Pantelåner

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

En pantelåner er en person eller institusjon som låner ut penger mot at låneren fysisk overleverer eiendeler som sikkerhet for lånet. Juridisk kalles dette for håndpant. Låneren får kvittering for eiendelen som forblir i pantelånerens varetekt inntil lånet blir betalt tilbake.

Om lånet ikke betales tilbake som avtalt, kan pantelåneren selge panteobjektet over disk eller på auksjon.

Lån mot håndpant i løsøre, selv klesplagg, var svært vanlig tidligere. Etter hvert er blant annet smykker og gjenstander av gull og sølv kurante panteobjekter. Pantelånere holder som regel til i byer og kanskje spesielt havnebyer.

Historie[rediger | rediger kilde]

Den som var pengelens kunne løse problemet ved «å gå til onkel og stampe klokka» (eller bukse og sko). «Onkel» betyr pantelåner og «stampe» betyr pantsette.

Bare i Oslo fantes 11 pantelånskontor i 1912. Pantelånskontorene kom som en motvekt til private «lånehaier», som det var utallige av på 1800-tallet, og de var i sterk vekst fra slutten av århundret og utover på 1900-tallet.

I 1888 var pantelånsrenten i Oslo 2 prosent per måned. Minste pantelånsbeløp var 1 krone (et brød kostet ca. 15 øre, en liter melk ca. 5 øre) og minste rentebeløp var 10 øre.

Lånekontoret i Oslo, som kalles «Stampen», er den pantelånsvirksomheten som har eksistert lengst og den siste i sitt slag som fortsatt drives i Norge. Etter forskjellige oppkjøp og fusjoner eies virksomheten nå av Nordea.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]