David Andersen (gullsmed)
| David Andersen | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 25. mai 1843[1][2] Østre Toten[1] | ||
| Død | 3. aug. 1901[1] (58 år) Christiania[1] | ||
| Beskjeftigelse | Juveler[1] |
||
| Ektefelle | Sophia Gott | ||
| Far | Anders Svendsen Krabysanden | ||
| Mor | Margrethe Gulbransdatter Høvren | ||
| Barn | Arthur David-Andersen |
||
| Nasjonalitet | Norge |
||
| Gravlagt | Ullern kirkegård[3] |
||
David Andersen (født 25. mai 1843 i Østre Toten, død 2. august 1901) var en norsk gullsmed. Han vokste opp som husmannssønn. Etter læretid og arbeid som gullsmedsvenn reiste han utenlands for videre studier. Han startet sitt eget gullsmedverksted i Christiania i 1876.
Bedriften hadde en voldsomt rask vekst og ble et av de største gullsmedfirmaene i Norge.
David Andersen var en dyktig håndverker og en administrativ kraft. Firmaet var en foregangsbedrift i bruk av ny teknologi, moderne utstyr og gode arbeidsforhold.
Dette ble starten på gullsmedfirmaet David-Andersen AS, en familiebedrift i mange generasjoner.
Oppvekst og utdanning[rediger | rediger kilde]
David Andersen vokste opp på Krabysanden i Østre Toten. Han var sønn av husmann Anders Svendsen Krabysanden og Anne Margrethe Gulbrandsdatter Høvren.[4][5],[6]
Faren ville at han skulle bli skomaker, men David hadde andre planer. Etter folkeskolen på hjemstedet reiste han i 1859 til Christiania og begynte i lære ved Jacob Tostrups gullsmedverksted for utdanning i korpusarbeid. Deretter arbeidet han videre hos Tostrup som svenn inntil 1864.
Utenlandsstudier og arbeid[rediger | rediger kilde]
Han reiste i 1864 til Berlin for å lære mer. Etter to år dro han til Stockholm og arbeidet der og i Christiania for blant annet Jacob Tostrup. I 1869 fikk han et statsstipend og reiste til London for videre studier. I England drev han også import av norsk filigransølvvarer.
Familie[rediger | rediger kilde]
David Andersen giftet seg i London i 1873 med Sophia Gott (1847–1905) og fikk sitt første barn, Arthur, der i 1875. Året etter flyttet de til Christiania og fikk syv barn til: Alice, Alfred, Freddy, Oscar, Ethel, Harald og Wilfred.
Eget firma[rediger | rediger kilde]
Ved ankomst til Christiania løste David Andersen borgerbrev som gullsmed 29. mai, og han etablerte eget gullsmedfirma samme dag. Det var starten på bedriften som senere tok navnet David-Andersen.[7][8]
Han startet med to svenner i Kirkegaten 19. Bedriften vokste raskt, og i 1888 ble den flyttet til egen gård, Prinsens gate 12, som David Andersen hadde fått bygget. Der hadde han moderne, effektive maskiner og eget kraftverk for elektrisk lys, i en tid da dette var en ukjent luksus. I 1899 skjedde enda en flytting, til nok en gård han selv hadde fått bygget, Kirkegaten 17. Det var et monumentalt bygg i fem etasjer, en av byens største og mest moderne forretningsgårder. Det var nå 92 menn og 29 kvinner ansatt. Gården hadde sentralvarme, to heiser og eget elektrisitetsverk, som også forsynte andre gårder i nærheten med strøm. Ved århundreskiftet var firmaet et av landets største i gullsmedbransjen.[trenger referanse]
Firmaet deltok i mange store utstillinger i inn- og utland mellom 1880 og 1900, blant annet i Graz, Malmö, Nürnberg, Liverpool, Cork, København, Paris, Chicago, Antwerpen, San Francisco, Stockholm. Firmaet vant to Grand Prix, fem gullmedaljer, fem sølvmedaljer og fire æresdiplomer. Emaljearbeidene fikk ry som noe av det beste i samtiden.[trenger referanse]
Pionér[rediger | rediger kilde]
David Andersen satset på moderne, effektivt utstyr og nye metoder, bedre lokaler, gode arbeidsforhold og omsorg for arbeiderne. Han arbeidet for en pensjoneringsordning for fagarbeidere og tok initiativ til etablering av «Christiania-gullsmedenes pensjonskasse» i 1886, med betydelige bidrag fra ham selv. Han etablerte et stipendfond for ansatte i firmaet sitt.[9][10]
David Andersen hadde mange tillitsverv, blant annet som formann i Kristiania Guldsmedmestres faggruppe, medlem av representantskapene for Håndverks- og industriforeningen så vel som Den Norske Fællesforening for Håndværk og Industri. Han satt også i direksjonen for Håndverkernes Sparekasse. Han var medlem av Kristiania bystyre og formannskap.
David Andersen var Ridder av den svenske Vasaordenen.[trenger referanse]
Videreføring som familiebedrift[rediger | rediger kilde]
David Andersen døde 3. august 1901, bare 58 år gammel.[11]
Den eldste sønnen Arthur overtok ledelsen av bedriften sammen med sin bror Alfred. Arthur endret sitt etternavn til David-Andersen i 1905. Det ble også firmaets navn. I 1939 ble Arthur David-Andersen eneinnehaver. Bedriften var per 2023 fortsatt en familiebedrift, med femte generasjon som hovedeier.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ a b c d e Norsk biografisk leksikon, «David Andersen», besøkt 21. januar 2023[Hentet fra Wikidata]
- ^ Artists of the World Online, «David Andersen», AKL Online kunstner-ID 10081525[Hentet fra Wikidata]
- ^ Oslo kommune, «Begravde i Oslo: David Andersen», besøkt 21. januar 2023[Hentet fra Wikidata]
- ^ O.K A. Øverland: Juveler David Adersen, Biografisk skisse, S. & Jul Sørensens Bogtrykkeri, Kristiania 1901.
- ^ Jan-Eilert Jaatun: Gullsmed David Andersens slekt – Hans forfedre og ætlinger. Trykt som manuskript for slekten, Oslo 1976.
- ^ Jan-Lauritz Opstad: David Andersen, i Norsk biografisk leksikon (utgave 2004, inntatt i Store norske leksikon).
- ^ Sven Rygge, i David-Andersen 1874 – 1951 s 141 ff., Utgitt av firmaet til 75-årsjubileet, Oslo 1951.
- ^ Henrik Grosch i Aftenposten 18. september 1900.
- ^ Se ref 6 og ref 8. Henrik Grosch (grunnlegger av Kunstindustrimuseet i Kristiania og den første direktør) skrev en lang, rosende artikkel om David Andersens gjenstander på Verdensutstillingen i Paris 1900 og om Andersen og firmaets innsats i gullsmedfaget og framtidsrettede arbeidsforhold generelt.
- ^ Oslo Gullsmedlaug: Gullsmeder i Oslo i de siste hundre år, s. 8, Jubileumsbok, 1934.
- ^ Jan-Lauritz Opstad: David-Andersen – 100 år I norsk gullsmedkunst. Gullsmedkunst og stilhistorie 1876 – 1976, i kommisjon hos Kunstindustrimuseet i Oslo, Oslo 1976, ISBN 82-7165-003-3.