Tanákh

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Denne artikkelen handler om Tanákh hovedsakelig sett fra et jødisk perspektiv. For behandling av de hebraiske skriftene i et kristent perspektiv, se Det gamle testamente.

En bokrull med Tanákh

Tanákh (hebraisk: תנך) er det mest brukte jødiske navnet for Den hebraiske Bibelen.[1] Tanákh svarer i hovedtrekk til det kristne Det gamle testamente, men med ulik rekkefølge av bøkene, noe ulik versnummerering (særlig i Salmenes bok) og en tildels vesentlig ulik fortolkningshistorie. Tanákh er i seg selv et akronym for de tre hoveddelene av den jødiske Bibelen: Torá (Loven, Mosebøkene) - Nebiím (Profetene) - Ketubím (Skriftene). Formen for framstillingen som er autoritativ for rabbanittisk jødedom er kjent som den masoretiske bibelteksten (MT, ; fra hebraisk masora, «tradisjon»), og er inndelt i 24 bøker mens de protestantiske bibeloversettelsene deler inn det samme materialet i 39 bøker.

Moderne forskere som søker å forstå historien til Den hebraiske Bibelen benytter en rekke av kilder, i tillegg til den masoretiske teksten.[2] Blant disse kildene er tidlige oversettelser, som den greske Septuaginta og den gammelsyriske Peshitta, foruten den samaritanske Pentateuch, dødehavsrullene og sitater fra rabbanittiske manuskripter. Mange av disse kildene kan være eldre enn den masoretiske teksten og skiller seg fra den.[3] Disse forskjellene har gitt vekst til teorien om at enda en annen tekst, en Urtekst av Den hebraiske Bibelen, en tekst som en gang eksisterte og som er kilden til de versjoner som eksisterer i dag.[4] Direkte påvisning av en slik tekst har aldri blitt funnet, og av de tre kjente versjonene (den gresk Septuaginta, den masoretiske teksten, samaritanske Pentateuch) er det nærmeste til Urteksten er ennå ikke fullt avklart.[5]

Synonym: Miqrá (hebraisk מקרא)

Hebraiske begreper[rediger | rediger kilde]

I jødedommen kalles Den hebraiske bibelen for Tanakh (תנ"ך), en sammensetning av navnene for de tre delene:

  • Torá [תורה] («Loven»; også kalt Læren eller Instruksjonen)
  • Nebiim [נביאים] («Profetene»)
  • Ketubim [כתובים] («Skriftene» eller «Helligskriftene»)

Både inndelingen og rekkefølgen er annerledes enn i den kristne versjonen, men innholdet er i all hovedsak det samme som i den versjonen som brukes av protestantiske kirker.

Etiopiske jøder aksepterer også de deuterokanoniske bøker som del av den jødiske bibelen.

200-tallet f.Kr. gjorde jødiske lærde en oversettelse av Mosebøkene til gresk, kjent som Septuaginta. Septuaginta ble senere utvidet til også å omfatte de øvrige deler av den hebraiske bibelen og de deuterokanoniske bøker, og er rettesnor både for den katolske og den ortodokse versjonen.

Inndelingen av Tanakh[rediger | rediger kilde]

(Rekkefølge etter jødisk tradisjon) For å se rekkefølge etter kristen tradisjon se artikkelen: Det gamle testamente

  1. Torá
    1. Første Mosebok
    2. Andre Mosebok
    3. Tredje Mosebok
    4. Fjerde Mosebok
    5. Femte Mosebok
  2. Nebiim (Profetene)
    1. Nebiim risjonim (De tidlige profetene)
      1. Josva
      2. Dommerne
      3. Samuel
        1. Første Samuelsbok
        2. Andre Samuelsbok
      4. Kongene
        1. Første Kongebok
        2. Andre Kongebok
    2. Nebiim aharonim (De senere profetene)
      1. Jesaja
      2. Jeremia
      3. Esekiel
      4. Teré asár (De tolv (mindre profetene))
        1. Hosea
        2. Joel
        3. Amos
        4. Obadja
        5. Jona
        6. Mika
        7. Nahum
        8. Habakkuk
        9. Sefanja
        10. Haggai
        11. Sakarja
        12. Malaki
  3. Ketubim (Skriftene)
    1. Salmenes bok
    2. Salomos ordspråk
    3. Job
    4. Megillot (Skriftrullene)
      1. Høysangen
      2. Rut
      3. Klagesangene
      4. Forkynneren
      5. Ester
    5. Daniel
    6. Esra–Nehemja:
      1. Esra
      2. Nehemja
    7. Krønikebøkene:
      1. Første Krønikebok
      2. Andre Krønikebok

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Tanach», Random House Webster's Unabridged Dictionary.
  2. ^ «Scholars seek Hebrew Bible's original text – but was there one?», Jewish Telegraphic Agency.
  3. ^ «Controversy lurks as scholars try to work out Bible's original text», The Times of Israel.
  4. ^ Seeligmann, Isaac Leo; Hanhart, Robert; Spieckermann, Hermann (2004): The Septuagint Version of Isaiah and Cognate Studies, Tübingen, s. 33-34.
  5. ^ Shanks, Herschel (4. august 1992): Understanding the Dead Sea Scrolls, 1. utg., Random House, ISBN 978-0679414483, s. 336.