Salomos ordspråk

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra Ordspråkene)
Hopp til navigering Hopp til søk
Jødisk bokrull med Salomos ordspråk
Utdrag fra Ordspråkene vist på den amerikanske flyplassen i Portland, Maine.

Salomos ordspråk (hebraisk: משליMíšlê (Šĕlōmô), «Ordspråk (fra Salomo)») er en av visdomsbøkene i Den hebraiske Bibelen og Det gamle testamentet.[1] Da boken ble oversatt til gresk og latin, fikk tittelen ulike former: i greske Septuaginta ble det Παροιμίαι, Paroimiai («Ordspråkene»); i den latinske bibelen Vulgata ble tittelen Proverbia.

Boka samler israelittenes fond av folkelige visdom. I boken oppføres Salomo, Agur og Lemuel som forfattere. Samlingen har neppe noen direkte tilknytning til kong Salomo, men han kan ha vært en velynder av slik dikting.[2] Den inneholder vektige uttalelser av forskjellig art, også flere moralske oppfordringer og advarsler. Innimellom kommer visdomstaler og visdomsord, og hele boken slutter med «Diktet om den gode hustru». Dette diktet er akrostisk, som en poetisk lek, hvor det er delt inn i korte avsnitt som hver begynner på én av bokstavene i det hebraiske alfabetet.

Ordspråkene er ikke kun en antologi, men en «samling av samlinger» knyttet til et livsmønster som varte i mer enn et millennium.[3] Den er et eksempel på bibelsk visdom og stiller spørsmål om verdier, moralsk oppførsel, meningen med livet og riktig oppførsel.[4] Det gjentatte tema er «frykten for Gud (i betydningen underkaste seg Guds vilje) er begynnelsen på visdom».[5] Visdom lovprises for hennes rolle i skapelsen; Gud ervervet seg henne framfor alt annet, og gjennom henne befalte han kaos; og siden mennesker har liv og velstand ved å tilpasse seg skapelsens orden, å søke visdom er det vesentlige og målet for religiøst liv.[6]

Struktur[rediger | rediger kilde]

Veggmaleri med emne fra Salomos ordspråk i det gamle rådhus i Göttingen, Niedersachsen.

Overskriftene deler samlingene inn som følgende:

  • Ordspråk 1–9: «Ordspråk fra Salomo, sønn av David og konge i Israel»
  • Ordspråk 10–22:16: «Ordspråk fra Salomo»
  • Ordspråk 22:17–24:22: «De vises ord»
  • Ordspråk 24:23–34: «Flere ord fra de vise»
  • Ordspråk 25–29: «Ordspråk samlet på Hiskias tid»
  • Ordspråk 30: «Agurs visdomsord»
  • Ordspråk 31:1–9: «Den gode kongen: Ord fra kong Lemuel, lærdom hans mor ga ham»
  • Ordspråk 31:10–31: «En dyktig kone».[7]

Innhold[rediger | rediger kilde]

«En vakker kvinne uten vett er som en gullring i et grisetryne.» (11:22)

«Ordspråk» kan oversettes til det hebraiske ordet mashal, men dette har en bredere rekke av meningsinnhold enn hva det norske ordet har. Norsk ordspråk betyr «fast vending som uttrykker en allmenn erfaring eller leveregel».[8] Som sådan består rundt halvparten av boken av «faste vendinger», mens den andre halvparten består av lengre poetiske enheter av ulik typer. Disse omfatter blant annet «instruksjoner» formulert som råd fra en lærer eller foreldre til en elev eller barn.[9]

Den første seksjonen (kapitlene 1–9) består av en innledende invitasjon til en ung mann til å følge et kurs i visdom, ti instruksjoner», og fem dikt om en personifisert kvinnelig Visdom.[10] Ordspråkene 10:1–22:16, med 375 uttrykk, består av to deler, den første består av en vismann og en tåpe (eller en rettskaffen og en slem), den andre tar opp klok og tåpelig tale.[11] Kapitlene 25–29, tilskrevet den redaksjonelle aktiviteten til «mennene til Hiskia», kontrasterer den rettskafne og den slemme, og bringer på banen emner om fattig og rik.[12] Kapitlene 30:1–4, «Agurs visdomsord» introduserer skapelsen, guddommelig makt, og menneskelig uvitenhet.[13]

Komposisjon[rediger | rediger kilde]

«Gi til den vise, så blir han visere! Lær den rettferdige, så øker han sin lærdom.» (9:9)

Salomo skriver Ordtakene, illustrasjon av Gustave Doré.

Det er umulig å datere boken nøyaktig. Tilskrivingen til Salomo i 1:1, gjentas i 10:1 og 25:1, men er mer en merking av materialet enn henvisning til forfatterskap.[14] Boken er en antologi bestående av fem adskilte enheter. Det første, kapitlene 1–9, er antagelig de siste som ble skrevet, enten i den persiske eller hellenistiske perioden. Denne seksjonen har paralleller til eldre litterære tekster i kileskrift.[15]

Den andre, kapitlene 10–22:16, har overskriften «Ordspråk fra Salomo», noe som antagelig årsak til at boken i det hele tatt ble tatt med i den bibelske kanon. Sammen med 25-29 er denne delen antagelig den eldste ved at den forutsetter at kongedømmet består. Den kan være blitt til så tidlig som på 700-tallet f.Kr., det vil si et par hundre år etter at kong Salomo var død.[2] Da er det antagelig samlinger av ordspråk som har vært i allmenn bruk i et par århundrer, muligens også eldre. Et anheng i 22:17-24:22 hvor avsnittet 22:17-23:12, «De vises ord», viser direkte litterære lån fra den egyptiske visdomsbok som tilskrives Amenemope fra 21. dynasti, kalt for «Amenemopes instruksjoner».[16] Her kommer den internasjonale sammenhengen i visdomsdiktningen tydelig fram,[2] og kan ha nådd den hebraiske forfatteren(e) gjennom en arameisk oversettelse.

Kapittel 24:23 begynner en ny seksjon og kilde med en opplysning. «Flere ord fra de vise». Den neste seksjonen ved kapittel 25:1 har en overskrift som informerer at de følge ordspråkene ble nedskrevet av «Ordspråk samlet på Hiskias tid», indikerer at pålydende var samlet under styret til kong Hiskia av Juda, det vil si på slutten av 700-tallet f.Kr. Kapitlene 30 og 31 med overskriftene «Agurs visdomsord», «Ord fra kong Lemuel» og «En dyktig kone», er en rekke tillegg, ganske forskjellig i stil og vektlegging enn de tidligere kapitlene.[17]

Visdomslitteratur som litterær sjanger var utbredt over hele Midtøsten og Levanten i oldtiden, og lese ordspråk med eksempler er avdekket fra faraoenes Egypt og Mesopotamia. De avslører en felles enhet som ble delt internasjonalt.[18] Visdomslitteraturen i Israel kan ha blitt utviklet i familien, ved det kongelige hoff og i hus dedikert læring og undervisning,[19] men det overveldende inntrykket er instruksjoner innenfor familien i små landsbyer.[20]

Rådene er praktiske og nøkterne, og den visdommen som det stadig henvises til, har hovedsakelig dagligdags uttrykk. De dekker også det etiske felt hvor visdom og en forsiktig og fornuftig livsførsel er likestilt. De er preget av dominerende religiøse synspunkter. Forestillinger om gjengjeldelse og belønning har en sentral plass. Ordspråkene er opptatt av familieetikken, som er streng, patriarkalsk og sterkt preget av Jahve-religionen og et utpreget nasjonalreligiøs fokus.[21]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Berlin (2011), s. 588.
  2. ^ a b c Beyer (1971), s. 176
  3. ^ Clements (2003), s. 438.
  4. ^ Alter (2010), s. xiii–xvii.
  5. ^ Longman & Garland (2009).
  6. ^ Boccaccini (2002), s. 106.
  7. ^ Perdue (2012), s. x–xi.
  8. ^ «ordspråk», Bokmålsordboka
  9. ^ Farmer (1991), s. 17–20.
  10. ^ Perdue (2007), s. 48.
  11. ^ Perdue (2007), s. 58.
  12. ^ Perdue (2007), s. 67.
  13. ^ Perdue (2007), s. 68.
  14. ^ Farmer (1991), s. 25
  15. ^ Rogers, Robert William (1912): «8. Fragment of Wisdom Literature», Cuneiform parallels to the Old Testament, 1. utg., New York: Eaton and Mains.
  16. ^ Proverbs of Amenemope, Perankhgroup
  17. ^ Alter (2010), s. 183–185.
  18. ^ Smothers (2000), s. 167–168, 174.
  19. ^ Tucker (2000), s. 163–166.
  20. ^ Crenshaw (2000), s. 217.
  21. ^ Beyer (1971), s. 176-177

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]