Grøt

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Risengrynsgrøt
William Hemsley (1893)

Grøt eller graut fra norrønt grautr (av germansk grauta i betydningen grovmalt, grovkornet, beslektet med engelsk great i betydningen «stor», av «grovkornet»[1][2] og «grjot» og «gryte»[3]) er en tyktflytende matrett laget av gryn, mel eller ris og væske, vanligvis melk eller vann.[4]

Melketilsatt grøt serveres som oftest varm, men på slutten av 2010-tallet ble det en mattrend å lage såkalt «kjøleskapsgrøt» som spises kald.[5][6]

Grøtmelet inneholder stivelse, slik at koking over tid fører til at massen tykner. Brukes for lite væske, får man pudding.

Grøt kan også lages av frukt eller bær («rødgrøt»), tyknet med potetmeljevning eller maisenna. Rødgrøt serveres varm eller kald, med melk eller fløte til.

Borgartings kristenrett skriver om tillatt helligdagsarbeid: «Grøt kan en koke enten det er helg eller søkn, for den er så hellig at ingen skal bøte for å gjøre det.»[7]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Falk, Hjalmar (1903). Etymologisk Ordbog over det norske og det danske Sprog. Kristiania: Aschehoug. s. 255. 
  2. ^ Moberg, John (1938-2010) (1989). Graut. Oslo: Samlaget. s. 11-12. ISBN 8252134416. 
  3. ^ Bjorvand, Harald og Lindeman, Fredrik Otto (2000). «Våre arveord : etymologisk ordbok - Nasjonalbiblioteket». www.nb.no. Novus Forlag/Instituttet for sammenlignende kulturforskning. s. 320–322. Besøkt 10. januar 2021. 
  4. ^ «grøt». Store norske leksikon (norsk). 24. april 2018. Besøkt 18. august 2018. 
  5. ^ Netgen. «Kjøleskapsgrøt med chiafrø». Melk (norsk). Besøkt 10. januar 2021. 
  6. ^ «Kjøleskapsgrøt». www.matprat.no (norsk). Besøkt 10. januar 2021. 
  7. ^ Emblem, Libæk, Stenersen: Norge 1 (s. 62), forlaget Cappelen, ISBN: 82-02-14174-5