig kontroversielt, men frenologi anses nå som bisarr og forfeilet som vitenskap.[2]

Bunge skjelner mellom forestillingsfelt («belief fields)» og forskningsfelt («research fields»), der forestillingsfelt inkluderer religion, politiske ideologier og pseudovitenskap. Ifølge Bunge er et typisk for pseudovitenskap at det består av et fellesskap av «troende» som kaller seg forskere uten drive forskning i henhold til vitenskapelig standarder. Pseudovitenskap blir holdt i live blant annet av kommersielle interesser. Bunge skriver at pseudovitenskap baserer seg på en filosofi som tillater uobserverbare størrelser, dogmer og generell mangel på klarhet; pseudovitenskaper baserer seg ofte på ikke-testbare hypoteser eller hypoteser som er i strid med veletablert kunnskap.[14]

Typiske kjennetegn

[rediger | rediger kilde]

Følgende egenskaper nevnes som typiske:

  • Påstandene er ikke falsifiserbare,[4][12] ifølge Popper er falsifiserbarhet det avgjørende kriteriet for å skjelne vitenskap fra pseudovitenskapelig og ikke-vitenskapelig virksomhet.[10] Popper fremholdt at induktiv metode ikke skiller vitenskap og pseudovitenskap.[11]
  • Vaghet, mangel på klare definisjoner, ekstrem mangel på presisjon[12][14] som gjør at påstander vanskelig kan etterprøves gjennom målinger og tester. Påstander lar seg ikke bekrefte.[4]
  • Arbeidet søker ikke den forklaringen som krever færrest mulig antakelser (Ockhams barberkniv-prinsipp).
  • Motstand mot vitenskapelig testing fra personen eller miljøet som legger fram arbeidet;[12] angrep på kritikere.[15]
  • Fagmiljøet driver ikke systematisk og kritisk prøving av sine teorier, og vurderer ikke egne teorier mot alternative teorier.[4][12]
  • Mangel på dokumentasjon;[9] selektiv bruk/tolkning av bevismateriale,[9] overdreven vekt på anekdotisk bevisføring og «spektakulære sammentreff».[9]
  • Omvendt bevisbyrde (det at en udokumentert påstand ikke lar seg motbevise tas som bekreftelse på at den er sann).
  • Liten grad av utvikling, endring og progresjon;[4][9][14] dogmatisk og til dels paranoid overfor annen forskning.[12]
  • Feilaktig eller misvisende bruk av vitenskapelig terminologi.
  • Tendens til å isolere seg fra andre deler av forskningsmiljøet;[12][12][14] truende insinuasjoner mot mainstream forskning og kritikere.[16]
  • Bruk av forsvarsmekanismer eller «immuniseringsstrategier» for å beskytte egen teori/forskning mot kritikk.[9][13]
  • Altomfattende teorier og overdrevne forestillinger om betydningen av egen teori; overdreven generalisering fra empiri.[9]

Kritikk av begrepet

[rediger | rediger kilde]

Vitenskapsfilosofen Paul Feyerabend argumenterte for at et skille mellom vitenskap og ikke-vitenskap hverken er mulig eller ønskelig.[17]{{efn|'A particularly radical reinterpretation of science comes from Paul Feyerabend, "the worst enemy of science"... Like Lakatos, Feyerabend was also a student under Popper. In an interview with Feyerabend in Science, [he says] "Equal weight... should be given to competing avenues of knowledge such as astrology, acupunture, and witchcraft..."'[trenger referanse]}

Forhold som kan vanskeliggjøre et skille er variabelt tempo i utvikling av vitenskapelige teorier og metoder i lys av nye data.[klargjør][a]

Larry Laudan mente at «pseudovitenskap» ikke har en vitenskapelig betydning og brukes for det meste for å beskrive følelser. Laudan skrev at dersom vi ønsker å reise oss og stå på fornuftens side burde vi sløyfe begreper som «pseudovitenskap» og «uvitenskapelig» fra vårt vokabular, og at de bare er hule fraser som utelukkende har emosjonell funksjon.[18] Richard McNally hevdet at begrepet pseudovitenskap har blitt lite mer enn et krenkende moteord for raskt å avvise [synspunkter] hos meningsmotstandere i raske media lyd-klipp. Videre skrev han at når terapeutiske foregangspersoner fremmer påstander om sine intervensjoner, skal vi ikke kaste bort tiden med å granske om intervensjonene er pseudovitenskapelige. Ifølge McNally bør man heller spørre: "Hvordan vet du at din intervensjon virker? Hva er dine bevis?".[19]

Lignende begreper

[rediger | rediger kilde]

Pseudovitenskap forveksles gjerne med kvasivitenskap, som er aktivitet som har bare noen av kjennetegnene som forventes til seriøs vitenskap.[20] Ikke-falsifiserbare teorier er ikke nødvendigvis pseudovitenskapelige, de kan i stedet være metafysiske eller ikke-vitenskapelige.[9]

Historisk anvendelse av begrepet pseudovitenskap

[rediger | rediger kilde]

Den første kjent bruken av «pseudovitenskap» er fra 1797 da historikeren James Pettit Andrew omtalte alkemi som en «fantastical pseudo-science». Betegnelsen har vært jevnlig brukt siden 1880 og har hatt en klart nedsettende betydning.[1][21][22] Karl Popper mente at psykoanalyse er pseudovitenskap fordi den ikke er falsifiserbar.[23] Popper mente også at marxistisk teori er pseudovitenskapelig.[24] Frenologi ble tidlig på 1800-tallet beskrevet som pseudovitenskap.[2]

Overganger mellom pseudovitenskap og vitenskap

[rediger | rediger kilde]

Enkelte historiske pseudovitenskaper, som alkymi og astrologi,[4][5] kan regnes som forløpere for nåværende vitenskaper.[trenger referanse] Disse fagene kan da først betegnes som pseudovitenskapelige når noen fastholder at disse er sanne på tross av at teoriene var erstattet med nye forklaringer som passer bedre til observasjonene. Alternativ behandling har også i stor grad manglende vitenskapelig grunnlag,[25][26] og behandlingsformer som forklarer behandlingens virkning ved hjelp av forklaringer som er i strid med vitenskap betegnes som pseudovitenskap.[27] Hvordan skillelinjen trekkes mellom vitenskap og pseudovitenskap har innvirkning på forståelsen av medisin og forståelsen av enkelte religiøse oppfatninger.[trenger referanse]

Flere disipliner som i dag betegnes som pseudovitenskap, har tidligere blitt betraktet som seriøs vitenskap – i noen tilfeller langt ut på 1900-tallet (for eksempel rasebiologi). Det finnes også eksempler på det motsatte: at arbeider som tidligere har vært ansett som pseudovitenskapelige i ettertid har fått status som vitenskap, for eksempel hypotesen om kontinentaldrift.

Eksempler på pseudovitenskap

[rediger | rediger kilde]
I 2016 åpnet evangelikale kreasjonister Ark Encounter i Grant County i Kentucky. Det er en kvasivitenskapelig, religiøs temapark inne i en 155 meter lang «rekonstruksjon» av Noas ark, fartøyet som ifølge Bibelen reddet en liten familie og all verdens dyr unna Guds drukningsflom. I USA er det også «museer» som presenterer de jødisk-kristne skapelsesmytene som vitenskapelige sannheter.

Astrologi og alkymi er eksempler på pseudovitenskap.[4][5] Flere medisinske behandlingsformer bygger på pseudovitenskap blant annet homøopati og akupunktur.[8] Freuds empiriske grunnlag for psykoanalyse regnes som pseudovitenskapelig.[9] Christian Science beskrives som pseudovitenskap.[9] Nazistene legitimerte folkemord med pseudovitenskap om raser og gener, skriver Steven Pinker.[28] Eye movement desensitization and reprocessing, en form for terapi mot post-traumatisk stress, har blitt karakterisert som pseudovitenskapelig.[2] Karl Marx historieforskning har blitt karakterisert som pseudovitenskapelig blant annet av Karl Popper[29] og Imre Lakatos. Trofim Lysenkos landbruksforskning ble på samme måte som raseteorien i Hitler-Tyskland den offisielle læren fastsatt av myndighetene.[2][30] Shermer anser antroposofisk medisin og biorytme som pseudovitenskapelig.[16] Alternativ medisin og relatert funksjonell ernæring regnes som pseudovitenskap.[25][31][32]

Tilhengere av pseudovitenskap

[rediger | rediger kilde]

Tilhengere av pseudovitenskap holder fast på eldgamle tanker, slik som at stjerner og planeter påvirker en persons indre sjelsliv, eller at tidligere antatte medisiner som ikke har dokumentert effekt likevel fungerer. Tilhengere av pseudovitenskapelige teorier motsetter seg vanligvis å få sin tro omtalt som pseudovitenskap, siden begrepet oppfattes som nedsettende.

Isaac Newton var en ivrig alkymist, og ideen om at usynlig kraft styrte jordens bane rundt solen ble i samtiden ansett som uvitenskapelig.[33]

Se også

[rediger | rediger kilde]

Noter

[rediger | rediger kilde]
Type nummerering
  1. ^ "We can now propose the following principle of demarcation: A theory or discipline which purports to be scientific is pseudoscientific if and only if: it has been less progressive than alternative theories over a long period of time, and faces many unsolved problems; but the community of practitioners makes little attempt to develop the theory towards solutions of the problems, shows no concern for attempts to evaluate the theory in relation to others, and is selective in considering confirmations and non confirmations." Thagard, Paul R. (1978). «Why Astrology is a Pseudoscience». PSA: Proceedings of the Biennial Meeting of the Philosophy of Science Association. 1978: 223–234. Besøkt 5. september 2018. 

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ a b c Hansson, Sven Ove (2017). «Science and Pseudo-Science». I Zalta, Edward N. The Stanford Encyclopedia of Philosophy. Metaphysics Research Lab, Stanford University. Besøkt 13. august 2017. 
  2. ^ a b c d e f g Still, A., & Dryden, W. (2004). The social psychology of “pseudoscience”: A brief history. Journal for the theory of social behaviour, 34(3), 265-290.
  3. ^ Hurd, P. D. (1998). Scientific literacy: New minds for a changing world. Science education, 82(3), 407-416.
  4. ^ a b c d e f g Thagard, P. R. (1978, January). Why astrology is a pseudoscience. In PSA: Proceedings of the Biennial Meeting of the Philosophy of Science Association (Vol. 1978, No. 1, pp. 223-234). Philosophy of Science Association.
  5. ^ a b c Allchin, D. (2004). Pseudohistory and pseudoscience. Science & Education, 13(3), 179-195.
  6. ^ Chen, Angus. «How Accurate Are Personality Tests?». Scientific American (på engelsk). Besøkt 22. august 2022. 
  7. ^ Stromberg, Joseph (15. juli 2014). «Why the Myers-Briggs test is totally meaningless». Vox (på engelsk). Besøkt 22. august 2022. 
  8. ^ a b Stalker, D., & Glymour, C. (1985). Examining Holistic Medicine. Prometheus Books, Buffalo NY.
  9. ^ a b c d e f g h i j k l m Derksen AA (1993). «The seven sins of pseudo-science». Journal of General Philosophy of Science. 24: 17–42. doi:10.1007/BF00769513. [død lenke]
  10. ^ a b c Shermer, Michael (1. september 2011). «What Is Pseudoscience?». Scientific American (på engelsk). Besøkt 13. august 2017. 
  11. ^ a b Fjelland, Ragnar (1999). Innføring i vitenskapsteori. Oslo: Universitetsforl. ISBN 8200129772. 
  12. ^ a b c d e f g h Martin, M. (1994). Pseudoscience, the paranormal, and science education. Science & Education, 3(4), 357-371.
  13. ^ a b Boudry, M., & Braeckman, J. (2011). Immunizing strategies and epistemic defense mechanisms. Philosophia, 39(1), 145-161.
  14. ^ a b c d Bunge, M. (1984). What is pseudoscience. The Skeptical Inquirer, 9(1), 36-47.
  15. ^ Pratkanis, Anthony R (Juli–august 1995). «How to Sell a Pseudoscience». Skeptical Inquirer. 19 (4): 19–25. 
  16. ^ a b Shermer, M. (2002). The Skeptic Encyclopedia of Pseudoscience. ABC-CLIO.
  17. ^ Feyerabend, P. (1975) Against Method: Outline of an Anarchistic Theory of Knowledge ISBN 0-86091-646-4 Table of contents and final chapter.
  18. ^ Laudan, L. (1996) "The demise of the demarcation problem" in Ruse, Michael, But Is It Science?: The Philosophical Question in the Creation/Evolution Controversy pp. 337–350.
  19. ^ McNally RJ (2003) Is the pseudoscience concept useful for clinical psychology? The Scientific Review of Mental Health Practice, vol. 2, no. 2 (Fall/Winter 2003)
  20. ^ Bernie Garrett (27. april 2012). «Non-science, pseudoscience, quasi-science and bad science; is there a difference?». Roger & Bernies Real Science Blog (på engelsk). Besøkt 13. august 2017. 
  21. ^ http://ieg-ego.eu/en/threads/crossroads/knowledge-spaces/ute-frietsch-the-boundaries-of-science-pseudoscience
  22. ^ Frietsch, Ute (7. april 2015). «The Boundaries of Science / Pseudoscience». European History Online. 
  23. ^ Grünbaum, A. (1979). Is Freudian psychoanalytic theory pseudo-scientific by Karl Popper's criterion of demarcation?. American Philosophical Quarterly, 16(2), 131-141.
  24. ^ Hudelson, R. (1983). A reply to Farr. Philosophy of the Social Sciences, 13(4), 473.
  25. ^ a b Sampson, W. (1995). ANTISCIENCE TRENDS IN THE RISE OF THE “ALTERNATIVE MEDICINE’MOVEMENT. Annals of the New York Academy of Sciences, 775(1), 188-197.
  26. ^ Angell, M., and Jerome P. Kassirer: Alternative Medicine — The Risks of Untested and Unregulated Remedies New England Journal of Medicine september 1998; 339:839-841
  27. ^ The Dangers of Pseudoscience New York Times
  28. ^ Pinker, Steven (7. januar 2009). «My Genome, My Self - Steven Pinker Gets to the Bottom of his own Genetic Code». The New York Times (på engelsk). ISSN 0362-4331. Besøkt 15. august 2017. 
  29. ^ Hudelson, R. (1980). Popper's critique of Marx. Philosophical Studies, 37(3), 259-270.
  30. ^ Roll-Hansen, Nils (1985). Ønsketenkning som vitenskap: Lysenkos innmarsj i sovjetisk biologi 1927-37. Oslo: Universitetsforlaget. ISBN 8200074390. 
  31. ^ Beyerstein, B. (1997). Alternative medicine: Where's the evidence?. Can J Public Health, 88(3), 149-50.
  32. ^ Durant, J. R. (1998). Alternative medicine: an attractive nuisance. Journal of clinical oncology, 16(1), 1-2.
  33. ^ Was Newton a scientist or a sorcerer?

Litteratur

[rediger | rediger kilde]
  • Derksen AA (1993). «The seven sins of pseudo-science». Journal of General Philosophy of Science. 24: 17–42. doi:10.1007/BF00769513. [død lenke]
  • Derksen A. A. (2001). «The seven strategies of the sophisticated pseudo-scientist: a look into Freud's rhetorical toolbox». J Gen Phil Sci. 32 (2): 329–350. doi:10.1023/A:1013100717113. 
  • Pratkanis, Anthony R (Juli–august 1995). «How to Sell a Pseudoscience». Skeptical Inquirer. 19 (4): 19–25. 
  • Shermer, M. (2002). Why people believe weird things: Pseudoscience, superstition, and other confusions of our time. Holt Paperbacks. ISBN 0805070893
  • Shermer, M. (2002). The Skeptic Encyclopedia of Pseudoscience. ABC-CLIO.

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]


Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Pseudovitenskap&oldid=23972153»