Spelt

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Spelt
Nomenklatur
Triticum spelta
L.
Klassifikasjon
RikePlanter
DivisjonDekkfrøete planter
KlasseEnfrøbladete planter
OrdenGrasordenen
FamilieGrasfamilien
SlektHveteslekta
Økologi
Habitat: terrestrisk
Utbredelse: opprinnelig fra Midtøsten

Spelt eller dinkel (Triticum spelta) er en kornart i hveteslekten av grasfamilien, nært beslektet med hvete. Man anser den i dag for å være en hybrid mellom urhvetesortene emmer (Triticum dicoccon) og einkorn (Triticum monococcum).

Spelt har sin opprinnelse i Midtøsten. Spelt var tidligere en svært viktig kornsort, og har vært dyrket i Norden i mer enn 4500 år. Spelten tapte etterhvert terreng til den mer kostnadseffektive hveten, som normalt gir tre til fire ganger mer korn per m² enn spelt. Spelt regnes som en av de opprinnelige kornartene og regnes derfor som mindre foredlet enn dagens moderne hvetesorter. Det er stor variasjon mellom de enkelte speltsortene. Foredling av enkelte speltsorter og kryssing med moderne hvetesorter har økt avlingspotensialet, men også gjort disse sortene mere lik dagens hvetesorter. Sorter som Schwabenspelz, Alkor og Hubel er foredlete speltsorter mens sortene Oberkulmer Rotkorn og Ebners Rotkorn er opprinnelige, uforedlete sorter.[1] Oberkulmer Rotkorn og Ebners Rotkorn siste er sortene som dyrkes i Norge i dag.

Spelt skiller seg fra hvete ved at strået er lengre og at aksspindelen bryter sammen ved tresking. Agnene holder kornene sammen i småaks slik at spelt må avskalles for å kunne males.

Spelt er noe mer hardfør enn hvete. Den gir betydelig mindre avling (rundt 30 prosent) av hva moderne hvetesorter gir. Spelten er derfor mer nøysom og klarer seg bedre på mindre næring og er derfor godt egnet til økologisk dyrking.

Spelt har et høyere proteininnhold enn vanlig hvete. Det påstås også at spelt har høyere innhold av sporstoffene magnesium, sink, jern og kobber. Helsedirektoratet skriver via matportalen.no: «Analyser som sammenligner næringsinnholdet av spelt med vanlig hvete gir foreløpig ikke noe klart svar på om spelt har et bedre næringsinnhold enn vanlig hvete. Noen analyser viser høyere innhold av visse mikronæringsstoffer i spelt, som for eksempel jern, sink og kobber, men forskjellene er ikke store og heller ikke gjennomgående i alle analyser. Næringsinnholdet i det ferdige melet er avhengig av mange faktorer, som for eksempel værforhold, dyrkingsmåte, malemetode og hvor grovt melet er. Valg av hvetesort er mindre utslagsgivende.»[2]

Spelt inneholder gluten, som vanlig hvete, og kan derfor ikke spises av folk med cøliaki. Proteinsammensetningen skiller seg fra vanlig hvete, og spelt kan derfor i noen tilfeller spises av folk med hveteintoleranse.

Speltmel har litt andre bakeegenskaper enn hvetemel. Speltmel tåler litt mindre elting enn hvetemel, og det er også litt annen vannløselighet for speltmel. Ettersom spelt tar opp væsken senere enn hvete, må man ha litt mer klissete deig når man baker med speltmel.[3]

  • Speltkorn (figur C og D) framstilt i tysk flora fra 1885)
    Speltkorn (figur C og D) framstilt i tysk flora fra 1885)
  • Grønne, umodne aks av spelt
    Grønne, umodne aks av spelt

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Spelt». Opplysningskontoret for brød og korn. Besøkt 8. februar 2012. 
  2. ^ «Hvorfor finner jeg ikke spelt i Matvaretabellen, og er speltmel sunnere enn annet mel?». Helsedirektoratet. 30. august 2011. Arkivert fra originalen 21. januar 2012. Besøkt 8. februar 2012. 
  3. ^ «Bake med speltmel • Temaside og oppskrifter fra brodogkorn.no». Opplysningskontoret for brød og korn. Besøkt 30. august 2022. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Spelt&oldid=24224016»