Pasta

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Tilberedelse av fersk pasta

Pasta er et næringsmiddelprodukt, som vanligvis er lagd av en deig av hvete (vanlig hvete eller durumhvete) vann og salt, men kan også være tilsatt andre ingredienser for å gi farge og smak til pastaen, eller andre egenskaper. Mest vanlig er det å tilsette egg.

Ordet pasta kommer fra latinsk / gresk språk (παστα) som betyr deig;

På italiensk brukes også ordet om små kaker.

Selv om mange forbinder pasta med Italia så har den røttene i den arabiske matkulturen før den spredde seg til Hellas (Makaronia) og deretter til Italia.

Produktet selges oftest i tørket tilstand, da med et vanninnhold på ca. 7 %, men kan også selges fersk.

Historie[rediger | rediger kilde]

Det er mange land som hevder at pasta stammer fra dem, og trolig har pasta oppstått flere steder i verden, uavhengig av hverandre. Kineserne spiste nudler så tidlig som 200 f.Kr. Noen kilder hevder at det var Marco Polo som brakte pastaen med seg fra Østen til Italia1200-tallet.[trenger referanse] Polo skrev om i sin beretning om kongeriket "Fansur" (trolig Pankur på øya Bangka i Indonesia) der det i følge Polo var et slags mel inne i store trær, og dette melet ble brukt til å lage pasta. De store trærne var trolig sagopalmen hvor man høster sago.[1]

Før pastaen ble korn spist enten som grøt eller som en slags korndeig, eller den ble stekt til brød dersom man hadde ovner eller ild til å steke brød. Pasta hadde den fordelen at den kunne spises uten at man hadde ovn eller nok ved. Pasta gir derfor høyere næringsverdi i forhold til arbeidsinnsatsen enn brød. Tørket pasta kan også oppbevares lenge dersom det holdes tørt.[trenger referanse] Den jødiske loveboken Talmud nevner på 500-tallet det som trolig er en form for tørket pasta. Tørr pasta ble trolig bragt til Italia og Sicillia av arabere (Sicilia var et arabisk kongedømme i tidlig middelalder). Tørket pasta lages av glutenrik durumhvete som trives godt på Sicilia og på 1100-tallet hadde pasta blitt en eksportartikkel. Araberne fant ut hvordan deig av durumhvete kan trekkes ut i tynne former slik at deigen tørker helt. Den arabiske lærde al-Idrisi ved hoffet på Sicilia skrev i 1154 at i byen «Trabia» laget de «en matvare av mel formet som snorer», og produksjonen var så stor at varene ble eksportert til europeiske og nordafrikanske byer.[1]

Det tidligste funnet i Europa er fra etruskerne. Utgravinger fra det 4. århundre f.Kr. i Italia viser at de spiste pasta. Nær landsbyen Lajia ved elven Huang He i Kina har man i arkeologiske utgravinger funnet pasta fra cirka år 2000 f.Kr.. Lajia ble i sin tid rammet av et jordskjelv etterfulgt av en flodbølge, men den pastaen som ble funnet her lå under en leirekrukke som lå opp ned, begravd i løss. Nudlene ble funnet av arkeologen Lu Houyuan, og de hadde en lengde på ca. en halv meter og en diameter på ca. 3 mm. De var lagd av hirse.

I utgravingene i Pompeii har man også funnet redskaper som trolig har vært brukt til å lage pasta, sammen med andre kinesiske redskaper[trenger referanse]. Handelen med Kina gikk via silkeveien, som ble forlenget til Roma i år 30 f.Kr.. Dette taler imot at Marco Polo bragte pastaen til Italia, selv om han trolig tok med seg nye oppskrifter fra Kina.[trenger referanse]

Thomas Jefferson, USAs tredje president, var også oppfinner, og bragte den første makaroni-maskinen til USA i 1789, da han kom hjem etter en periode som ambassadør i Frankrike.[trenger referanse]

På Sicillia ble det laget pasta lenge før Marco Polo. Sicillianerne laget ofte en slags gnocchi, en type fersk og lite holdbar pasta av fint hvetemel og egg.[1]

Pasta-varianter[rediger | rediger kilde]

Hovedingrediensen i pasta etter italiensk tradisjon er durumhvete, som gir pastaen et høyt innhold av protein og karbohydrater, og et lavt innhold av stivelse. Den bidrar også til at pastaen ikke klebrer etter koking.

I Østen brukes mye nudler, der deigen kan lages av både hvete, mais, ris og bønner. Pasta kan også lages av spelt, eller bokhvete som f.eks. Pizzoccheri. Det finnes ulike finhetsgrader på pasta, fra finmalt mel til grovmalt og helkorn.

I tillegg finnes pasta i ulike varianter som:

  • fersk eller tørket
  • fylt eller ikke fylt
  • farget eller ikke farget (brukes ofte grønnsaker til farging)

I noen tilfeller kan pastadeigen også tilsettes B-vitamin, jern eller proteiner.

Pasta og matlaging[rediger | rediger kilde]

Pasta brukes svært mye i store deler av verden, blant annet fordi den er lett å tilberede, og at den er svært variert i form og farge, og dermed anvendelsesområder.

Kritikken mot pastaen er at den har høyt innhold av karbohydrater, dvs høy glykemisk indeks.

Pasta kokes gjerne al dente («til/for tannen»), dvs. at pastaen skal gjøre litt motstand når den tygges.

Bilder[rediger | rediger kilde]

Bilder av forskjellige pastatyper med italienske navn. Klikk på bildene for å se dem i full størrelse.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b c «Pasta arrabbiata». Morgenbladet. 12. august 2016. s. 50. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Foodlogo2.svg KokebokaWikibøker: Koke pasta – oppskrift